Politikk

En tilsynelatende god deal

Google og Facebook er i ferd med å ta et skikkelig grep om den digitale identiteten din. Ikke bli overrasket hvis de har planer som går langt utover den tradisjonelle, og ganske kjedelige, personverndebatten her til lands.

Google og Facebook er i ferd med å ta et skikkelig grep om den digitale identiteten din. Ikke bli overrasket hvis de har planer som går langt utover den tradisjonelle, og ganske kjedelige, personverndebatten her til lands. 

Børsverdien til Facebook er over tusen milliarder kroner. Google er verdt nesten det dobbelte. Dagens inntjening er ikke i nærheten av å forsvare børsverdier i denne størrelsesorden. Det betyr at de store verdiene må ligge i fremtiden. Den implisitte forutsetningen er at de på sikt lykkes med å etablere monopol eller monopollignende situasjoner som skaper monopolprofitt for eierne gjennom å knytte et stort antall forbrukere inn i mer eller mindre lukkede digitale økosystemer.

Et vesentlig trekk ved denne situasjonen er at vi som forbrukere ikke først og fremst er kunder, men varer. Ved å godkjenne betingelsene for bruk av Facebook, Google og de andre digitale økosystemene, aksepterer vi at de samler data, for videre foredling og bruk, ut mot annonsører og andre de ønsker å selge våre personlige data til.

Når vi godkjenner betingelsene til Facebook, som vi naturligvis ikke orker å lese, aksepterer vi at de har rett til å aktivisere lyd, opptaks- og bildefunksjonene på telefonen vår uten at vi vet om det. Vi sier oss også villige til å åpne opp for full tilgang til all kontaktinformasjon og til å gi dem rett til å dele kontaktene våre med andre.

Alt vi foretar oss blir fanget opp, alle tastetrykk registrert, alle signaler arkivert og alle bevegelser analysert. Resultatet blir at de digitale økosystemene vet mer om hver av oss enn vi vet om oss selv. Dette er naturligvis informasjon med høy markedsverdi for annonsører.

I beste fall kan denne overvåkingen ha en oppdragende virkning, siden vi må forholde oss til at alt vi gjør er permanent.

Fordelen med å la oss overvåke på denne måten er at vi får tilgang til spesialtilpassede tjenester uten å betale noe ekstra. På den annen side gir vi Facebook og Google en makt over oss som best kan sammenlignes med den makten de katolske prestene hadde over undersåttene sine i middelalderen, men som langt overgår denne. Skriftestolen var tross alt ikke noe dokumentarkiv. Dessuten var den, i motsetning til de digitale økosystemene, sterkt geografisk begrenset. I beste fall kan denne overvåkingen ha en oppdragende virkning, siden vi må forholde oss til at alt vi gjør er permanent, ingenting blir slettet, heller ikke etter at den fysiske kroppen er død. For mange vil virkningen likevel være det stikk motsatte, en opplevelse av sterkt redusert frihet.

Digitale monopol skaper også økte muligheter for maktmisbruk. De digitale økosystemene er kommersielle aktører og ikke underlagt demokratiets spilleregler på samme måte som nasjonale myndigheter. I den grad de forvalter den digitale identiteten vår, vil vi være prisgitt deres til enhver tid gjeldende strategier. Hvorvidt vi er tjent med at deler av identiteten vår blir forvaltet av kommersielle og overnasjonale monopolbedrifter er i beste fall et åpent spørsmål, siden noe av hensikten med å samle inn personlige data jo er å diskriminere med bakgrunn i profil, slik at jeg får en type tilbud og du et annet.

En utvikling som ikke kan avbestilles
Hvis de digitale økosystemene fortsetter sine ekspansjonsstrategier og etablerer seg innenfor reiseliv, helse, bank, forsikring og media, vil de få stadig sterkere grep om oss. Jo bredere de satser, desto større synergier vil de få. Jo større synergier, desto større forsprang på konkurrentene.

La oss ta en tenkt fremtidig feriereise som eksempel. Innledende reiseforberedelser blir gjort via Google søk, med direkte knytning til Google Travel (dagens Hotels.com). Reisen betales med kreditt fra Google Bank og forsikres hos Google Insurance. Siden den nye Google Health har tilgang til personlig helseinformasjon, kan denne tjenesten gi beskjed om hvilke vaksiner som må tas og andre medisinske råd (Google har allerede forsøkt seg på dette, men mislykkes. Likevel er det ingenting som tyder på at de kommer til å gi opp prosjektet). Og dette er før selve reisen er i gang. Alt blir arkivert og analysert med tanke på videre foredling av informasjonen som blir samlet inn.

Det er kanskje en uvant tanke for mange å skulle ta opp lån eller kjøpe forsikring hos Google eller Facebook, men dette kommer til å endre seg. Alle de digitale økosystemene har allerede betalingsløsninger ute i markedet. Dessuten har de siste årenes oppkjøpsaktivitet hatt en sterk vridning mot konsumentorientert teknologi, produkter og tjenester.

Det er kanskje en uvant tanke for mange å skulle ta opp lån eller kjøpe forsikring hos Google eller Facebook, men dette kommer til å endre seg.

Det er to hovedgrunner til at de digitale økosystemene er bedre egnet til å levere for eksempel bank- og forsikringstjenester enn spesialiserte banker og forsikringsselskap. For det første vil en bedrift med et globalt marked ha pris- og konkurransefordeler i forhold til lokale bedrifter som må fordele kostnadene sine på et mindre antall kunder. For det andre vil de globale økosystemene, gjennom større bredde på tjenestetilbudet sitt, ha langt mer informasjon om kundenes ønsker, og dermed muligheten til tilpasse tjenestene sine til hver enkelt kunde. Lokale bedrifter som leverer spesialiserte tjenester, for eksempel Storebrand og DnB, blir sittende igjen med drift og forvaltning av den underliggende infrastrukturen, på samme måte som strømleverandørene og telekomoperatørene gjør i dag.

Grensekostnadens tyranni
De digitale økosystemene kan videre utvikle seg til å bli digitale nasjoner, der statsborgerskapet er globalt og knyttet opp mot rettigheter og plikter i hvert enkelt økosystem sin interne økonomi. Alt av handel, finansielle transaksjoner, digital samhandling og mediekonsum foregår innenfor økosystemet. Kanskje er det også etablert sikkerhetsregimer, livsforsikrings- og velferdssystemer med utgangspunkt i det digitale statsborgerskapet?

Hva vil en slik utvikling bety for maktfordelingen mellom person og økosystem, mellom nasjonalstat og økosystem? Og hvordan sikre at Google og Alibaba, hvis det er de som vinner kampen om det digitale herredømmet, ikke misbruker den makten de har etablert gjennom etablering av arkiver med elektroniske spor fra enkeltindividers liv? Hvor går grensen mellom det digitale og nasjonale statsborgerskapet? Hvilke muligheter har en fysisk nasjon til å hindre digitale nasjoners ekspansjonsambisjoner? Helt konkret, hvilke rettigheter og muligheter har norske myndigheter til å få innsyn i Facebooks data om landets borgere?

Det stadig mer digitaliserte samfunnet vil også medføre konsekvenser for oss som arbeidstakere.

Det stadig mer digitaliserte samfunnet vil også medføre konsekvenser for oss som arbeidstakere. Siden grensekostnaden for leveranse av digitale tjenester og innhold er tilnærmet null, kan de prises lavt eller gis bort gratis, for eksempel musikk på Spotify. Dette medfører at de fleste som produserer innhold og tjenester ikke vil kunne leve av det. Dette gjelder ikke bare musikere, forfattere og utøvere av kreative yrker, men også aksjemeglere, journalister, ekspeditører og bankfunksjonærer som får oppgavene sine overtatt av mer eller mindre intelligente maskiner. Den gjennomdigitaliserte økonomien har ikke plass til ineffektive bedrifter med utdatert teknologi. Et tankekors i så måte er at Kodak hadde over 30 000 ansatte på slutten av 90-tallet, mens Instagram besto av 13 personer da de ble kjøpt opp av Facebook.

I følge Jaron Lanier, vil denne utviklingen føre til et scenario med strukturell massearbeidsløshet som vil ramme middelklassen spesielt hardt, og som vil drive verdensøkonomien mot et sammenbrudd som får krisene i 1929 og 2008 til å fremstå som små krusninger på overflaten.

Bitcoin, eat your heart out!
Den grunnleggende utfordringen er at data er en ny type valuta, men foreløpig uten de grunnleggende mekanismene og institusjonene som må være på plass for å få et valutasystem til å fungere. Disse mekanismene omfatter alt fra eierskap og kontroll til prising og bokføring. I fravær av de grunnleggende mekanismene og institusjonene, ser Google og de andre digitale økosystemene sitt snitt til å mobilisere monopolmakt for å utnytte situasjonen.

Lanier argumenterer for at veien ut av uføret er å tildele eierskap til informasjon og etablere regnskapsprinsipper og mikrobetalinger for informasjonsutveksling- og bruk. På denne måten vil vi få betalt hver gang noen bruker de personlige dataene våre. Teknologisk sett krever dette en fullstendig reorganisering av internett, noe det absolutt går an å utfordre realismen i.

Vi er altså på vei inn i en vidunderlig ny verden av digitale muligheter. På overflaten virker det uskyldig, men under overflaten blir alle tastetrykk registrert, alle signaler arkivert og alle bevegelser analysert. Paradokset er at vi villig lar oss lede inn i en situasjon med klare totalitære trekk. Det er ingen tvang, kun et tilbud om gratis digitale tjenester. Det er nesten som George Orwells dystopiske roman fra 1948, men likevel ikke. I Orwells roman var lyspunktet at ”menneskets indre hjerte forble ugjennomtrengelig”. Det kan vi ikke lenger håpe på.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden