Spaltist

En vanlig muslimsk ungdom?

NRK skal ha ros for at de greier å skildre en muslimsk jente som en vanlig norsk ungdom. Men når normaliseringsprosjektet går for langt, forsvinner spørsmål mange muslimske jenter i overgangen til voksenlivet baler med, skriver Maryam Iqbal Tahir.

Bilde: Skjermdump fra nrk.no

NRK har prøvd å normalisere Sana. Men mange vanlige muslimske jenter baler mer med spørsmål om tro, hijab og sex enn det hun gjør.

Hvorfor har man et behov for å se muslimske jenter kaste av seg hijaben, rive av seg klærne og knulle, spør Namra Saleem i Stavanger Aftenblad. Det burde nesten Saleem vite svaret på, siden hun har skrevet en roman der hovedpersonen nettopp river av seg klærne, knuller en ikke-muslim og ender opp med å bli gravid.

Å date en ikke-muslim høres i utgangspunktet progressivt ut, men det er ikke fullt så progressivt når du nærmest venter med å gjøre det til du får OK fra moren din.

Etter at VGs anmelder Vilde Sagstad Imeland skrev at mange «hadde nok også håpet at vi i sesong 4 skulle få se Sana gjøre noe vågalt, som å kaste hijaben, debutere seksuelt, eller vanære profeten Muhammed», har det skapt debatt helt inn til Dagsnytt 18.

Imeland mener det nærmeste Sana har kommet noe opprør, er å kritisere det at en muslimsk kvinne ikke får gifte seg med en ikke-muslimsk mann. Dette blir, etter Imelands syn, for tynt og uproblematisk.

Saleem mener det er problematisk dersom muslimske jenter må kaste av seg hijaben og pule for at det skal være «opprør» nok. I følge Saleem er det å ha progressive tanker og meninger om islam og ytre dem i offentligheten ikke bare vanskelig, men det kan også være farlig.

Sana ytrer ikke tanker og meninger om islam i offentligheten. Hun ytrer dem til sin mor. Sana utsetter seg ikke for fare ved å spørre moren sin om hvorfor muslimske kvinner ikke kan gifte seg med ikke-muslimske menn når muslimske menn kan gifte seg med ikke-muslimske kvinner. Det bør man nesten legge til grunn at er tillatt – selv i et muslimsk hjem i Norge. Å date en ikke-muslim høres i utgangspunktet progressivt ut, men det er ikke fullt så progressivt når du nærmest venter med å gjøre det til du får OK fra moren din.

Ville det vært særlig opprørsk av Noora å date Yousef, hvis foreldrene hennes ikke hadde hatt noe imot det? Hvorfor skal vi behandle Sana annerledes? Muslimske jenter trenger ikke å kaste av seg hijaben og pule i virkeligheten, men vi kan kreve at de gjør det i en TV-serie, fordi vi synes karakteren blir kjedelig og møter for lite motstand.

NRKs normaliseringsprosjekt

Det er skrevet flere kronikker om den manglende opprørskheten blant dagens ungdom. De drikker mindre, ruser seg mindre og har tettere bånd med foreldrene sine. At VG etterlyser mer opprør fra Sana i Skam, behøver derfor ikke å ha noe med søken etter klisjeer å gjøre. Det handler om å kreve det samme av Sana som man ville krevd av en annen ungdom. Hvorfor skal vi kreve mindre opprør av Sana? Er det fordi hun er muslim, og vi ikke kan kreve så mye av muslimske jenter? Det er i så fall den største klisjeen av dem alle.

I fjerde sesong går Skam for langt i normaliseringsprosjektet.

Jeg er en av dem som synes Sana var et frisk pust når serien startet. Endelig en muslimsk jente som ikke er et offer, og som har bein i nesa og er kul. I sesong fire reduseres hun imidlertid til en kjedelig og platt karakter uten dybde: En muslimsk jente som ikke gjennomgår vanskeligere dilemmaer i livet enn den religiøse bakgrunnen til gutten hun forelsker seg i. NRK blir for opptatt av å normalisere Sana.

I fjerde sesong går Skam for langt i normaliseringsprosjektet. Nå kunne de endelig ha vært litt politisk ukorrekte og vist en annen side ved henne. Fått litt mer av tvilen og opprørskheten til overflaten. Det hadde ikke trengt å gå på bekostning av den Sana vi hadde lært å kjenne de forutgående sesongene. Hun trengte ikke å bli gjort til offer, og kunne fortsatt vært kul. NRK skal i utgangspunktet ha ros for at de greier å skildre en muslimsk jente som en vanlig norsk ungdom. Men Sana hadde ikke sluttet å være vanlig norsk ungdom om hun gjorde litt opprør, slik også annen norsk ungdom gjør. Som muslim møter hun på andre utfordringer, men det trenger ikke å være utfordringer andre ikke kan relatere seg til, eller som gjør henne mindre norsk eller vanlig.

Av og på med hijab

De som er redde for at Sana skal ta av seg hijaben – hvilke klisjeer er de redde for? Kan ikke en muslimsk jente som av egen fri vilje tar på seg en hijab, også av egen fri vilje velge å ta den av seg? Sana kunne ha vurdert å ta av seg hijaben. Hun hadde ikke trengt å gjøre det. Men det hadde gitt serien mer dybde hvis man fikk frem at det går an å tvile på egne valg. Sana har ofte blitt beglodd i serien, og føler seg uglesett. Det hadde derfor ikke vært rart om hun tenkte at hun ville unngått hets om hun tok den av seg.

I denne serien er moren i overkant forståelsesfull overfor Sanas valg om å ha en kjæreste.

Det hadde vært spennede å se hvordan foreldrene reagerte på et slikt valg. Det kan hende de hadde tatt det veldig pent, og dermed kunne man også brutt med noen fordommer der. Sana kunne angret. Hun kunne ha tatt den av seg og så på igjen. Det hadde heller ikke vært rart om Sana vurderte å ta av seg hijaben for en gutt, fordi hun trodde det ville føre til at han så hennes vei. Tvert imot ville det gjort henne mer menneskelig, og flere kunne relatert seg til henne. Sana i sesong 4 svarer ikke til forventningene til Sana i sesong 1 til 3.

Hvis man er opptatt av å se en mest mulig «vanlig muslimsk ungdom», burde man ikke da også hatt en mest mulig vanlig muslimsk forelder? I denne serien er moren i overkant forståelsesfull overfor Sanas valg om å ha en kjæreste. Synes den vanlige muslimske forelderen at det er greit at den muslimske datteren som går i hijab, dater en ikke-muslimsk gutt?

Det må gå an å forvente mer dybde, konflikt og opprør av en muslimsk TV-karakter. Selv om Saleem ikke gjør det, er det fint at andre forventet mer av Sana. Det viser at de klarer å se forbi hijaben til Sana, og krever av henne det de ville krevd av hennes venninner: Mer opprør.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden