Om Grunnlovens §2, liberal elitisme og dyp populisme

Martin Luther var med sin Bibel til folket og rabiate utfall mot paven en dyp populist. Dessuten gjennomskuet han godhetstyranniet.

Publisert   Sist oppdatert

«Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.» Etter siste revisjon er dette første setning i Grunnlovens §2. Ordet «forblir» er et ekko fra teksten i 1814, og nå har vi fått «arv» i tillegg. Her uttrykkes en sterk verdimessig konservatisme. Det handler om nasjonal forvaltning av felleseuropeiske – ikke allmennmenneskelige – tradisjoner. Paragrafen skal være et fyrtårn i den flerkulturelle tåken, men hvilket budskap er det som blinker i dag?

Stortinget gjorde rett i å markere at verdisfærene er atskilte. Smak på alternativet «Verdigrunnlaget forblir vår kristne humanisme.» Det blir opplagt feil, siden humanisme  vanligvis blir forstått som en ikke-religiøs orientering. Riktignok har vi tusen års kristendom i landet, men §2 må vel tolkes i lys av §4: «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.»

Det hevdes fra troverdig hold at kong Harald personlig ønsket å fastholde monarkens bekjennelsesplikt. Det gjorde han rett i. Hvis monarkiet ikke verner om nasjonale tradisjoner, er det poengløst.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her