Kommentar

En mer faktabasert presse ville fortjene mer tillit

Tre store mediehus går sammen om å drive faktasjekk av den offentlige debatten. Snoen synes ikke det er så ille.

Bilde: Pixabay

Mer og bedre faktasjekk i offentlig debatt kan bare være av det gode, selv om kollega Lars Akerhaug synes det er lett å kritisere Faktisk.no.

Det er delte meninger om den nye fellessatsingen til VG, Dagbladet og NRK – Faktisk.no, som blir operativ til sommeren. Og jeg er uenig med kollega Lars Akerhaug. Minerva er for en mangfoldig presse og at uenighet skal luftes i all offentlighet. Så det gjør jeg her.

Akerhaug synes det er veldig enkelt å kritisere at tre store medier nå vil satse stort på faktasjekk – av seg selv, av sosiale medier og andre utsagn i samfunnsdebatten. Jeg synes det vitner om vrangvilje.

Lengst gikk kanskje FrPs informasjonsleder Kristian Larsson, som i et senere slettet innlegg på Facebook mente at det var et tegn på pressens totale fallitt at de ikke stolte på egne journalisters arbeid. Han kalte tiltaket et ”sannhetsministerium”. Document.nos redaktør Hans Rustad er også svært negativ. Han får følge av Pål Steigan og Nina Hjerpset-Østlie.

Akerhaug leser satsingen på faktasjekk som et dårlig skjult angrep på høyrepopulismen, og det gjelder nok også de fire kritikerne jeg har nevnt, selv om Steigans nåværende ståsted er litt vanskelig å karakterisere.

Faktasjekkerne forvalter ikke sannheten

Kritikken om at faktasjekkerne egentlig bare er ute etter å henge ut politiske motstandere er vel kjent fra USA. Der har de i mange år hatt flere egne nettsteder som driver med faktasjekk, samt egne spalter i noen aviser. Ingen er blitt tatt i så mange feil som Trump og hans leir. Trump og hans allierte tar dette som bevis på hvor skjeve faktasjekkerne er.

Min konklusjon er en annen: Nemlig at Trump og hans allierte er uvanlig lite opptatt av fakta og sannhet. Da er det ikke rart at de går løs på faktasjekkerne. Det er en del av en bevisst strategi for å fjerne det kritiske filteret mellom makthaverne og velgerne. Bedre å snakke direkte til dem uten forstyrrelser av kritiske spørsmål og kontekst.

Det betyr ikke at faktasjekkerne er ufeilbarlige. Og det er også slik at amerikanske journalister, i enda større grad enn norske, heller mot venstre. Det åpner for minst to skjevheter i faktasjekkingen: At ikke helt åpenbare påstander klassifiseres i samsvar med faktasjekkernes verdensbilde. Og at faktasjekkernes ”radar” slår skjevt ut – altså at påstander som er tvilsomme, men i pakt med sjekkernes egne meninger, ikke blir sjekket, mens de som bryter med dette blir gått nærmere etter i sømmene. (Når det er bare én faktasjekker, slik som i min egen mediekritikkspalte, er det ganske åpenbart at det siste forekommer. Derfor er jeg da også forsiktig med å trekke generelle konklusjoner av mine omkring 300 mediekritikkartikler.)

Det finnes eksempler på at faktasjekkerne er for strenge mot Trump (og republikanerne generelt). Det finnes til og med en egen nettside som faktasjekker Politifact. Noen ganger har vokternes voktere et poeng, andre ganger er de preget av sine egne fordommer. Fakta må også ses i kontekst, og da åpner det seg gjerne tolkningsrom.

Særlig blir det vanskelig å trekke generelle konklusjoner, slik som Politifact scoreboard kan brukes til, som en slags fasit – ”republikanerne lyver mer enn demokratene”. De to feilkildene jeg nevnte, kan forklare litt av hvorfor Trump ble tatt i flere feil enn Clinton. Men etter min mening – basert på skjønn mer enn fakta – kan de ikke forklare den store forskjellen.

Det er nødvendig at faktasjekkerne ikke fremstår som den endelige fasiten – eller ”sannhetsministerium”, og heller ikke fremstiller seg slik. Derfor er det også viktig at det er full åpenhet om kilder og metoder, slik Kristoffer Egeberg og Faktisk.no lover.

Kritisk blikk, ikke mistillit

La meg forsøke å ta kritikken fra Akerhaug opp i beste mening. Det er riktig at tilliten til mediene er ganske lav. Det er også riktig at dette også handler om at mange ikke ser seg representert, eller opplever at vinklingene er skjeve.

Noen ser derfor etter medier der de føler seg mer hjemme. Å dyrke en generell mistillit til mediene er ikke et godt svar, siden det gjerne henger sammen med søking til ekkokamrene – folk som skriver med ”mine” briller.  Facebook og dagens medievirkelighet gjør dette enklere.

Vi trenger en kritisk holdning til mediene, men samtidig en erkjennelse av at noen medier er mer troverdige enn andre, og at din favorittblogg eller nettsiden til din favorittpolitiker kanskje ikke skårer høyest på faktainnhold. Jeg vil fremover ta konsekvensen av dette, og ikke bare drive faktasjekk av de store mediene, men også innimellom av de smalere meningsbærende nettmediene.

Faktisk.no vil ikke hjelpe for å løse alle disse problemene, men en mer faktabasert presse ville fortjene økt tillit. Og medier som gjør seg fortjent til mer tillit er bra for samfunnsdebatten.

Fakta og vinklinger

Men så får jeg skifte til vrangvillig selv: Akerhaug synes å mene at vinklinger og journalistenes fremstilling er frikoblet fra spørsmålet om faktaene er fakta – altså korrekte utsagn. Det er de selvsagt ikke. Korrekte fakta gir mindre spillerom for skjevheter i vinkling og fremstilling, men eliminerer det ikke. Spesielt viktig er det å stille de riktige, kritiske spørsmålene. Og da hadde det vært en fordel med et bredere tilfang av meninger og holdninger hos journalistene, slik jeg tidligere har skrevet om, og jeg har etterlyst flere FrP-sympatisører blant journalistene.

På den annen side er det alt for enkelt, når man ikke liker de faktaene som presenteres, å klage på ”vinklinger”. Særlig dersom de samme menneskene heier på viklinger som er temmelig faktafri, dersom det passer med egne fordommer.

Det ser vi tydelig i debatten om Anders Magnus’ reportasjer fra Oslo Øst. Magnus’ ”vinkling” var sterkt i strid med nesten alt vi har av forskning og statistikk. Den krevde, og fikk en skikkelig faktasjekk, og da ble det lite igjen av reportasjen. Akerhaug leverte selv en langt bedre dekning av problemet, som fikk frem noen av Magnus’ poenger uten å gå på tvers av faktaene.

Det er kjernen i min respons på faktisk.no: Jeg har drevet mediekritikkspalte hos Minerva i elleve år, i de siste årene med støtte fra Fritt Ord. Spalten har primært handlet om faktasjekk. Et stort prosjekt som kan fremme bedre faktagrunnlag i pressen og i samfunnsdebatten for øvrig, kan bare være av det gode.

Det er ikke et svar på alle utfordringer pressen har med skjevheter, men det er ingen andre enn tiltakets kritikere som later som at noen tror det.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden