DEBATT

Vefsnavassdraget i Nordland: Ny vannkraftutbygging kan gjøres på lag med naturen

DEBATT: Vi trenger en konstruktiv dialog med regjeringen om egnede vassdrag for ny kraftutbygging. Vefsna bør tjene som et eksempel på vassdrag som bør stå høyt på prioriteringslisten.

Publisert Sist oppdatert

Høyre har signalisert støtte til regjeringen for å bygge ut ny vannkraft i Norge, noe vi også har programfestet. Dermed er det flertall på Stortinget for dette. Jeg har som energipolitisk talsperson i Høyre pekt på Vefsnavassdraget i hjemfylket mitt Nordland som eksempel på en moderne kraftutbygging som kan være akseptabel ut fra naturhensyn. Samtidig vil en utbygging gi enorme ringvirkninger for utviklingen i hele Helgelandsregionen. Det er den typen utbygginger som bør være aktuelle.

Bakgrunnen for en mer positiv holdning i Høyre til mer vannkraft, er følgende situasjon: Vi trenger opp mot 40 TWh mer fornybar kraft frem til 2030. Det er enorme mengder, men det må til for at vi ikke skal oppleve en vedvarende strømkrise med uakseptabelt høye strømpriser, og norsk industri som utkonkurreres. Årsakene til økt kraftbehov kan du se rundt deg der du bor. Stadig flere ferger, busser, biler og anleggsmaskiner går på strøm. De store industrietableringene gir mange nye arbeidsplasser lokalt og er et gode. Men de spiser også opp kraftoverskuddet, det er i stor grad på grunn av dette overskuddet de etablerer seg.

Havvind kan gi enorm kraftproduksjon, men vil tidligst kunne stå ferdig i 2030. Høyre har i regjering allerede endret skatteregimet for å få mer oppgradering og effektivisering av eksisterende vannkraft. Men dette kan toppen gi 8-10 ekstra TWh. Frem til 2030 er det derfor kun mer vindkraft på land og vannkraft vi har å spille på.

386 vassdrag har de siste tiårene vært vernet mot ny kraftutbygging. Det er ikke snakk om å gå løs på en stor andel av disse. Men det finnes eksempler på vassdrag hvor en kraftutbygging med ny teknologi ikke innebærer et stort naturinngrep, slik det ville gjort for 20, 30 eller 40 år siden. Vi snakket den gang om å «temme fossene». Nå finnes teknologi hvor kraftverk kan bygges inne i fjellet, vi kan utføre retningsstyrt boring, og det finnes eksempler på elvekraftverk hvor vannet ikke legges i rør. I tillegg vet jeg godt, som laksefisker selv, at mange av elvene som det tas vannkraft fra også er blant de beste lakseelvene i landet, for eksempel Namsen.

Vefsna er et godt eksempel på et vassdrag hvor en kraftutbygging kan gjøres på en måte som knapt er synlig i det vakre dalføret som elva omgis av. Her vil vannet kunne renne fritt og det kan gjøres uten demning. Samtidig vil man kunne få store mengder ny kraft på hele 1,5 TWh, noe som vil gjøre Mosjøen og Helgeland enda mer attraktivt for norsk industri.

En slik utbygging løser mange utfordringer:

  • Bidrar til å opprettholde kraftoverskuddet og lave strømpriser for folk og industri
  • Tiltrekker seg mer industri, arbeidsplasser og inntekter lokalt
  • Raskere utbygging av laksetrapper og god forvaltning av villaksbestanden
  • Gir bedre flomberedskap

Planene for utbygging av vannkraft i Vefsnavassdraget ble skrinlagt da Stoltenberg var statsminister. Den gangen var det bred politisk støtte for planene både lokalt og nasjonalt, men det var også naturvernere som var sterkt kritiske. Utbyggingen ble stoppet som en konsekvens av at SV krevde politisk gjennomslag i Soria Moria-erklæringen.

Vi skal ta miljøhensynene på dypeste alvor. I Vefsna handler det om at videre rehabiliteringen av villaksen må ha høyeste prioritet ved en eventuell utbygging, som uansett ikke vil kunne skje de første årene (men innen 2030 er mulig). En like viktig prioritet er at eventuell ny kraftutbygging må komme lokalsamfunnene hvor kraften tas til gode, hvor Vefsn kommune peker seg ut som et allerede strategisk viktig industrisatsningsområde. Dette må være en forutsetning. Ringvirkningene skal merkes lokalt i form av at kraften også nyttiggjøres lokalt.

Debatten om hensyn til laks, natur, men også mulighetene ny kraft gir, er viktig. Dette er store veivalg og folk må få si sitt. Jeg tror de fleste av oss kjenner på den krevende balansegangen mellom vekst og vern. Vi står midt i et grønt skifte for å nå klimamålene og samtidig en ny bølge med ny industrialisering. Valgene vi gjør er viktige både for natur, lokalsamfunn, nasjonen og det internasjonale samarbeidet.

Vi trenger nå en konstruktiv dialog med regjeringen om egnede vassdrag for ny kraftutbygging. Vefsna bør tjene som et eksempel på vassdrag som bør stå høyt på prioriteringslisten. Tilsvarende eksempler finnes både i Trøndelag og på Vestlandet, ikke minst steder hvor flom byr på store utfordringer i dag.