Politikk

En dristig pris

Tildelingen av Nobels fredspris til Colombias president Santos er dristig, men kan gi drahjelp til den videre fredsprosessen.

Etter at det ble klart på mandag at Colombia hadde stemt nei til fredsavtalen i en folkeavstemning, var det mange som spådde at deres fredsprissjanser var svekket betraktelig.

Direktøren for PRIO mente da at «Colombia er av enhver troverdig liste» over favoritter til fredsprisen.

Men Nobelkomiteen har med å overraske, og i dag kl. 11 kunne Nobelkomiteens leder Kaci Kullmann Five kunngjøre at fredsprisen 2016 går til Colombias president Juan Manuel Santos. Komitéen begrunnet sitt valg som følger:

«Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2016 skal gis til den colombianske presidenten Juan Manuel Santos for hans resolutte innsats for å bringe landets mer enn 50 år lange borgerkrigen til en slutt, en krig som har kostet minst 220 000 colombianere livet og fordrevet nær seks millioner mennesker. (…) Borgerkrigen i Colombia er en av de lengste borgerkriger i moderne tid og den eneste gjenværende væpnede konflikten i Amerika. Det er den norske Nobelkomiteens faste tro at president Santos, til tross for «nei»-flertall i folkeavstemningen, har brakt den blodige konflikten betydelig nærmere en fredelig løsning, og at mye av grunnlaget er lagt for både verifiserbar avvæpning av FARC-geriljaen og en historisk prosess med nasjonal brorskap og forsoning. Hans bestrebelser for å fremme fred oppfyller dermed kriteriene og ånd av Alfred Nobels testamente.»

Pris til Santos, men ikke til FARC

Der selve tildelingen kom som en overraskelse, vakte det også sterke reaksjoner på at det bare er president Santos og ikke også lederen av FARC, Rodrigo Londoño, som har blitt tildelt prisen. For fredsavtalen har jo blitt fremforhandlet av både FARC og den colombianske regjeringen.

Under pressekonferansen valgte Five å ikke svare på hvorfor komitéen har valgt å tildele prisen på denne måten, men understreket heller at det var «sterke grunner til å sette et lys på presidenten selv» og vektla at Santos hadde ledet prosessen.

Flere var også skuffet over at komiteen heller ikke har delt prisen med representanter for ofre og sivilsamfunnet i Colombia.

Et dristig valg som kan polarisere

Spørsmålet nå er hvordan en ensidig tildeling vil bli mottatt av partene og folket i Colombia. For det er dristig å gå inn i en pågående fredsprosess og velge ut kun én side av konflikten til fredsprisen. Veien videre i Colombia fordrer at FARC fortsetter å støtte prosessen og at de opprettholder våpenhvile.

Samtidig ville det unektelig vært sett på som svært kontroversielt å gi fredsprisen til en gruppe med så mye blod på hendene som FARC.

Det blir da svært spennende å se hvordan Santos forholder seg til FARC nå som han får fredsprisen og hvordan man eventuelt velger å inkludere representantene fra FARC når prisen skal deles ut her i Oslo i desember.

En aktivistisk pris som kan gi drahjelp til prosessen videre

Det er dristig å gi en slik pris til en fredsprosess som er langt fra ferdig, og noen kritikere vil se på dette som uønsket politisk innblanding fra Nobelkomiteen. Andre er skeptiske til hvorvidt fredsprisen burde tildeles til uferdige prosesser.

Men komiteen synes å være komfortabel med denne kritikken. Ut i fra Fives uttalelser under pressekonferansen er det tydelig at Nobelkomiteen håper at prisen vil ansvarliggjøre partene i prosessen og inspirere befolkningen til å gi fredsavtalen en ny sjanse.

På denne måten bruker komitéen fredsprisen bevisst og aktivistisk som et redskap til å påvirke en pågående fredsprosess – og det er et modig, men også risikabelt valg.

Som en colombiansk studievenn skrev til meg på Facebook: «Nobelprisen bør åpne øynene våre. Vi står foran en enestående utfordring. Jeg kan bare håpe, av hensyn til våre fremtidige generasjoner, at vi kan leve opp til det.»

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden