Entreprenører og kapitalister

Fattige land trenger færre entreprenører, og flere kapitalister som kan utnytte skalafordeler og skape arbeidsplasser.

Forrige uke reiste jeg rundt i Malaysia med buss. Av og til stoppet bussen på en rasteplass for en kort pause. Alle stedene vi stoppet så vi det samme: To, tre eller fire boder med litt å drikke, chips, sjokolade og noen enkle varme småretter. De forskjellige bodene var drevet av ulike eiere, men solgte de samme varene, og gjorde ingen forsøk på å differensiere seg fra hverandre med reklame eller andre kjennetegn.

Dette ser man i de fleste utviklingsland (Malaysia er kanskje snarere et mellominntektsland, men mønsteret er altså det samme): De fattige er svært ofte næringsdrivende, det vrimler av småbutikker, boder, sykkeltaxier og restauranter. Men samtidig er det åpenbart at det finnes store gevinster å hente på skalafordeler og økt spesialisering, for eksempel ved å redusere antall boder på en relativt beskjeden rasteplass langs landeveien fra tre til én.