Politikk

En guide til identitetspolitikken

TRYGG SONE:

Bilde: Toban B. / Flickr

Minerva har gjort et halvseriøst forsøk å spore opp norske identitetspolitiske strømninger.

Identitetspolitikk har fått mye oppmerksomhet, men begrepet rommer så mangt. Her er Minervas guide i virrvarret av identitetspolitiske avskygninger.

Enten du etterstreber å være politisk korrekt, befinner deg på ytre høyre, digger økologisk mat eller bare generelt er veldig krenket, bør du kunne finne noe som passer deg.

Eller, det er ikke helt sant. Kort fortalt og litt karikert er identitetspolitikk en tenkemåte der man legger vekt på gruppetilhørighet som etnisitet, klasse, seksuell legning, religion og kultur. Disse kategoriene blir sett på som avgjørende for individets rolle som borger.

Dermed står identitetspolitikken gjerne i motstrid både til klassiske liberale og konservative idealer om inkluderende medborgerskap og til klassisk marxistisk teori, hvor man mener at hovedmotsetningen i samfunnet går mellom arbeid og kapital.

Identitetspolitikk har likevel blitt omfavnet av brede politiske miljøer, langt utenfor de intellektuelle sfærene på amerikanske universiteter, der det som noen ganger kalles den identitetspolitiske bevegelsen oppstod.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Interseksjonalitet:

Den amerikanske juristen Kimberlé Crenshaw (1959-) er uridentitetspolitikeren. Hun har vært opptatt av at kvinner med minoritetsbakgrunn blir utsatt for overlappende former for undertrykking, og hun løftet begrepet «interseksjonalitet» inn i akademia.

Begrepet viser ifølge Store Norske Leksikon til «hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår».

Er du interessert i mer informasjon, kan du studere interseksjonalitet på Høgskolen i Oslo og Akershus: «Tilbyr kategorien ’kvinne’ det samme mulighetsrommet for alle som tilordnes eller identifiserer seg med denne kategorien? Får kategoriene ’ung’, ’gutt’, ’innvandrer’ andre betydninger knyttet til seg en ’ung’, ’gutt’, norsk’?»

Passer for deg: Du har vært eller er sosiologistudent eller skulle ønske du var det. Den eneste avisen du leser er Morgenbladet. På fritiden brygger du øl og strikker hipsterluer.

Etnisk nasjonalisme:

Den amerikanske journalisten Steve Sailer har blitt omtalt som «mannen som skapte høyresidens identitetspolitikk», og han har blitt kreditert med å formulere strategien som ble Donald Trumps vinneroppskrift i 2016: å appellere til sinte, hvite menn fra arbeiderklassen.

Du synes «neger» er en naturlig del av ethvert vokabular.

I kjølvannet av den såkalte «alt-right»-bevegelsen har det blitt vanlig å se på «hvit nasjonalisme» eller «etnisk nasjonalisme› som en form for identitetspolitikk.

Passer for deg: Du mener at alle muslimer må ut av landet, synes «neger» er en naturlig del av ethvert vokabular og anklager gjerne meningsmotstandere for å være «landssvikere». Når noen kaller deg rasist eller muslimfiendtlig, blir du krenket.

Transfeminisme:

Begrepet finnes knapt på norsk, trolig fordi nedslagsfeltet er relativt smalt, eller fordi de som bruker det, uansett publiserer på engelsk.

Transfeminisme er et aktivistisk uttrykk for den identitetspolitiske akademiske diskursen som springer ut av homokampen, og som særlig kommer til uttrykk i motvilje mot å la seg definere som et kjønn. Vi fikk et innblikk i tenkemåten i NRK-serien «Jævla homo».

Du bruker selv gjerne begrep som «cis-mann».

Det trolig mest synlige utslaget i Norge kom da SVs homonettverk i 2016 fikk fjernet den britiske feministen Julie Bindel som taler på et partiarrangement fordi Bindel mener at man ikke uten videre kan definere kjønnskategorier selv.

Passer for deg: Du misliker alle heteronormative, men aller mest andre feminister som mener at kjønn er en relevant og viktig kategori. Du blir fornærmet om noen kaller deg han eller hun, men bruker selv gjerne begrep som «cis-mann».

Den kristne:

I kjølvannet av den angivelige «avkristningen» av Norge har mange kristne gått fra å se på seg selv som forvaltere av den moralske konsensusen til å oppfatte seg som en minoritet, tidvis en forfulgt sådan.

«Konservative kristne blir en minoritet enten vi liker det eller ikke», uttalte for eksempel Espen Ottosen, informasjonsleder i Misjonssambandet.

Passer for deg: Om noen snakker stygt om kristne, blir du ikke sint, men veldig, veldig lei deg. De svarer med å la deg portrettintervjue over fem sider om problemet i menighetsbladet.

Antirasistisk identitetspolitikk:

Fenomenet dukket opp i samfunnsdebatten på sosiale medier rundt 2016. Det drives tilsynelatende fram av en relativt liten kjerne av aktivister som bruker mye av fritiden på å klage – særlig på Twitter og Facebook – på dårlig representasjon av ikke-hvite på paneldebatter og andre arrangementer.

Hobbyen din er å skrive på Facebook-sider.

«#allwhitepanel er en av de mer interessante, konkrete og nødvendige antirasistiske kampanjene i nyere tid. Den er konkret fordi den har et bestemt og klart mål: mer mangfold i norsk kulturliv og offentlighet. Den er nødvendig fordi vi har mer å gå på når det gjelder mangfold i samfunnsdebatten. Mangfold skal ikke bare være på papiret. Det er også noe som skal praktiseres aktivt. Det skal være synlig. Det skal bli tatt på alvor. Det skal være en selvfølge», skrev for eksempel samfunnsdebattanten Mohamed Abdi.

Passer for deg: Hobbyen din er å skrive på Facebook-sider for arrangementer der det mangler folk med minoritetsbakgrunn i paneldebatter, for selv å dukke opp på de samme debattene og avspore med innlegg om at det mangler folk med minoritetsbakgrunn.

Muslimen:

Forsker Mette Andersson advarte allerede i 2000 i Aftenposten om at identitetspolitikken var i ferd med å skape et større skille mellom muslimer og storsamfunnet.

Etter at to fly fløy inn i tvillingtårnene, har konvertitten Linda Noor beskrevet det som så skjedde, slik: «Etter angrepene 11. september har det offentlige ordskiftet i Vesten blitt betraktelig hardere ovenfor muslimer. Muslimer i Europa forventes å ta avstand fra ugjerninger begått i islams navn i andre deler av verden. Muslimer er selv med og opprettholder en gruppetenkning om islam, når tusenvis tar til gatene for å protestere mot karikaturtegninger av Profeten, som om islamkritikk er en personlig fornærmelse mot enhver muslim. Hat og skepsis mot muslimer sauses sammen med islamkritikk, både fra muslimsk og anti-muslimsk hold.»

Hvis noen drikker kaffe latte, blir du krenket.

Passer for deg: Du blir støtt om det ikke serveres Islamsk Råd-sertifisert halalmat på arbeidsplassen, eller om sjefen ikke legger til rette for bønn eller ferie under de muslimske helligdagene (alle 22). Skulle du komme til å kalle nordmenn «grisespisende poteter» eller «vantro kuffar», bruker du bare ytringsfriheten din.

Distriktspolitikk:

De siste årene har debatten om distriktspolitikk gått fra landbrukssubsidier til vafler og brunost. Det er ikke uvanlig å høre at noens meninger blir avvist med et argument om at de «aldri er utenfor ring 3», som altså viser til en larve av eksos som omslynger Oslos innerste sentrum. Hvis noen ikke vil skyte alt som har hoggtenner eller beveger seg på to eller fire ben, er det fordi «de ikke forstår hvordan det er å leve på landsbygda».

Passer for deg: Hvis noen drikker kaffe latte, blir du krenket. Du mener folk flest bor på bygda, eller i hvert fall utenfor ring 3. Du leser Dag og Tid og liker Sylvi Listhaug, men har ikke helt tilgitt de harde utfall hennes som landbruksminister.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden