Skyggen fra Enoch Powell

Enoch Powell ble både berømt og glemt for sin tale om blodige elver i kjølvannet av innvandring – en tale som ville bryte tabuer, men endte med å forsterke dem.

Publisert   Sist oppdatert

Da jeg i sommer ga meg i kast med det episke versediktet Aeneiden av Virgil, var det av flere grunner. Oslos tomme juligater og det blågrå aprilværet gjorde ukene kjedeligere enn de var ment å være, og det fantes verken opera, teater eller debatter man kunne underholde seg med. Feriefolket, som ikke jobbet, sendte bilder av åpne hav og brune legger. Mine var tiltagende hvite til sammenligning. Videre er musikkhistoriens første kjente opera, Purcells Dido og Aeneas, basert på Didos tragiske kjærlighet til den greske helten som forlater henne, noe som jo skaper en viss nysgjerrighet i et sommersinn.

Det var også fra Aeneiden at den britiske politikeren Enoch Powell hentet sitt dramatiske bilde i den famøse Rivers of blood-talen i 1968. I talen, som Powell selv kalte Birmingham-talen, kritiserte han den nye diskrimineringsloven, Race Relations Bill, som gjorde det ulovlig å diskriminere på bakgrunn av etnisitet. Selv om dette nå til dags høres ut som en selvsagt lov, var mange bekymret over at loven ville beskytte en gruppe énsidig, uten å samtidig ivareta rettighetene til andre grupper i samfunnet, eller ta hensyn til andre begrunnelser for å ansette en person fremfor en annen, hvis dette falt i minoritetens disfavør. Også andre politikere hadde åpent kritisert lovforslaget, deriblant flere Labour-politikere.

Forsvarte diskriminering

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her