Politikk

En ekte helt

I likhet med store deler av den norske befolkningen ønsker jeg at årets vinner, president Barack Obama, lykkes med gjennomføringen av sine visjoner for en bedre verden. Men neste år trenger Nobel fredspris en ekte helt. En verdig kandidat er den russiske menneskerettighetsforkjemperen Svetlana Gannusjkina

I likhet med store deler av den norske befolkningen ønsker jeg at årets vinner, president Barack Obama, lykkes med gjennomføringen av sine visjoner for en bedre verden. Men neste år trenger Nobel fredspris en ekte helt. En verdig kandidat er den russiske menneskerettighetsforkjemperen Svetlana Gannusjkina

Det er slett ikke første gang at prisen tildeles en som ikke har lyktes i å skape konkrete resultater. De fleste prisvinnere har jo egentlig fått prisen for å ha prøvd.   Det gjelder ikke minst de gangene statsledere har fått prisen. Fred og forsoning i verden er ikke noe som skapes enkelt, og et skritt i riktig retning følges ofte av to tilbake. Visjoner er en viktig faktor for at verden drives fremover.

Verdens søkelys
Men neste år trenger Nobelkomiteen en ekte helt med lang innsats bak seg.   Viktige Nobelpriser har tidligere år gått til fremragende aktivister som med stor selvoppofrelse, ofte mot alle odds, har kjempet for en sak og sine ideer — og stått uten formelle maktposisjoner.   Tenk på Aung San Suu Kyi, Mor Theresa og Shirin Ebadi.   Aktivistenes arbeid måles i små seire, som hver for seg kanskje ikke virker så betydningsfulle, men som på sikt kan skape store resultater.   Det er mange eksempler på helter i grasrotbevegelser som har lagt grunnlag for viktige endringer. Tenk på hvordan fargede endelig ble gitt fulle borgerrettigheter i USA, eller da kvinner fikk stemmerett i europeiske land. Og miljøaktivistenes årelange kamp som foreløpig har kulminert ved at verdens statsledere samlet seg i København.   Fredsskapende arbeid? I aller høyeste grad.

Ingen pris i verden virker så til de grader som en lyskaster og megafon som Nobels fredspris.

Noe av det viktigste en internasjonal pris kan bidra til, er å rette verdens søkelys mot forhold noen ønsker å holde skjult. Ingen pris i verden virker så til de grader som en lyskaster og megafon som Nobels fredspris. Å gi prisen til menneskerettighetsaktivisten Gannusjkina vil løfte frem en person som er ukjent for de fleste og en konflikt i Tsjetsjenia som ingen lenger liker å tenke på. Den vil gi ansikt til dagens og morgendagens ofre for det regimet tidligere president Putin har latt innsette i Grozny, og som president Medevedev holder sin hånd over.

Prisen vil understreke hvor viktige menneskerettighetene er som grunnlag for forsoning og fredsskapende arbeid. Svetlana Gannusjkina har i tyve år engasjert seg for flyktninger fra konflikter i hele det tidligere Sovjetunionen. De siste femten av disse har hun særlig arbeidet for flyktninger fra Tsjetsjenia; fra de to krigene og fra overgrepene som fortsetter i dag.   Hun hjelper i tillegg flyktninger fra alle verdens hjørner som befinner seg i Russland.

Flyktningers rettigheter
Gannusjkina har vært med på å grunnlegge to av Russlands viktigste menneskerettighetsorganisasjoner.   Borgerhjelpskomiteen (komitet grazhdanskoje sodejstvie) og den mer kjente ’Memorial’.   Hennes hjertesak i begge organisasjonene er arbeidet med å sikre rettighetene til flyktninger. Hun er også medlem av den russiske presidentens råd av organisasjoner for menneskerettigheter.

Svetlana Gannusjkina er en tidligere matematikkprofessor av den sovjetiske dissidentgenerasjonen hvor vitenskap og menneskerettighetsarbeid ikke var en uvanlig kombinasjon.   På slutten av åttitallet, da krigen over Nagorno-Karabakh var i sin begynnelse, satte hun seg fore å bidra med hjelp til de mer enn én million flyktningene fra begge sider av konflikten.

— Stans flyet! skrek Gannusjkina en kveld min kollega spiste middag med henne i Moskva, da hun fikk telefon om at en usbeker var i ferd med å bli deportert.

Gannusjkina etablerte Borgerhjelpskomiteen i 1990, og har siden vært den mest sentrale aktivisten når det gjelder hjelp til flyktninger i Russland. Hun er et fyrverkeri av engasjement som arbeider døgnet rundt og som ikke frykter noen autoritet for å hindre at en enkelt person blir utsatt for overgrep.   — Stans flyet! skrek Gannusjkina en kveld min kollega spiste middag med henne i Moskva, da hun fikk telefon om at en usbeker var i ferd med å bli deportert. Hennes organisasjon har etter hvert fått et helt apparat av aktive hjelpere som nå er fordelt over 60 kontorer i Russland.   Hun har grepet inn utallige ganger til forsvar for mennesker som har blitt anklaget for terrorisme og andre grove forbrytelser, krevd respekt for grunnleggende menneskerettigheter i straffesaker der bevis rutinemessig fabrikkeres mot unge tsjetsjenere eller usbekere.

Fortsatt utrygt
To kriger i Tsjetsjenia har medført en strøm av flyktninger.   Men det sluttet ikke der.   Nord-Kaukasus er fremdeles et svært utrygt sted selv om krigshandlingene er avsluttet.   Offisielt pågår   stadig aksjoner for å bekjempe ekstremisme og terrorisme. I virkeligheten kan hvem som helst, som er på feil sted til feil tid, bli plukket opp av lokale sikkerhetsstyrker, bli torturert, fengslet og i verste fall forsvinne for godt. Alt for at de samme sikkerhetsstyrkene og lokale myndigheter skal fremstå som handlekraftige. Familiemedlemmer stemples som terrorister og blir fritt vilt.   Det fins ingen som helst rettsikkerhet i disse aksjonene. Det er   liten internasjonal anerkjennelse for den menneskerettslige og humanitære krisen i Nord-Kaukasus.

Gannusjkinas organisasjon gir alle former for hjelp til flyktningene.   En viktig del av arbeidet er å sikre grunnleggende juridiske rettigheter til vern og beskyttelse i Russland eller i et tredjeland. Menneskerettighetsaktivister fra Tsjetsjenia har kommet i sikkerhet i europeiske land takket være Gannusjkina. Hun har   også forhindret tvangsretur og påfølgende fengsling av opposisjonelle til Usbekistan. Hun tilbyr mat, klær og trygghet til flyktninger i en av de mest sårbare situasjoner et menneske kan befinne seg i — mellom hjemmet hvor de ikke lenger kan bo og   det nye stedet der de må starte sitt liv på nytt. Hun tilbyr skolegang og helsehjelp til barn som har mistet alt i konflikter.

Fremmedfrykt, rasisme og ekstrem nasjonalisme er sterk og utbredt i Russland.

Humanitært arbeid for tsjetsjenere, aserbajdsjanere og usbekere i Russland er langt fra ukontroversielt og ufarlig.   Fremmedfrykt, rasisme og ekstrem nasjonalisme er sterk og utbredt i Russland.   Tsjetsjenere har blitt gjort til fiende nummer én for russere flest, dessverre dels med rette. Tsjetsjenske banditter har fått skylden for en rekke spektakulære og blodige terroraksjoner i Russland. I september 1999 fikk tsjetsjenske separatister ansvaret for bombingen av to leilighetskomplekser i Moskva, med til sammen nesten 300 døde.   Det grusomste var dramaet da en barneskole i Beslan ble okkupert av terrorister knyttet til den beryktede tsjetsjenske opprørslederen Sjamil Basajev.   Disse aksjonene og en aggressiv offentlig retorikk har bidratt sterkt til   at det er svært liten sympati blant russere for uskyldige ofre fra Nord-Kaukasus eller deres hjelpere.

Drapstrusler
Gannusjkina kjenner godt til hvilken fare hun utsetter seg for.   En gang var hun ute og gikk sammen med en kollega da hun mottok en telefon. Hun lyttet en stund, spurte oppringeren om det var alt, sa farvel og la på. Kollegaen lurte på om det var Gannusjkinas barnebarn som hadde ringt — det skyldtes kanskje det milde ansiktsuttrykket hun har til enhver tid. — Nei, svarte Gannusjkina, det var bare en som sa at han ville drepe meg.   Like før hadde russiske nasjonalister satt Gannusjkina på topp blant hatobjekter i Russland i 2006, og oppfordret ’ekte russiske patrioter til å henrette henne’.   Flere på listen har siden blitt myrdet. Selv sier hun at siden truslene ikke er noe hun kan gjøre noe ved, prøver hun å ikke tenke på det.

En pris til Svetlana Gannusjkina vil gå inn i tradisjonen tildelinger Nobelkomiteen har gjort til personer som uten hensyn til egen sikkerhet har stått opp mot myndigheters maktmisbruk og overgrep mot menneskelig verdighet.

Bare de siste månedene har fem russiske menneskerettighetsaktivister og journalister blitt myrdet. Den mest kjente av disse var Memorials Natalia Estemirova. Gannusjkina var den myrdete journalisten Anna Politkovskayas første samarbeidspartner i Tsjetsjenia. Felles for   drapene er at de ikke oppklares, ingen straffes.

En pris til Svetlana Gannusjkina vil gå inn i tradisjonen tildelinger Nobelkomiteen har gjort til personer som uten hensyn til egen sikkerhet har stått opp mot myndigheters maktmisbruk og overgrep mot menneskelig verdighet, slik tildelingen til Andreij Sakharov var det.   Respekt for grunnleggende menneskerettigheter er en forutsetning for forsoning og skaper grunnlag for fred.   Svetlana Gannusjkina av er ekte helt, og hennes arbeid fortjener Nobelkomiteens anerkjennelse og støtte. Verden trenger fortsatt slik innsats som hennes.

PS 9/12: Ekho Moskva og Gazeta.ru publiserer på sine nettsider i dag at den Tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov forbereder politianmeldelse av Gannusjkina. Hans advokat, Krasnjenkov, forbereder en slik anmeldelse etter at Gannusjkina har vært en av flere russiske menneskerettighetsaktivister som har pekt på Kadyrov for å ha stått bak drapet på kollegaen Natalia Estemirova i sommer. Lederen for ’Memorial’ Oleg Orlov ble tidligere i høst frikjent etter et tilsvarende sivilt søksmål, men var i går til avhør i en mulig straffesak. I sakens anledning har Kadyrov uttalt: ”Antagelig bør det reises straffesak mot alle mennskerettighetsaktivister”.

  • Berit Nising Lindeman (f. 1964) er rådgiver og informasjonsleder i Den norske Helsingforskomité.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden