Redaksjonen blogger

En verdig vinner

Men prisen burde kommet før.

 Men prisen burde kommet før.

Innlegget er også publisert på konservativ.no

Geir Lundestad har tidligere uttalt at komiteens største unnlatelsessynd, er at EU ikke har fått fredsprisen.

Selv var jeg svært skeptisk til ryktet om at EU kunne vinne. Det siste året har ikke akkurat vært preget av harmoni på kontinentet, for å si det slik.

En fredspris til EU vil være kontroversiell, hevder mediene. Mulig det, i hvert fall i den grad enhver omtale av EU på død og liv må knyttes til spørsmålet om norsk medlemsskap. Men akkurat det er jo egentlig totalt irrelevant i denne sammenhengen. Det er fullt mulig å mene at EU har vært et fredsprosjekt for Europa uten at man dermed må mene at Norge skal bli medlem. Og at intensjonen bak EU var å bygge fred på et krigsherjet kontinent er det liten tvil om. Det er som Erik Solheim en gang uttalte: Hvis ikke EU hadde eksistert i dag hadde vi funnet det opp.

Robert Schumans tale 9. mai 1950 er klar og tydelig på hvorfor kull- og stålunionen ble opprettet: «Verdensfreden vil kun kunne sikres gjennom skapende krefter, som står i forhold til de farer som truer den. [..] Europa kan ikke dannes på én gang, eller som en følge av en enkel plan: Det kan dannes gjennom konkrete resultater som først skaper en faktisk solidaritet.»

Det er fullt mulig å gjøre dagens pris til et spørsmål om Norges forhold til EU, men sannheten er at fredsprisen på sitt beste ikke tilhører Norge, men verden (for å si det som Jagland kunne sagt det). EU er en verdig vinner, men spørsmålet er om å det egentlig er riktig å gi prisen i år. Burde den ikke kommet i 1956 eller 1980 eller etter utvidelsen østover?

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden