Mediekritikk

En historie om en løper

Et bilde på side 16 i en svensk lokalavis har endt opp som nyhetsstoff i Daily Mail, nesten fem år senere. Men historien bak har ingen brydd seg om å sjekke.

Et bilde på side 16 i en svensk lokalavis har endt opp som nyhetsstoff i Daily Mail, nesten fem år senere. Men historien bak har ingen brydd seg om å sjekke.

Det er mai 2011 da Saad Alsaud kommer på besøk til Centralskolan i Kristianstad, en skole med elever opp til sjette klasse. Han er der for å inspirere elevene til å ta løpeturen rundt skolen. «Jeg var alltid med og sprang runden rundt skolen», sier han til lokalavisen Kristianstadsbladet. «Det var her jeg oppdaget at jeg hadde raskheten».

Avisens korte intervju med Alsaud plasseres på side 16, langt bak i avisen. Men artikkelen publiseres også på nett. Begge steder er den utstyrt med det samme bildet: Alsaud som jogger foran en flokk med glade barn.

Saad hadde årsbeste på 100-meteren for 14-åringer i Sverige. Han er «Sveriges snabbaste 14-åring». Men på fotografiet som ledsager artikkelen ser ikke Alsaud ut som en fjortenåring. Han ser eldre ut. Betraktelig eldre ut.

2011: Artikkelen i Kristianstadsbladet som startet spekulasjonene, med bildet som nå har kommet på trykk også i Daily Mail.
2011: Artikkelen i Kristianstadsbladet som startet spekulasjonene, med bildet som nå har kommet på trykk også i Daily Mail.

«Et profilert skjeggebarn»
Dermed gikk det ikke lang tid før Alsaud ble et symbol i svensk innvandringsdebatt, og til og med et symbol svensk innvandringsdebatt. På debatten som ikke tas. På problemene som bare dekkes over. På naiv svensk politikk. Om og om igjen dukker bildet fra Kristianstadsbladet opp. Det har det også gjort de siste månedene.

I et innlegg i Dagbladet i oktober 2015 skrev kunstneren og regissøren Morten Traavik om Alsaud. Han kalte ham et «profilert skjeggebarn».

Med dette ordet «skjeggebarn» sikter Traavik til asylsøkere som kommer til Sverige og til andre land som såkalte enslige, mindreårige asylsøkere, som barn som har lagt ut som flyktninger på egen hånd. Men skjeggebarna er selvsagt ikke egentlig barn i det hele tatt. De er voksne menn. Traavik har sett bildet som stod på trykk i Kristianstadsbladet. Det Traavik så var «en fullvoksen mann på minst 30», som «med heroisk mine» springer fra «en halsende, men sporty jublende noe yngre jevnaldrende fjortiser».

Traavik harselerer med at Kristianstadsbladet omtalte Alsaud som «en inspirasjonskilde og et idol» for barna.

På Document.no kommenterer skribenten Hanne Tolg også Alsaud tørt. «Fjortiser ser tydeligvis annerledes ut i andre land». «Denne karen», skriver Tolg, kunne stått ved siden av henne på en bar, og han hadde ikke hatt bruk for å vise leg for å komme inn. Under har document.no satt inn et bilde av en sportslig gruppe fjortenåringer, for å vise oss hvordan slike faktisk ser ut.

Det er heller ikke lenge siden den profilerte sverigedemokratiske politikeren Kent Ekeroth – beryktet på grunn av den såkalte «järnrörsskandalen» – publiserte det samme bildet på Twitter. Han kommenterer hvordan både media og den såkalte sjukløveren – de  andre politiske partiene i Sverige – ville gå på bløffen, og lure det svenske folket.

Bildet av Alsaud er å finne på et utall bloggsider av det mer aparte slaget og på rimelig åpent høyreekstreme sider. Men det er også å finne på innvandringskritiske nettsider av en type som taes langt meir seriøst, som Dispatch International og Gatestone Institute, «’Refugee Children’ Invade Sweden», heter det på sistnevnte nettsted.

For en uke siden havnet det påstått profilerte skjeggebarnet også på trykk i Daily Mail. Avisen spør hvor gammel leserne tror han egentlig er, og skriver at bildet av ham «kaster lys på en voksende skandale midt i Europas asylkrise». Daily Mail er ikke akkurat kjent som en kvalitetsavis, men den er blant Englands desidert mestselgende aviser. Etter denne artikkelen har fortellingen om Saad Alsaud virkelig fått ben å løpe på.

Den har blitt publisert på tjekkisk og på ungarsk, på rumensk og på fransk, og selvsagt på engelsk. Ofte fremstilles Alsaud som en afghaner som har kommet til Sverige som enslig mindreårig flyktning, selvsagt uten å være mindreårig.

Det er imidlertid et problem med fortellingen: Kristianstad-løperen Saad Alsaud, den afghanske flyktningen, han som kom til Sverige som enslig mindreårig flyktning, eksisterer ikke.

Den avslørende skrivefeilen
Alle historiene har nemlig en ting til felles: en liten skrivefeil, den samme som i artikkelen i Kristianstadsbladet. Og det er avslørende: Mange har kastet seg på saken, men få ser ut til å ha funnet frem til mannen på bildet, som i virkeligheten heter Saad Alsaudi.

Hadde de gjort det, hadde de også kunnet finne andre bilder – ja, selv videopptak – tatt på omtrent samme tid. På disse bildene ser Alsaudi slett ikke ut som «en fullvoksen mann på godt over 30». Han ser ut som en veltrent tenåring.

De kunne også ha forsøkt å snakke med Alsaudi selv. Han kunne fortalt dem det samme som artikkelen i Kristianstadsbladet, en artikkel som ikke er å finne på nett lenger. Han hadde blitt invitert tilbake til sin gamle skole, for å jogge sammen med barna der. De ville også ha oppdaget at han ikke kom til Sverige fra Afghanistan, men fra Irak, og at han ikke var noen enslig, mindreårig flyktning. De ville ha oppdaget at han kom til Sverige i februar 2003, stadig som liten gutt. Faren hadde kommet til landet først, fått oppholdtillatelse og mulighet til å også få familien sin til Sverige. Den mandeiske familien bosatte seg i Kristianstad, Saad Alsaudi begynte på Centralskolan. Han lærte seg raskt svensk og begynte å spille fotball. En lærer oppdaget at unggutten var en god løper, og anbefalte ham å begynne med friidrett.

2010: En artikkel fra noen måneder tidligere, da Alsaudi (her feilaktig kalt Alsudi) løp i Götalandsmästerskapen.
2010: En artikkel fra noen måneder tidligere, da Alsaudi (her feilaktig kalt Alsudi) løp i Götalandsmästerskapen.

En større historie
Det er en fortelling om en løper i Kristianstad. Men egentlig er det en del av en større historie. Den historien handler ikke om enslige, mindreårige asylsøkere som viser seg å ikke være mindreårige, selv om fenomenet – at noen lyver på alderen – selvsagt er reelt nok. Istedenfor er det en historie om propaganda, en historie om ukritisk videreformidling av både rykter og påstander.

Alsaudis idrettskarriere har blitt bremset av en kneskade. Likevel har han blitt en slags kjendis, bare ikke som løper, og bare ikke som seg selv. Han har nærmest blitt et slags internett-meme, og nå har han blitt et argument i en debatt om «Europas asylkrise».

Først og fremst er det imidlertid en historie om confirmation bias, om den evnen vi alle har til å søke bekreftende bevis på det vi tror på i utgangspunktet, og til å tolke informasjon på en måte som også bekrefter det vil allerede trodde. Vi ser det vi ønsker å se. For den som ønsker å se et «skjeggebarn» er bildet av den joggende «Alsaud» på Centralskolan et opplagt eksempel, det ligger i dagen. Ikke bare ser den påstått afghanske «Alsaud» voksen ut, men barna rundt ham ser små ut. Mange har gjort dem om til fjortenåringer, selv om de ikke er det. Dermed blir kontrasten enda større.

At det kan være bildet som lyver ser ikke ut til å ha slått noen. At det kan være verdt å sjekke historien ser ikke noe ut til å ha kommet på. Den spres videre, på nettside etter nettside, og får til slutt spalteplass fra både en norsk kunstner og en britisk storavis, omtale fra både en svensk riksdagspolitiker og amerikanske bloggere.

«Jeg bryr meg ikke», sier Alsaudi til undertegnede. «Jeg har jobb og skole som jeg bruker tid på, men det er bare bra om flere får vite at jeg var Sveriges raskeste. Så jeg takker dem som snakker dritt om meg».

Men oppleves ikke hele situasjonen absurd for ham?

«Jo, men de vet jo ingenting om min historie, de vet ikke en gang når jeg kom hit».

Lørdag – dagen etter at jeg først fikk kontakt med Alsaudi – så han seg likevel nødt til å kommentere saken på Facebook-siden sin, i irritasjon over å bli sammenlignet med «mordere og voldtektsmenn som har kommet og skader Sverige gjennom å endre alder og lage mange problemer». «Slutt med skittsnakket», skrev Saad Alsaudi.

Siden har også Kristiansbladet plukket opp saken igjen. Det spørs om det hjelper. Myten Saad Alsaud er langt mer kjent enn mannen Saad Alsaudi.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden