En felles migrasjonsfelle

FN mener at flyktningkrisen krever en overnasjonal løsning. EU har tidligere forsøkt seg på en felles avtale om asylpolitikk, men migrasjonspolitikken er fremdeles forbeholdt statlig nivå.

Publisert Sist oppdatert

Jurister som spesialiserer seg på flykning-og-asylrett har stusset over betydningen av dokumentet FN-erklæringen ‘Global Compact on Migration’. Global Compact on Migration er en ikke-bindende avtale, som likevel setter en streng standard for migrasjonspolitikken til alle deltagende land. Flere land, herunder Australia, USA og opptil flere EU-land har derfor ikke ønsket å delta.

Dette kommer overraskende på da det tungt detaljerte skriftet på 65 sider er vinklet i sterk favør til flyktninger og deres behov for beskyttelse. Flyktninger skal ha rett til beskyttelse og opphold, noe økonomiske migranter også skal ha. Avtalen er i seg selv til tider selvmotsigende, da den ønsker suverenitet for de deltagende landene, samtidig som den sier at migranter skal ha universelle rettigheter som skal trumfe nasjonal politikk.

Videre er flere punkter svært detaljerte og konkrete, uten at det beskrives hvordan FN kan sørge for at landene følger opp og endrer politikken sin. Avtalen fungerer mer som en frivillig pakt og ikke en traktat. Det skal være et ikke-juridisk, men samtidig standard-skapende dokument. Det i seg selv er merkelig.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her