En subsidiert rød løper til de mest privilegerte

Gratis høyere utdanning er først og fremst en subsidie av et individuelt gode til de mest privilegerte.

Publisert Sist oppdatert

Amanda Schei, leder i Norges Venstrekvinnelag og Minerva-skribent, skriver en interessant kommentar til Lars Gauden-Kolbeinstveits forslag om å innføre egenandeler i form av en moderat studieavgift ved offentlig høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Schei beskriver hos Minerva 5.juli, hvordan hun, som er oppvokst i en slekt med akademikere på begge sider, har fått en rød løper til høyere utdanning.

Schei og de fleste norske politikeres tanke om at gratis høyere utdanning først og fremst kommer de med lav sosioøkonomisk bakgrunn til gode, er nobel. Men sannheten er at de som har mest glede av gratisprinssippet, er de med best sosioøkonomisk bakgrunn. Det finnes mange eksempler på at samfunn som subsidierer enkelte goder, av hensyn til de fattige og de med dårligere sosioøkonomisk bakgrunn, først og fremst treffer de mest privilegerte i samfunnet. Det klassiske eksempelet er subsidiering av bensin og energi.

Studier fra oljelandet Nigeria viser at den rikeste 20-prosenten av husholdningene mottar dobbelt så mye av subsidiene til bensin som de fattigste 20 prosentene. Et arbeidsdokument utarbeidet av IMF og statstikk fra IEA (se grafikk under), viser også til at generelle ordninger, som subsidier av bensin og energi, først og fremst går til de rikeste, fordi forbruket av bensin naturlig nok er større i denne gruppen. Det samme gjelder til en viss grad subsidieringen av gratis høyere utdanning.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS