Politikk

En modell for statlig regulering

LEGALISERING AV NARKOTIKA: I en overgangsfase til en modell med statlig regulering bør man starte med en streng modell og liberalisere etter hvert dersom det er hensiktsmessig og gir lav risiko.

LEGALISERING AV NARKOTIKA: I en overgangsfase til en modell med statlig regulering bør man starte med en streng modell og liberalisere etter hvert dersom det er hensiktsmessig og gir lav risiko.

På de fleste områder vil en politikk som åpenbart har feilet å nå sine mål bli evaluert, hvorpå en mer effektiv og hensiktsmessig politikk vil bli implementert.

Et stort unntak er narkotikapolitikken. De femti årene siden den første internasjonale konvensjonen på narkotikaområdet (FNs narkotikakonvensjon av 1961) har vi ikke kommet nærmere målet om et narkotikafritt samfunn. Vi er snarere lenger unna enn noen gang.

Les også Nils August Andresen: Narkotikafreden.

I tillegg har forbudet medført en rekke negative konsekvenser, som eksempelvis økning i overdosedødsfall, straffing av brukere med avhengighetsproblem, oppsplittede familier, organiserte kriminelle, samt rene krigstilstander som kan destabilisere hele land og regioner. Bare for å nevne noen.

Modell for statlig regulering
Det er en utbredt oppfatning at legalisering av såkalte narkotiske stoffer betyr fri flyt hvor alle kan kjøpe hva de vil til enhver tid.

Det er ikke tilfellet. I et marked utgjør totalforbud og fri handel uten reguleringer to ytterpunkter på en skala. I begge tilfellene er markedet fritt og kun påvirket av tilbud og etterspørsel.

De eneste forskjellene er 1) markedets lovlighet og 2) hvem som profitterer på markedet: Ved forbud er det organiserte kriminelle som profitterer på markedet, mens ved et fritt, lovlig marked kunne man tenkt seg multinasjonale korporasjoner som profitører.

Mellom ytterpunktene finnes imidlertid modeller for statlig regulering, som innebærer at staten styrer markedet.

Mellom ytterpunktene finnes imidlertid modeller for statlig regulering, som innebærer at staten styrer markedet gjennom virkemidler som prisjusteringer, restriksjoner som aldersgrenser, mengdebegrensninger, tilgangsbegrensninger og lisensieringssystemer, samt informasjonskampanjer.

Slike virkemidler har, sammenlignet med totalforbud, vist seg mer formålstjenelige i forhold til lovlige psykoaktive stoffer som tobakk og alkohol. Det er også langt mer i tråd med moderne styringsmidler og vil i tillegg tilintetgjøre de utilsiktede konsekvensene som forbudet medfører.

Fem reguleringsmodeller
Transform Drug Policy Foundation (After the War on Drugs: Blueprint for Regulation 2009) foreslår fem reguleringsmodeller basert på ulike grader av statlig regulering, presentert fra mest til minst kontroll:

1) Foreskrivningsmodellen impliserer en utvidelse av allerede eksisterende medisinske foreskrivningssystemer, hvor de i dag illegale rusmidlene blir foreskrevet mot medisinske lidelser, eventuelt som vedlikeholdsbehandling ved avhengighet.

2)  Apotekmodellen går ut på at man kan kjøpe de nå illegale rusmidlene med resept på apoteket.

3)  Lisensiert salg betyr at utselger må ha en spesiell tillatelse til å selge spesifikke substanser under spesifikke, strengt kontrollerte forutsetninger. Både med denne modellen og apotekmodellen må selgere være autoriserte ved å ha gjennomgått grundig opplæring om stoffene, deres konsekvenser, bruksmetoder med minst risiko samt hvilke steder som kan oppsøkes dersom kjøper utvikler problemer. Denne informasjonen må formidles til kjøpere.

4)  Lisensierte premisser impliserer at kjøpere må ha en spesiell konsesjon for å kunne kjøpe spesifikke substanser på utsalgsstedene eller konsumere dem på eventuelle konsumpsjonssteder. Et eksempel kan være en tillatelse tilsvarende førerkortet, hvor vedkommende før konsesjonens utstedelse må gjennomgå grundig undervisning om rusmidlets skade, risiko og bruksmetode som impliserer minst risiko.

5)  Ulisensiert salg går ut på at substansene med aller minst risiko kan bli underlagt samme regler som psykoaktive stoffer som i dag er legale, som for eksempel kaffe, tobakk eller alkohol. I praksis kunne man tenkt seg kokablader og khat regulert på denne måten.

Kombinasjoner av disse fem modellene bør også vurderes, der eksempelvis den strengeste reguleringsmodellen blir anvendt på de substansene som anses som mest farlige, og omvendt.

Overgangsfase og evaluering
I en overgangsfase til en modell med statlig regulering bør man starte med den strengeste modellen og eventuelt liberalisere reguleringssystemet dersom dette blir ansett for å være hensiktsmessig og gi lav risiko. Til enhver tid må systemet evalueres grundig av forskere og eventuelle nye utfordringer må tas tak i fortløpende.

Det totalforbudet vi har i dag har minimal påvirkning på tilbudet på gata, hvor det snarere er fri flyt og tilgang for alle som vil kjøpe.

Man trenger ikke å være ”for narkotika” for å støtte disse modellene. Det handler snarere om hvilke politiske virkemidler som er mest effektive og formålstjenlige for å redusere bruk og tilgang på rusmidlene, samt de skader som oppstår på grunn av rusmidlenes bruk.

Det totalforbudet vi har i dag har minimal påvirkning på tilbudet på gata, hvor det snarere er fri flyt og tilgang for alle som vil kjøpe.

Det må være lov å tenke nytt på narkotikapolitikkens område, hvor gamle politiske virkemidler åpenbart har feilet.

  • Eva Magdalena Stambøl (f. 1986) er styremedlem i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden