Kultur

Dette forventes av kulturmeldingen: Makt til regionene

Det blir spennende å se om kulturministeren har lyttet til motstanderne av regionreformen, sier Ole Marius Hylland i Telemarksforsking.

Bilde: Hans Kristian Thorbjørnsen / Høyre / CC: BY 2,0

For første gang på femten år lanseres en ny stortingsmelding for kultur. Hvilke konsekvenser kan det få for norsk kulturliv? Vi spør kulturforskerne Anne-Britt Gran og Ole Marius Hylland.

Fredag er dagen norsk kulturliv har ventet på lenge: for første gang på femten år lanseres en ny stortingsmelding for kultur.

Men det som startet som en etterlengtet mulighet til å trekke opp linjene for kulturpolitikken, har det siste halvåret druknet i debatten om regionreformen. Det skyldes Hagen-utvalgets rapport, som evaluerte hvilke statlige oppgaver de nye regionene kan overta. Rapporten pekte på kultur som en slik oppgave, noe flere i kulturlivet er skeptiske til:

Mange er redd for at forutsigbarheten skal forsvinne og at kulturen vil tape i konkurranse mot nye veier eller sykehjemsplasser.

Selv lover kulturminister Trine Skei Grande at det ikke skal skje. Hun har lagt vekt på at hun vil gjøre det som er best for kulturen, og at det ene ikke utelukker det andre.

Men når vi nå i morgen får den nye meldingen i hendene, hvilke endringer kan vi forvente oss? Hva skal vi se etter for å finne ut hvilke konsekvenser et slikt styringsdokument, det første på 15 år, kan få for norsk kulturliv?

Minerva har spurt to kulturforskere hva som står på spill, «dagen før dagen».

Spenning

Ole Marius Hylland i Telemarksforskning trekker frem to ting i kulturmeldingen det vil være verdt å merke seg.

– Det ene er, naturlig nok, regionreformen – hvor konkret kulturministeren tør og vil være om fordelingen av oppgaver mellom stat og regioner, og om hun har lyttet til motstanden i feltet.

Det er særlig to spenningsmomenter knyttet til regionaliseringen, mener han:

Ole Marius Hylland.

Ole Marius Hylland

– Det ene er om Kulturrådet skal splittes opp i regionale kulturråd. Men Kulturrådet har allerede fått to nye kontorer, i henholdsvis Bodø og Trondheim, så jeg tror en ytterligere oppdeling er lite sannsynlig.

Det andre spenningsmomentet handler om de regionale kulturinstitusjonene, for eksempel Rogaland Teater og Den nationale scene i Bergen, som er foreslått flyttet fra statsbudsjettet til regionenes budsjett.

– Disse har uttrykt at det gir større forutsigbarhet og trygghet å være på det nasjonale budsjettet, mot å risikere å bli utsatt for politisk hestehandel lokalt. Dessuten er det en symbolsk prestisje i å være en nasjonal institusjon.

– Fylkeskommunene sier derimot at de har både kompetanse og kunnskap, samt nærhet til aktørene det gjelder, sier Hylland.

– Derfor blir det spennende å se hvem kulturministeren har lyttet mest til.

Dannelse

Det andre Hylland trekker frem, er at Skei Grande har varslet om at meldingen kommer til å legge vekt på kultur som dannelse.

– Jeg er nysgjerrig på hvordan dette blir formulert, for dannelse er noe det ikke har blitt lagt stor vekt på i kulturpolitikken på lenge, sier Hylland.

– De siste årene har kulturpolitikken blitt legitimert av mange begreper: alt fra demokratisering til integrering til næring og private penger, mens dannelse har vært litt umoderne.

Kulturforskeren understreker at kulturpolitikk kanskje i enda større grad enn annen politikk er på en evig runddans for legitimering:

– Den må rettferdiggjøres, og det store spørsmålet blir da hvilke begrep og begrunnelser man bruker for å gjøre nettopp det.

Hylland forventer at kulturmeldingen vil være mer overordnet og ideologisk og handle mindre om konkret politikk enn det man trodde da Linda Hofstad Helleland startet arbeidet med meldingen for to år siden.

– Da trodde man at dette skulle bli en melding som skulle gå mer systematisk gjennom sektorene i kulturfeltet. Nå ser det ut til at den kommer til å handle om kulturens rolle i samfunnet på et mer overordnet plan.

Digitalisering og nedbrytning av sektorer

Anne Britt Gran (BI) er enig med Hylland i at visjoner og mål for sektoren blir viktig.

– Dette er retorikken sektoren skal bruke i de kommende 10-20 årene.

I hennes øyne blir ikke regionreformen det viktigste:

– Jeg oppfatter ikke regionreformen som så sentral som det mange av aktørene i feltet gjør.

Gran, som i stedet vil se på kulturmeldingen i et mer overordnet historisk, idehistorisk og teknologisk perspektiv, og understreker at det er akademikerens privilegium.

BI-professoren er opptatt av hvordan kulturmeldingen vil forholde seg til digitalisering:

Anne-Britt Gran.

– Digitalisering har både betydning for sektoren og dens grenser, for de mer bransjespesifikke utfordringene og for kulturdepartementet og kulturpolitikkens rolle i en digital tid. Digitaliseringen globaliserer sektoren på helt nye måter, og svekker langt på vei den nasjonale kulturpolitikkens innflytelse, spesielt over distribusjonen, påpeker hun.

– Hvordan skal nasjonale kulturdepartementer operere i en digital og global kontekst? Hva blir da kulturpolitikkens hovedoppgaver? Hva endres, forskyves, bør styrkes, svekkes, også videre?  

– Konsumet av kultur digitaliseres og flyttes over på internasjonale plattformer, og inntektene for norske aktører følger ikke etter i samme tempo. Kunstnerinntektene, og da mener jeg kunstner forstått i bred forstand, ser ut til å svekkes, med unntak av noen få på toppen. Hvordan skal kulturpolitikken navigere da, spør Gran.

Hun viser til at internettet som infrastruktur ikke følger de gamle analoge sektorenes grenser. Sektorer brytes ned, noe som gjerne er omtalt som «dedifferensiering» i faglitteraturen.

– Det gjelder også kultursektoren, hvor midlene i hovedsak går til drift av analoge institusjoner og fysisk infrastruktur.

Gran tror dette på sikt vil legge en voldsomt press på forestillingen om kulturens egenverdi, kunstens autonomi og det såkalte armlengdes avstand-prinsippet, som er blant kulturdepartementenes historiske forutsetninger.

– Det er på tide å redefinere hva som er kulturdepartementets begrunnelse og legitimitet i en digital og dedifferensiert tid, mener Gran, som selv har kommet med innspill til kulturministeren ved flere anledninger.

– Så jeg er spent på hva som kommer ut i den andre enden den 23. november.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden