En dommer med god rettsforståelse er vel også et vanlig menneske?

Dommere i Borgarting lagmannsrett er ifølge Aftenposten 6. august bekymret for rettssikkerheten og rettsvernet. En bekymring som har sammenheng med at den nye «rettsreformen» vil gi en noe redusert dommerrepresentasjon i meddomsretten. I realiteten flyttes balansen mellom fagdommere og meddommere (lekmannen – det vanlige mennesket) i favør av lekmannen Det har lenge vært en kjent sak, ikke minst gjennom den årelange diskusjonen om juryordningen, at deler av dommerstanden, og deler av advokatstanden har hatt svært delte oppfatninger om hva som tjener rettssikkerheten best: Styrking eller svekkelse av lekmannselementet. Skillelinjene går mye på om fagdommerens rettslige skjønn og (nødvendige) juridiske kompetanse skal trumfe lekmannsskjønnet eller ikke, i spørsmålet om skyld og uskyld. På tross av nye rettsreformer som tok sikte på, både å sikre lekmannselementet og dommerens posisjon, består det tidløse problemet: Hvilken rettsordning, det vil si organisering av meddomsretten, sikrer rettsvernet og rettssikkerheten best, og for hvem? 

Advokatforeningen er tydeligvis uenig med dommerne i spørsmålet om hvilken ordning som best sikrer en rettferdig og rettssikker rettergang. Den mener, i motsetning til Borgartings lagdommere, at rettssikkerheten styrkes ved økt representasjon og delaktighet fra det vanlige menneske , altså lekmannen: «Det har vært et grunnleggende rettsprinsipp i Norge i over hundre år at det skal være et betydelig innslag av vanlige mennesker i straffesakspleien» siteres blant annet formannen i advokatforeningen, Marius Dietrichson på, i nevnte artikkel fra Aftenposten. 

Når to så sentrale rettsaktører som dommeren og advokaten kan være så vidt uenige om hva som tjener en rettferdig rettergang best, den med eller den uten vanlige mennesker i rettmessig balanse - er det sannelig heller ikke lett for oss andre å trekke noen entydige konklusjoner om hva som er en rett og riktig rettsordning: Den med den faglig godt kvalifiserte dommer i front, eller lekmannen.