Søndagssamtalen

En muslimsk KrF-velger

Bilde: akam1k3

Han er lege, politisk konservativ, opptatt av familiepolitikk – og savner et mer verdiorientert Høyre. Ved forrige valg endte Mohammad Usman Rana med å gi sin stemme til Kristelig Folkeparti.

Minerva møter Rana i Nydalen over et par kopper urban kaffe latte med hjertemønstret skum. Konfrontert med ryktene vi har hørt om at han har stemt på Kristelig Folkeparti, legger han kortene på bordet:

– Vel, jeg har gjort det én gang, da, ved stortingsvalget i 2017. Men jeg har flere ganger vurdert å stemme KrF. Det handler mest om partiets verdipolitikk. Utfordringen har vært at de har støttet en regjering med Fremskrittspartiet.

– Blir det vanskeligere nå?

– Ja. Grunnen til at jeg bestemte meg for å stemme KrF, var at Hareide ville at partiet skulle være blokkuavhengig. Det tror jeg er viktig, for KrF skiller seg ganske mye fra alle andre partier. Jeg synes partiet tilbyr noe jeg har savnet i andre partier, nemlig en intellektuell konservatisme.

– Fortell om den!

– For mange handler konservatisme om økonomisk politikk og markedsliberalisme. Så har det jo kommet en del sånne forvirrende begreper også, som liberalkonservatisme. Det er mye godt i den også, men jeg savner en ordentlig intellektuell konservatisme, som jeg mener fantes i Høyre før. Da tenker jeg på folk som Inge Lønning og Lars Roar Langslet, selv om jeg er for ung til å huske så mye fra dem. Torbjørn Røe Isaksen er vel den som prøver å løfte den litt, men jeg tror ikke den intellektuelle konservatismen har stor appell i Høyre.

– Det er mye pragmatisme, og når det kommer til verdipolitikk, er det lite som skiller Høyre fra venstresiden, sier han.

Og da tenker du på?

Som delvis hjemmeværende småbarnsfar tenker jeg særlig på familiepolitikk. De andre partiene er så enige om at lønnsomhet for samfunnet kun måles i kroner og øre, og ikke i for eksempel god barneoppdragelse og at familien har mer tid sammen. Kontantstøtten er utskjelt, men hvis den bidrar til at foreldre får mer tid til barna, er det bra for samfunnets grunnsten, familien.

Barneoppdragelse og kjønnsskifte

Usman Rana mener også det er en stor enighet blant de andre partiene om det han kaller en institusjonalisert barneoppdragelse:

– Altså, nå setter jeg det på spissen: Det riktige er å sette barna i barnehage når de er ti måneder, og så er både mor og far i jobb for å betale ned boliglån, betale skatt til fellesskapet og kanskje få 2-3 timers våkentid med barna.

– Forstår jeg deg slik at du ser på Høyre som markedsliberale kulturradikale? Altså, for næringsliv og lave skatter, men også for firi hasj og fri sex?

– Haha, ja, det kan du si.

– Men snakker vi ikke her om Oslo Høyre? Hvis du hadde blitt lege i Ørsta, ville du kanskje oppdaget konservative Høyre-folk?

– Det vil jeg absolutt tro. Men så er det nå engang slik at Oslo har stor innflytelse. Det er her jeg savner Inge Lønning. Roger Scruton er mye i vinden for tiden, og er en av de få i Vesten i dag som står for en konservatisme som ikke er utvannet. Vi trenger denne sunne konservative refleksen som sier at ikke all utvikling nødvendigvis er bra.

– Hva tenker du på da?

– Et eksempel er den eksplosive økningen i kjønnsskifter i Vesten i dag. En ekte konservatisme vil ha en sunn skepsis til radikale endringer.

– Men hva om en person er født i en kvinnekropp, men har følt seg som mann i mange, mange år og vil ha en operasjon? Det er jo en radikal endring for én enkeltperson, men forandrer vel ikke noe veldig med samfunnet som helhet?

– Forskere advarer mot at det har oppstått en ungdomskultur med smitteeffekt rundt dette, i tilfeller hvor det ikke er medisinsk evidensbasert grunnlag for det, for å holde meg til et sekulært filter i synet på dette. En del synspunkter går gjennom uten argumentasjon, for det holder at det er liberalt. Jeg føler at vi som står på den konservative siden, må argumentere mer for våre standpunkter enn de som bare inntar et standpunkt fordi det er liberalt. Professor Jan Inge Sørbø ved Høgskolen i Volda snakker mye om dette, og kaller fenomenet sentrumsekstremisme.  Vi ser det samme i saker om eggdonasjon. Der er KrF tydelige. Man kan si at de er gammeldagse i noen spørsmål, men å bevare det trygge, gode og utprøvde kan være positivt også.

Konservatisme som sunn bremsekloss

Rana mener at slike bremser er en sunn refleks i en tid hvor man lett hiver seg ukritisk på strømninger i tiden:

– Det fører lett til at ting får gjennomslag, kun fordi man skal følge strømmen. I 2009, for eksempel, skulle alt være digitalt og alle pålogget. Nå er det plutselig trendy å være avlogget.

– Konservatismen er altså en sånn liten friksjon som holder værhanen igjen, så den ikke blåser ukritisk med vinden?

– Ja, akkurat.

– Men er det ikke en tilsvarende, men omvendt fare blant mange konservative, nemlig at nødvendige endringer avvises fordi det er konservativt å avvise moderniteten – også da uten tunge argumenter?

– Absolutt. Konservatisme kan helt klart stå i veien for nødvendige endringer. Imidlertid gjelder ikke dette i Vesten de siste årene, fordi vi har hatt et verdiliberalt hegemoni. Samtidig betyr ikke konservatisme for meg at utvikling eller innovasjon er en uting eller uhørt, men at den gradvise og velfunderte utviklingen skal tilstrebes.

– Men, det skal liberalerne i Høyre og Venstre ha: De er prinsippfaste liberale. De respekterer også at konservative får komme til orde. Særlig på ytre høyre og på venstresiden føler jeg derimot at man vil presse sine verdier på andre. For hva er liberalt? Det finnes ulike typer liberale. Hans Skjervheim skrev om hva som skjer om du absolutterer liberalitet. Da blir det fort illiberalt. Det er ikke sikkert hipsterne på Grünerløkka er de som skal bestemme hva som er riktig måte å leve livet på, legger Rana til.

Muslimer til høyre?

– Føler du at høyresiden også har respekt for muslimske verdier? Det er vel ofte særlig den ytre høyresiden som er mest kritisk til islam?

– Jeg snakket med professor Jonathan Brown ved Georgetown University, som er muslimsk konvertitt, om hva muslimer i USA stemmer. Der pågår det en debatt om det nå, for de siste årene har muslimske stemmer for det meste gått til demokratene. Enkelte mener at muslimer bør lene seg på konservativ side. Brown var glad for at Trump vant valget, sa han. Ikke fordi han liker Trump, men fordi minoriteter presses såpass hardt over lang tid at de nå lærer å samarbeide med hverandre, uten at de trenger å dele synspunkter, sier Rana og presiserer:

– Selv om man støtter hverandres rettigheter, trenger man ikke moralsk bifalle andre synspunkter. Som muslim kan man godt støtte homofiles kamp mot diskriminering, uten at man trenger å moralsk akseptere homofil praksis i islam. Man må skille mellom moral og religion på den ene side, og hva som er rettigheter i et samfunn på den annen. Selv ser jeg ikke noe stort poeng i at norske muslimer skal gå imot en felles ekteskapslov.

– Det er jo den begrunnelsen konservative kristne gir. Forstår du likevel at storsamfunnet, for å bruke det begrepet, kan forvente en ekstra presisering av toleransen fra muslimer, gitt en del gufne regimer i utlandet med islamsk fortegn?

– Jeg har prøvd å kommunisere det. For meg er det viktig å definere en norsk muslimsk konservatisme, at man kan støtte det liberale, sekulære demokratiet og være en sosialkonservativ og praktiserende muslim. Når folk spør meg hvor jeg er, svarer jeg er at jeg er en vanlig konservativ norsk muslim. Islamsk konservatisme er ikke salafisme, sistnevnte er en reformisme i islamsk sammenheng. Vi som er norske konservative, må få frem noen av de gode verdiene, som kanskje har utspring i en religion. Og gjerne kristendommen her i Norge, for kristne verdier har vært viktig for å definere Norge.

Pliktetikk og Verdikommisjonen

– Og derfor velger du KrF?

– Ja, og det handler også om nestekjærlighet. Jeg opplever at KrF har et hjerte for de svake. Jeg var ikke nødvendigvis så stor tilhenger av at Hareide skulle samarbeide med venstresiden. Jeg tror ikke han ville fått så stort gjennomslag for kristne verdier der. Men jeg har sans for at han, uten å se på så på realpolitikk, tar en del valg som ikke gir partiet så store politiske seire.

– At partiet tør, altså?

– Ja, at de tør. At partiet står for noe. Det er på en måte pliktetikken som slår ut hos dem. Det er ikke vanlig blant norske politikere.

– Denne pliktetiske følelsen er kanskje noe av det du savner i Høyre?

– Ja, og det gjelder på flere områder, som å stille opp for de svake og de som faller utenfor. Det er en verdi som er viktig i kristendom, men jeg finner den også i islam. Både almisse, nestekjærlighet og tilgivelse er verdier jeg tror er viktig i norsk politikk i dag, og som jeg finner i både kristendom og islam. Kjell Magne Bondevik snakket jo om denne verdi…

– Verdikommisjonen?

– Hehe, ja. Den ble jo litt latterliggjort. Den var kanskje ikke så utslagsgivende for noe som helst.

– Haha. Men disse verdiene om nestekjærlighet og almisse vil vel mange si at er svært godt ivaretatt i velferdsstaten, som er mer forutsigbar enn tilfeldige almisser?

– Det har blitt en kultur i landet vårt for at staten løser alt, og det kan drepe sivilsamfunnet. For å sette det veldig på spissen: Litt halvkommunistiske tendenser, for eksempel i barneoppdragelsen, at staten eier barna. Man ser veldig til staten for å finne løsninger. Det er også et problem at enhetsskolen blir et slags talerør for det verdiliberale hegemoniet, for eksempel i seksualundervisning og om familiestrukturer. Enhetsskolen har fått en verdipolitisk slagside, og er på ingen måter verdinøytral. Er det riktig at barn lærer det i den norske enhetsskolen?

– Det jeg tror vil skje om enhetsskolen blir for politisert, er at flere og flere velger å starte privatskoler, også blant muslimer.

– Vil du være bekymret for det?

– Jeg ser jo helst at de aller fleste går i enhetsskolen, men den må ikke få for sterk slagside. Det gjelder ikke bare dette med seksualitet. Jeg har også skrevet mye om digitaliseringen av den norske barneskolen. Det har gått veldig fort. Man har tenkt at dette er en positiv utvikling, men vet man det? Også der trenger vi konservative stemmer. De trenger selvsagt ikke ha noe religiøst fundament.

Har du lyst, har du lov?

Usman Rana gir også uttrykk for at han savner litt mer disiplin og dannelse i skolen, og er bekymret for en utglidende ungdomskultur, basert for mye på «Har du lyst, har du lov».

Som eksempel trekker legen Usman Rana frem helsesykepleier Tale Maria Krohn Engvik, som har blitt rikskjendis gjennom snapchat-profilen «Helsesista», og som har eget program på TV2:

– Det er mange kritiske røster mot henne i helsevesenet, men hun har blitt løftet frem av politikere. For all del, hun gjør sikkert mye bra i form av god kommunikasjon med unge og tilstedeværelse. Men samtidig hører jeg at hun fremstiller det positivt å i offentligheten utbryte det nedsettende ordet for det kvinnelige kjønnsorganet.

– Det på F?

– Det på F, ja. Men at det skal være et bidrag til norsk ungdomskultur? Det synes jeg er en vulgarisering. Jeg tror pendelen er i ferd med å svinge bort fra denne ekstreme åpenhetskulturen, dette at vi skal være mest mulig åpne, mest mulig nakne og blottlagte. Nå tror jeg man prøver å være mer privat og ikke dele så mye. Helt uavhengig av religion tror jeg det er et godt konservativt instinkt.

– Hm, men skjer det en endring her, altså? Jeg har ikke merket så mye til det.

– Ikke? Jeg tror det skjedde noe med metoo. Det har vært en ikke-religiøs moralisering som har blitt akseptert. Det har vært veldig interessant å følge som religiøs person. Man har faktisk snakket høyt om man bør drikke eller ikke, hvor mye alkohol det skal være i sosiale settinger og hvordan man skal oppføre seg mot det annet kjønn. Hadde en muslim sagt det samme, hadde det blitt ramaskrik om sosial kontroll.

–  Men metoo har vel tatt mennene? Religiøs sosial kontroll på det feltet har vel handlet om å kontrollere kvinner, mer enn menn? Og mer åpenhet har vel på mange måter også vært en drivkraft nettopp for metoo?

–  Helt klart. Det er ikke all utvikling som har vært dum. Men min konservatisme handler om å ha bremsene litt på. En sunn skepsis til for radikal endring, og selvsagt å støtte fullt ut det liberale og demokratiske samfunnet.

– Et siste spørsmål, nå som Sylvi Listhaug er tilbake i regjering. Er det stadig aktuelt å legge KrF-seddelen i urnen ved neste valg?

– Det spørs om KrF og Erna Solberg lykkes med å temme den anti-konservative populisten i Sylvi Listhaug. For det er ikke noen tvil om at Listhaugs høyrepopulisme er et slag i trynet på den sårt tiltrengte intellektuelle konservatismen i norsk politikk.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden