Nyhet

En byggeskandale i emning

8. mars ble Olemic Thommessen den første stortingspresident som har trukket seg fra sitt verv. Men Minervas gjennomgang av byggesaken viser at de fleste problematiske avgjørelsene er tatt av andre.

Bilde: Stortinget (CC BY-NC-ND 2.0)

Da Olemic Thommessen svingte klubben som stortingspresident for første gang, var de fleste problematiske avgjørelsene i byggeskandalen allerede tatt.

Torsdag 8. mars ble Olemic Thommessen den første stortingspresident i norsk politisk historie som trakk seg fra sitt verv.

Stortinget har vært byggherre for et prosjekt som har vokst fra 70 til 2300 millioner kroner over en seksårsperiode. Thommessen har hatt ansvaret for prosjektet siden 2013, men flere av de mest kritiske avgjørelsene er tatt før hans tid. Skal vi forstå hvorfor og hvordan må vi først spole seks og et halvt år tilbake i tid.

Sikkerhet i sentrum

Klokken 15.25 den 22. juli 2011 svinger en Volkswagen Crafter uforhindret inn på Einar Gerhardsens plass i Grubbegata utenfor regjeringsbygningen i sentrum av Oslo. I bilen sitter terroristen og bomben som påfører Norge landets største nasjonale traume siden andre verdenskrig.

Utredningen i etterkant viste alvorlige brister i sikringen av offentlige bygninger og handlingslammelse når det kom til å agere på identifiserbare trusler. Den klare sikkerhetsanbefalingen hadde i mange år vært å stenge Grubbegata. Likevel var ingenting gjort.  

Et par måneder før 22. juli hadde Stortinget i april 2011 vedtatt å igangsette det man da antok skulle bli et enkelt oppussingsprosjekt av Stortingets lokaler i Prinsensgate 26.

Prosjektet vokser

Syv måneder etter terrorhandlingen når bølgene fram til byggeprosjektet.

I februar 2012 legger Stortingets administrasjon frem et notat til presidentskapet med en forenklet risikoanalyse for Stortinget. Det avdekkes flere sårbarheter i sikkerhetsregimet. Sårbarhetene får Stortingets presidentskap til å igangsette en større utredning, som anbefaler svært omfattende sikkerhetstiltak for hele Stortingets bygningsmasse.

Fra oktober 2012 til mai 2013 vedtar presidentskapet, som da består av stortingspresident Dag Terje Andersen, Per-Kristian Foss, Marit Nybakk, Akthar Chaudry og Dagfinn Høybråten, omfattende endringer i ambisjonsnivået for byggeprosjektet.

Det medfører også store endringer i den allerede påbegynte prosessen for Prinsensgate 26. Det er ikke lenger bare snakk om oppussing; bygget skal i stedet rives innvending for å konstruere et nytt og bombesikkert bygg bak den verneverdige fasaden.

– I diskusjonen om denne saken i dag er det flere som formulerer seg som om det er selvfølgelig at man burde hatt Statsbygg som byggherre, men det var ingen som mente det da denne avgjørelsen ble tatt.

Det nye bygget skal også suppleres med to nye kjelleretasjer for å romme ventilasjonsanlegget, som etter ønske fra Riksantikvaren skal fjernes fra taket.

I tillegg har Stortingets presidentskap sett behov for å utvide byggeprosjektet med en ny innkjøring til garasjeanlegget og et separat post- og varemottak. Til riksrevisjonens rapport om prosjektet, som kom i fjor, opplyste daværende stortingspresident Dag Terje Andersen at det var de anbefalte sikkerhetstiltakene som var beveggrunnen for avgjørelsen.

På det tidspunktet har også Oslo kommune tatt kontakt med Stortinget vedrørende en planlagt kollektivutbygging rundt Stortinget. For å hindre dobbeltarbeider der Wessels Plass må graves opp to ganger, samtykker Stortinget til å realisere sitt prosjekt med nytt postmottak og innkjøring samtidig som Oslo kommune bygger trikketrasé på Wessels Plass.

I mai 2013 begynte et svært komplekst byggeprosjekt begynt å ta form i Prinsens gate 26.

Aksel Fridstrøm

Stortinget beslutter derfor den 23. mai 2013 igjen å utvide byggeprosjektet ved å inkludere nytt post- og varemottak i den planlagte totalrehabiliteringen av Prinsens Gate 26.

Med dette har et svært komplekst byggeprosjekt begynt å ta form, og styringsrammen fra forprosjektet beregnes til 684 millioner kroner.

Stortinget blir byggherre

I takt med at prosjektet vokser, begynner det å oppstå bekymring blant Stortingets administrativt ansatte om hvorvidt Stortinget besitter kompetansen til å administrere et så omfattende prosjekt.

På høsten 2013 tar Stortingets direktør derfor kontakt med det som nå er Kommunal- moderniseringsdepartementet for å få diskutere Statsbyggs mulige rolle i prosjektet.

I korrespondansen mellom Stortinget og regjeringen skriver administrasjonen at man først og fremst ønsker å benytte Statsbygg i en rådgivende funksjon, men at det også kan være aktuelt å se på hvordan Statsbygg kan påta seg byggherreansvaret gjennom å være «byggherreombud».

I dialogen fremkommer det at det anses som uproblematisk for Statsbygg å bistå prosjektet i en ren rådgivningsfunksjon, men at bruken av Statsbygg som byggherre ville reise en rekke konstitusjonelle problemer og bryte med innarbeidet sedvane om at Stortinget skal være uavhengig av regjeringen. I tillegg ville det potensielt tatt tid før Stortinget kunnet kommet inn på Statsbyggs prioriteringsliste.

En sentral kilde Minerva har pratet med, opplyser derfor at det ikke var aktuelt for Stortingets presidentskap å benytte Statsbygg som byggherreombud.

–  I diskusjonen om denne saken i dag er det flere som formulerer seg som om det er selvfølgelig at man burde hatt Statsbygg som byggherre, men det var ingen som mente det da denne avgjørelsen ble tatt. Snarere tvert imot, de aller fleste mente det ville være svært problematisk, opplyser kilden.

De konstitusjonelle sidene av dette ble derfor heller ikke diskutert videre av presidentskapet i 2013. Stortinget gikk i stedet videre med å realisere prosjektet som byggherre i eget hus.

Entreprisestrategi

Samtidig som prosjektet fortsetter å vokse i omfang, diskuterer Stortingets administrasjon i april og juni 2013 entreprisestrategien for prosjektet. Tre alternativer blir vurdert: totalentreprise, generalentreprise og byggherrestyrt delentreprise.

Forskjellen på alternativene er at en totalentreprise innebærer at én entreprenør påtar seg risiko og ansvar for både prosjektering og utførelsen av prosjektet.

Ved en generalentreprise overføres ansvaret for utførelsen av prosjektet til entreprenøren, men byggherren beholder prosjekteringsansvaret. En slik entreprise gir mer fleksibilitet til å styre utformingen av prosjektet, som Stortinget var opptatt av, men ved generalentrepriser er det byggherren (altså Stortinget) som bærer risikoen for feil og mangler i prosjekteringen overfor øvrige kontraktsmotparter.

I tillegg viser det seg at ingen entreprenører er villige til å prise seg lavt nok til å realisere prosjektet til den prisen Stortinget tidligere har blitt forespeilet.

I Riksrevisjonens rapport om byggeprosjektet blir det opplyst at Stortinget vurderte bruk av totalentreprise som uaktuelt. Det på grunn av Stortingets behov for å styre valg av løsninger i prosjekteringen og at kompleksiteten i prosjektet ble vurdert som så høy at å legge ut prosjektet som en totalentreprise, ville medført svært høy pris fra entreprenør, om noen i det hele tatt ville tatt på seg oppgaven.

Derfor går man for en generalentreprise, og slik påtar Stortinget seg risikoen for at prosjekteringen fra leverandøren Multiconsult er riktig. Dermed må Stortinget selv bære kostnaden ved utarbeidelse av nye tegninger.

I februar 2013 starter prosjekteringen basert på en prognose om at 9 000 arbeidstimer må påregnes. Knappe fire år senere, i desember 2016, skulle prognosen på den endelige timebruken for prosjektet komme opp i mer enn det tyvedoblede.

Nytt Presidentskap

8. oktober 2013 tiltrer Olemic Thommessen som ny stortingspresident. Da er flere av de viktigste avgjørelsene knyttet til omfang, strategi og risikofordeling for byggeprosjektet allerede tatt, herunder både plasseringen av byggherreansvaret hos Stortinget og valg av entreprisestrategi. Nå har det blitt det nye presidentskapets oppgave å gjennomføre et risikabelt prosjekt.

Det tar ikke mange måneder før kostnadsbildet tar en helt annen form enn hva man hadde forventet. Den 26. november 2013 tar legger stortingets administrasjon frem et notat for det nyvalgte presidentskapet om den tiltenkte løsningen med innkjøring til postmottaket fra Nedre Vollgate ikke lar seg realisere. Det foreslås derfor å flytte innkjøringen til Rådhusgata.

Det fremgår av saksfremlegget at et alternativ til å velge Rådhusgata var ikke å lage noen egen innkjøring, men at det utfra en sikkerhetsvurdering ikke ble dette betraktet som et reelt alternativ.

Det nye presidentskapet beslutter derfor innkjøring fra Rådhusgata. Dette øker kostnadsrammen for innkjøringstunnelen fra 107 til 187 millioner kroner. Med den nye innkjøringen fra Rådhusgata har prosjektet da fått en forventet kostnadsramme på 850 millioner kroner.

I tillegg viser det seg at ingen entreprenører er villige til å prise seg lavt nok til å realisere prosjektet til den prisen Stortinget tidligere har blitt forespeilet. For å realisere prosjektet beslutter derfor presidentskapet igjen ytterligere å øke kostnadsrammen. I mai 2014 har presidentskapets kostnadsramme for prosjektet økt til rundt en milliard kroner. I måneden etter, juni 2014, starter gravearbeidene med byggeprosjektet.

Det går galt

Det går nesten umiddelbart galt. Det viser seg at tegningene for å avstive fasaden på Prinsens Gate 26 ikke lar seg realisere, og Multiconsult trekker tegningene tilbake. Fra og med dette punktet dukker det til stadighet opp nye feil og mangler.

Figur 1: Utdrag fra riksrevisjonens rapport

Figur 1: Utdrag fra riksrevisjonens rapport

Etter dette legger stortingets administrasjon frem flere forslag for presidentskapet som kunne redusert kostnadene ved byggeprosjektet.

I følge Riksrevisjonens rapport kunne kostnadene vært redusert med mellom 79,3–89,3 millioner kroner ved å implementere kostnadsreduserende tiltak, men presidentskapet avstår fra å benytte seg av dem.

Blant disse sparetiltakene fantes kanskje Olemic Thommessens sjanse til å redusere omfanget av byggeskandalen som skulle koste han presidentskapet.

Men om han hadde grepet etter dem ville han fort blitt en ensom svale, for presidentskapet Thommessen ledet, var alle enige i avgjørelsene.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden