Kommentar

«Elitestudium» på HF-fakultene: en nødvendig følge av utdanningsinflasjonen

I Norge er en humanistisk utdanning nærmest for en lavstatusutdanning å regne, skriver Pål Mykkeltveit.

Bilde: Wikipedia

Innføringen av såkalte honours-program på humaniorafakultetene er et godt tiltak, men det beste hadde vært om man skjerpet kravene til alle studentene.

En humanistisk utdannelse burde egentlig ha vært en gyllen inngangsbillett til arbeidslivet. Ikke fordi du nødvendigvis lærer noe som faktisk kan være nyttig i en jobb der, men fordi det signaliserer at du er ganske smart. Du har gjerne fordypet deg i komplekse filosofiske argumenter eller lært deg et sært fremmedspråk, noe de færreste andre har gjort. I Storbritannia og andre land blir slike folk satt til å gjøre en lang rekke jobber, for eksempel i finansbransjen (Det skal riktignok sies at det da gjerne har mere å si hvor du har studert enn hva du har studert).

Men i Norge er en humanistisk utdanning nærmest for en lavstatusutdanning å regne. Med en slik bakgrunn blir du ikke tatt på alvor i arbeidslivet. I tillegg til mangelen på relevante jobber er en grunn til dette at hvem som helst kommer inn på studiene. Studentmassen er derfor delt mellom de som er flinke og de som bare er sånn passe interessert i faget de har valgt. Universitetet blir en oppsamlingsplass for unge voksne som ikke vet hvem de er og ikke har funnet noe bedre sted å gjøre av seg.

Burde skjerpe kravene

Derfor har jeg tidligere prøvd å argumentere for at løsningen på problemet er å gjøre humaniora-utdannelser mer eksklusive og elitistiske. Det må stilles høyere krav til studentene, for eksempel ved å kreve at man lærer seg et andre fremmedspråk i løpet av studietiden. En filosof eller litteraturviter som har brukt fem år på studiene, men ikke har lært seg hverken tysk eller fransk, er egentlig en nokså stusselig figur. På HF er det i realiteten ingen grense for hvor mye du kan jobbe og hvor mange bøker du kan lese, og likevel føle at du bare har innsikt i en flik av det du burde kunne. Hvis du kun har lest pensum, og ikke har en oppslukende interesse for faget også på fritiden, lærer du i realiteten ikke så mye. Opp gjennom årene har jeg hørt flere professorer klage i fortrolighet over hvor dumme og uinteresserte studentene deres er. Dersom man hadde hevet kravene og kuttet ned på antall plasser, ville det blitt atskillig mer prestisje involvert i fagene. Studentene ville ha stilt sterkere på arbeidsmarkedet.

Tar grep

Det viser seg nå at jeg hadde rett i at situasjonen ikke var holdbar. Universitetene har begynt å ta grep. Dessverre kommer det ikke til noen generell skjerping av kravene til studentene, men ved Universitetet i Oslo har man bestemt seg for å opprette et eget tilbud til de flinkeste av dem. Fra neste høst innføres det såkalte honours-program, ett for naturvitenskap og ett for humaniora. Det er dog ikke all verden det er snakk om. Programmet består bare av 30 ekstra studiepoeng i løpet av en treårig bachelor. I forrige uke kom nyheten om at HF-fakultetet ved Universitetet i Bergen vurdere å gjøre det samme.

Kritikere av initiativet har rett i at dette til en viss grad vil gå utover de «vanlige» eller «svake» studentene. Det vil føre til et a- og et b-lag. Selv om det ikke nødvendigvis vil føre til at det brukes mindre penger på b-laget enn tidligere, er det for eksempel lett å se for seg at deltakelse på honours-programmet etter hvert vil bli et must for å ha sjanse på en forskerkarriere. B-lagets verdi på arbeidsmarkedet vil bli ytterligere svekket.

Ikke ideelt

Imidlertid er det slik at samfunnet har bruk for middelmådige ingeniører og sykepleiere, men det er vanskelig å se hva en middelmådig filosof skal brukes til. I denne saken står samfunnets, fagmiljøenes og de engasjerte studentenes interesser opp mot interessene til den stadig ekspanderende massen av passelig interesserte studenter. Det aller beste hadde selvsagt vært om færre studerte på HF, slik at man slapp å lage slike inndelinger mellom studentene.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden