Politikk

En oppvisning i realpolitikk

Europa må nå innse at det tvinges til å være en spiller i et geo-politisk spill. Kampen står om intet mindre enn spillereglene i statssystemet.

Europa må nå innse at det tvinges til å være en spiller i et geo-politisk spill. Kampen står om intet mindre enn spillereglene i statssystemet.

Hvorfor er det som skjer i Ukraina så viktig for oss? Det er fordi prinsippene som brytes der er av ekstrem viktighet for freden i Europa og statssystemet. Her står realpolitikkens logikk mot det liberale demokratis logikk. Vi kjenner godt det siste, vi antar nok at det liberale demokratis logikk er det eneste som egentlig finnes i verden. Men det er å gjøre opp regning uten vert. Det er Vesten som er ikke er som resten – ikke omvendt. Det fredelige Europa som fikk Nobels fredspris for sin integrasjon er unntaket i en verden der regionen i øst, Russland/Kaukausus, preges av mistenksomhet, politiske spill, åpne og dulgte trusler – og nå militærmaktbruk – mellom Russland og andre stater.

Okkupasjonen av Krim er et grovt brudd på folkeretten.

Det som er spesielt graverende er at Krim er okkupert og at Ukraina trues med militær inngripen. Okkupasjonen av Krim er et grovt brudd på folkeretten. Det er brukt styrker som er i uniform men uten kjennetegn. Dette er spesielt kritikkverdig og også et brudd på krigens folkerett, også kjent som Geneve-konvensjonene.  Enhver soldat er under en stats kommando og dennes regjering er ansvarlig for alt soldaten gjør. Når statens identitet er ukjent, har ingen lov å bære uniform eller våpen. Da er man kriminell. Det farligste ved dette er at det styrkene foretar seg er det ingen som tar ansvar for. Vi kan bare tenke oss hvor ille dette kan bli i kamp. Men selv uten kamp er maktbruken og frykten disse styrkene står for, helt uakseptable for befolkningen og for ukrainske styrker. Dette er en regelrett okkupasjon av en annen stats territorium, et brudd på ikke-intervensjonsnormen som er den viktigste i statssystemet.

Demokratisk farse
Det at man arrangerer en folkeavstemning på Krim om man skal bli en del av Russland, er høyst problematisk på to måter: for det første har ingen region i et land lov til å løsrive seg – da må man ha en politisk avtale om en slik prosess i forkant med ”moderstaten”, og for det andre er det en demokratisk farse at en avstemning arrangeres under «the barrel of a gun», slik det skjedde på Krim. Nå er selvsagt resultatet av denne avstemningen blitt at Krim ønsker å bli russisk og har erklært selvstendighet. En slik erklæring må møtes med reaksjon fra Ukrainas side.

Et annet slikt eklatant brudd på hovednormen om ikke-intervensjon er trusselen fremsatt mot Ukraina om å bruke militærmakt mot den, vedtatt av den russiske Duma. Trusler om maktbruk så vel som aggresjon er forbudt i FN-pakten, og dette er hovedkjøreregelen i internasjonal politikk. Trusler og bruk av makt skal ha mandat fra Sikkerhetsrådet eller være selvforsvar etter artikkel 51. Det er ingen rett til å bistå russere i andre land med militærmakt. Folkegrupper, spesielt minoriteter, har rettigheter etter internasjonale konvensjoner og både OSSE, Europarådet og FN arbeider med dette. Men på Krim blir OSSEs observatører beskutt når de vil inn for å bistå på dette feltet.

Nei, verken kupp eller revolusjon gir rett til militær inngripen i et annet land.

Men er ikke ”kuppet” i Kiev grunn til å gripe inn? Nei, verken kupp eller revolusjon gir rett til militær inngripen i et annet land. Stater anerkjenner andre stater, ikke regjeringer – som jo skifter. I Kiev var det heller en revolusjon enn et kupp, for protesten mot Janukovitch’ valg av Putin fremfor EU hadde ikke støtte i folket – og folkets vilje er det en valgt politiker i et demokrati skal fremme, ikke sin egen og ikke en fremmed makts. Men uansett gir verken kupp, revolusjon eller valg grunn til inngripen.

Realpolitisk styrkedemonstrasjon
Det kan ikke aksepteres at Russland annekterer deler av andre land eller bruker militærmakt for å få sin politiske vilje. Slike virkemidler er forbudt, kort og godt. Men det gjenstår å se om Vesten kan enes om en klar og sterk linje overfor Russland. Hvis ikke, vil tilfellene Georgia og Ukraina være suksesser for Russland og gi insentiver til flere slike fremstøt. Foreløpig er reaksjonene fra Vesten få og svake. Men den interaktive strategiske logikk slår tilbake: viser man svakhet, inviterer man mer av den samme realpolitiske styrkedemonstrasjon som har gitt resultater i både Georgia og på Krim.

Fremover er det uhyre viktig at Vesten er en enhetlig aktør og at man innser at sikkerhetspolitikk faktisk er viktigere enn handel. Det foregår nok mye forhandlinger i hemmelig diplomati for øyeblikket, for også Russland smerter ved sanksjoner og har også behov for å være med i internasjonalt politisk samarbeid. Videre forstår man i Vest at Krim tradisjonelt har vært russisk – det er forskjell på å annektere Krim og å annektere Øst-Ukraina. Dessuten er det ikke mye Vesten vil gjøre med Krim-statusen; saken er ikke så viktig at man risikerer for mye. Derfor er en sannsynlig utgang av dette at Krim stilletiende aksepteres som russisk, muligens med en spesiell status; men at Russland til gjengjeld godtar den nye regjeringen i Kiev mot at denne ikke går i vestlig retning. Men dette er et optimistisk scenario.

Det som virkelig er viktig for Vesten, er at NATO- og EU-grenser forblir intakte og ikke settes under press.

Det som virkelig er viktig for Vesten, er at NATO- og EU-grenser forblir intakte og ikke settes under press. Dette er en klar ”red line” som også er nedfelt i NATOs artikkel 5. Her kan og vil Vesten sette hardt mot hardt. Men de land i det tidligere Sovjetunionen som ikke er med i disse organisasjonene, lever farlig fremover. Kanskje bør vi spørre oss selv nå om det er akseptabelt at Russland re-etablerer det som er mulig av den gamle Sovjet-unionen? Hvis ikke, hva vil vi gjøre med det?

Én ting er sikkert: Det var et lykketreff at Finland og Øst- Sentral Europa med Baltikum kom inn i EU, og mange av landene i NATO da Russland var svakt militært.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden