Debatt

En av fire tror teknologi kan fatte bedre beslutninger enn mennesker

Bilde: Pixabay

Vil fremtidens valgkamper bestå av skjermer som snakker med hverandre? Av maskiner som fôres med de ulike partienes program for å løse ulike dilemmaer?

Nylig fanget en undersøkelse publisert på World Economic Forum min interesse.

I undersøkelsen stilles det en rekke spørsmål innen området kunstig kntelligens relatert til hvordan ny teknologi påvirker arbeidslivet og samfunnet. Det spørres om digital modenhet i utdanningssystem og på arbeidsplassen, behov for politisk styrt regulering av teknologiutvikling og om teknologien påvirker våre sosiale liv negativt. Spørsmålene er relevante og ble stilt til innbyggere i åtte EU-land.

Spesielt et av spørsmålene ga et oppsiktsvekkende resultat. Jeg undrer meg over hvor reelle resultatene er, ettersom antall respondenter (2576) muligens gjør konklusjonene noe tynne. Likevel gir det en god anledning til å fundere litt over fremtiden og hvordan selve demokratiet kan bli satt på prøve i møte med kunstig intelligens.

På spørsmål om man ønsket at kunstig intelligens skulle ta politiske beslutninger fremfor faktiske politikere svarte 25% bekreftende. Altså svarer ¼ av respondentene at de stoler mer på at teknologi fatter riktige politiske beslutninger enn mennesker. Det er gode grunner til å spørre hvorfor, all den tid teknologien ikke er intelligent slik vi forstår intelligens.

Resultatet er oppsiktsvekkende ikke først og fremst fordi tallet viser at mange har sviktende tillit til demokratiet. Tidligere undersøkelser og erfaringer fra ulike valg har vist en fallende tiltro til den politiske eliten. Tilliten til politiske styresett har svingt gjennom årenes løp, og kan i seg selv sees på som normale variasjoner.

Det nye er at teknologi seiler opp som mer tillitsvekkende – den digitale tilliten er sterk. Hvilke grunner har vi til å stole slik på den?

Kunstig intelligens brukes i dag i blant annet til ansiktsgjenkjenning, talegjenkjenning, bildegjenkjenning og som beslutningsstøttesystemer innen juss, helse og forsikring. Det brukes til å vurdere jobbsøkere i ansettelsesprosesser. I alle disse systemene har det blitt avdekket at vi ikke kan stole på at systemet i seg selv tar fordomsfrie beslutninger. Logikken i løsningene er slik at læring skjer på eksisterende data. Disse er som oftest skjeve i en eller annen retning. Beslutningene blir derfor verken rettferdige eller riktige og det er behov for mennesker som kan overvåke de ulike utfallene systemene produserer.

Nylig ble Googles nyopprettede eksterne etiske råd lagt ned, etter en drøy uke i drift. Rådet var ment å skulle overvåke Googles egen utvikling av kunstig intelligens, i kjølvannet av Googles upopulære deltakelse i utvikling av militære droner gjennom Google Project Maven

Imidlertid viste det seg at et av medlemmene var direktør for “The Heritage Foundation”, en konservativ organisasjon med til dels kontroversielle holdninger rundt klimaforandringer, immigrasjon og spesielt rundt homofiles rettigheter.

Rådet ble utsatt for massiv motbør i sosiale medier og også internt i Google, og ble altså lagt ned over natten med uttalelse fra Google om at rådet ikke ser ut til å kunne gjøre den jobben som var tiltenkt.

Å overvåke og regulere teknologiutviklingen krever at menneskene som gjør det er nokså uangripelige når det kommer til sine private liv og holdninger. Det virker åpenbart at man ikke velger de mest kontroversielle kandidatene til å delta, men likevel viser Google-tilfellet at det lett kan bli komplisert.

Vi vet at menneskelige fordommer manifesterer seg som fordommer i algoritmene i teknologien og ofte forsterkes når systemene skaleres opp i store volum.

Truer demokratiet

Hvordan truer så dette demokratiet?

Potensielt kan teknologi bli skikkelig intelligent. Teoretisk sett kan den erstatte de beslutningene våre politikere må ta. Allerede i dag fungerer teknologien beslutningsstøtte. Analyse av store datamengder kan gi bedre innsikt og grunnlag for å velge et alternativ over et annet.

IBM har gjennom “Project Debater” utviklet et avansert system basert på kunstig intelligens som er i stand til å bygge overbevisende argumenter og å ta velinformerte beslutninger. Formålet er i utgangspunktet ideelt – her kan man få hjelp til å bli en bedre debattant. Teknologien mangler fortsatt en del på å likne den menneskelige hjernen, men det skjer store og raske fremskritt. Dette systemet går langt i å bygge opp rasjonelle og fornuftige argumenter, forstå sin motpart og drive en samtale.

Vil valgkamper i fremtiden bestå av skjermer som snakker med hverandre, maskiner som fôres med de ulike partienes partiprogram og gis ulike dilemmaer? Det vet vi ennå ikke, men det vi vet, er at det er altfor tidlig å tro at teknologi kan gjøre dette nå. Vi må følge utviklingen tett – også i fremtiden vil menneskelige vurderinger være helt avgjørende.

Dermed gjør vi trolig en viktigere jobb ved at sikre at vårt demokratiske styresystem opprettholdes som et eget troverdig organ. Politikere og beslutningstakere bør med fordel jevnlig vurdere om de bygger tillit eller river den ned med sine handlinger. #metoo, justisministre i omløp og manglende innsyn i politiske partiers bruk av skattekroner er bare noen eksempler på at det er nødvendig.

Norge nyter godt av at folket har stor tillit til demokratiet. Men ingenting varer evig.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden