Kommentar

En forbrytelse uten offer

Bilde: Norwegian Air Shuttle

Indignasjonen over hæler og sminke hos Norwegian er nok et eksempel på offentlige personer som blir krenket på vegne av de ukrenkede.

I går kunne VG melde om at Norwegian har fått nytt uniformsreglement. Det nye reglementet inneholder i likhet med det forutgående reglementet retningslinjer for klesdrakt og sminke for de kabinansatte.

I reglementet fastslås det at kvinner må ha minimum to centimeter hæl på skoene, og pålegges bruk av en lett sminke, men med en tydelig avgrensing mot å bruke for mye sminke. Nyheten om reglementet har fått flere norske politikere og myndighetspersoner til å tenne på alle plugger.

Til VG uttaler Ingrid Hødnebø, leder for SVs kvinnepolitiske utvalg, at reglementet «nesten er komisk» og at «Norwegian sitter fast i Mad Men-universet fra 50-/-60-tallet». Hun får følge av Anette Trettebergstuen, som legger til at dette «er superpinlig og de burde ha kommet lenger» og at hun forventer at regelverket nå trekkes tilbake.

Enda lenger går likevel diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. Hun mener reglementet kan rammes av loven fordi «sminkekrav og krav om sko med hæler utelukkende for kvinner er forskjellsbehandling på grunn av kjønn». Men Bjurstrøm legger også til at for at loven skal kunne fyldest, må regelverket først klages inn av noen til Diskrimineringsnemnda.

Og her er kanskje kjernen også i problemet med Hødnebø, Trettebergstuen og Bjurstrøm sine uttalelser: Ifølge en artikkel i Dagbladet er det nemlig ingen av Norwegians egne ansatte som har tatt opp at regelverket utgjør et problem for dem. Til Dagbladet uttaler hovedtillitsvalgt René Gustavsen at «alle selskaper har uniformsreglement» og at «det nye regelverket åpner for en friere måte å gå i uniform på».

Indignasjonen over regelverket til Norwegian føyer seg dermed inn i den lite ærefulle samlingen av offentlige personer som er krenket på vegne av de ukrenkede.

Selv om sminkekrav kanskje kan virke gammeldags, er dette fremdeles moderne sammenliknet med holdningen som Trettebergstuen og Hødnebø representerer, der politikerne altså skal hause opp konflikter på arbeidsplasser hvor det ikke finnes noen uenighet. Enda mer gammeldags er holdningen til Bjurstrøm, som insinuerer at et privat selskap bryter loven, helt uten at man kan peke på et offer.

Selv om Norwegian er noe så sjeldent som en moderne norsk næringslivssuksess, er selskapet også et internasjonalt selskap. Det innebærer at Norwegian må kunne være gjenkjennelig i et estetisk uttrykk som lett kan aksepteres på tvers av kulturer. Norwegians regelverk handler i all hovedsak om å ivareta dette, ikke gjennom å pålegge mest mulig sminke eller høyest mulig hæler, men gjennom å trekke en grense mot det ekstreme.

En slik grense mot det ekstreme kan være klokt å trekke for flere. Særlig for dem som til stadighet lar seg krenke på vegne av andre.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden