Om Grunnlovens §2, liberal elitisme og dyp populisme

Martin Luther var med sin Bibel til folket og rabiate utfall mot paven en dyp populist. Dessuten gjennomskuet han godhetstyranniet.

Publisert Sist oppdatert

«Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.» Etter siste revisjon er dette første setning i Grunnlovens §2. Ordet «forblir» er et ekko fra teksten i 1814, og nå har vi fått «arv» i tillegg. Her uttrykkes en sterk verdimessig konservatisme. Det handler om nasjonal forvaltning av felleseuropeiske – ikke allmennmenneskelige – tradisjoner. Paragrafen skal være et fyrtårn i den flerkulturelle tåken, men hvilket budskap er det som blinker i dag?

Stortinget gjorde rett i å markere at verdisfærene er atskilte. Smak på alternativet «Verdigrunnlaget forblir vår kristne humanisme.» Det blir opplagt feil, siden humanisme  vanligvis blir forstått som en ikke-religiøs orientering. Riktignok har vi tusen års kristendom i landet, men §2 må vel tolkes i lys av §4: «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.»

Det hevdes fra troverdig hold at kong Harald personlig ønsket å fastholde monarkens bekjennelsesplikt. Det gjorde han rett i. Hvis monarkiet ikke verner om nasjonale tradisjoner, er det poengløst.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her