KOMMENTAR

Tirsdag møtte statsministrene i Polen, Tsjekkia og Slovenia den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj i Kyiv. Selv om Norge er et lite land, er vi i posisjon til å utgjøre en forskjell i responsen til Russland og støtten til Ukraina, skriver Aksel Fridstrøm.

Dersom Ukraina er viktigst

Krigen i Ukraina tvinger oss til å tenke nytt om energisikkerhet, forsvar og flyktningpolitikk. De beste løsningene får vi bare til dersom politikerne er i stand til å legge vekk gamle krangler.

Publisert

Russlands invasjon av Ukraina har skapt uhorvelige lidelser for den ukrainske befolkningen og sjokkert en hel verden. I alt fra Tokyo til Budapest diskuterer nå verdens demokratiske stater hvordan vi skal respondere på Russlands krigføring og hva man kan gjøre for å bistå Ukraina i deres kamp for å overleve som nasjon.

De viktigste grepene i denne sammenheng blir til i dialogen mellom statene i form av sanksjoner mot det russiske regimet og en solidarisk enighet om sende Ukraina våpen og humanitære forsyninger.

Det er likevel også klart at det finnes en rekke tiltak de enkelte landene selv kan beslutte som også kan spille en rolle for krigens gang og den strategiske dybden i Vestens respons mot Russland. Og selv om Norge er et lite land, er vi tross vårt beskjedne folketall i posisjon til å utgjøre en forskjell i kraft av vår store rikdom i finansformue og naturressurser.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS