Spaltist

Er man «woke» nok, blir alle politiske diskusjoner personlige angrep

Om vi overbeskytter oss selv, blir vi svake, skriver Espen Goffeng.

Er du «woke»? Er sønnen eller datteren din «woke»? Da bør du ta en nærmere titt på hva ordet betyr.

«Woke» er et ord som Merriam-Webster Dictionary har på sin «words we’re watching»-liste. Det vil si at det er på vei inn i dagligtalen. Og som alle engelske ny-ord vil du utvilsomt få høre det mer og mer. Det har sin bakgrunn fra afroamerikansk slang. Stay woke = stay awake. Det hentyder at man er sosialt våken og oppmerksom på hva som foregår rundt en.

Spesielt er man «våken» for sosial urettferdighet og undertrykking av marginaliserte grupper. Det høres bra ut. Det kan være bra å være «woke», men det kan også være et varsel. Det kan trekkes for langt. Dette er et spørsmål som bør løftes opp sammen med andre spørsmål om barn og unges mentale helse.

For noen dager siden gjenfortalte ForumAxess en historie fra rabulist, kommentator og redaktør i Spiked Magazine, Brendan O`Neill, om en hendelse han overvar på Oxford-universitetet. Under en samtale om voldtektskultur begynte en student å hyperventilere. Det endte med at hun ble båret ut av rommet av medstudenter, og disse virket ikke engang sjokkert over at hun reagerte som hun gjorde. Hun var jo blitt trigget. Ikke rart hun nesten besvimte. Lignende historier er blitt gjenfortalt tidligere.

Om vi skal forenkle, så finnes det to tolkninger av slike hendelser. Den første er at studenten får så store traumer at hun nesten besvimer. I så tilfelle har hun seriøse problemer, og trenger profesjonell hjelp.

Den andre tolkningen er mer på linje med oppførselen til jentene i The Crucible når de under en rettssak skal bevise at det er djevler på ferde i Salem. Grepet av religiøs fanatisme «besvimer» de og vrir seg omkring på gulvet etter å ha sett en imaginær djevel sveve omkring i rommet, og søker slik å få tiltalte dømt.

Problemet med tolkning nummer to, er at den også har to tolkninger. Enten er det ren løgn, hevntrang og oppmerksomhetshunger som driver dem. Eller så er de så religiøst beruset at de faktisk tror de ser det de ikke ser: djevler. I vårt tilfelle, og nærmere bestemt: djevelen Brendan O`Neill.

Uansett hvilken tolkning vi velger, så er dette tre særdeles problematiske scenarier. Ved forklaring 2.1 snakker vi om dårlige mennesker. Som trenger motstand, straff og fordømmelse. Hadde de fått det fort, ville færre mennesker ha blitt henrettet i Salem. Slik O`Neill flere ganger er forsøkt satt i gapestokken.

Ubehagelige meninger forårsaker stress; stress er en fysiologisk respons; ubehagelige verbale uttrykk er derfor fysisk vold.

Er det forklaring 2:2 vi går for, står vi overfor ideologier som griper folks sinn på en særdeles ødeleggende måte. Da må disse ideologiene møtes «head on», med kraft og besluttsomhet.

Uansett forklaring er det nok trygt å anta at denne studenten var helt voldsomt woke. Men det er forklaring 1 jeg vil skrive mest om her. Mye tyder på at det er den som er den viktigste på generell basis, uten at dette gjør at man skal ignorere de to andre.

Forklaring 1 er objektet for en fersk bok fra Professor Jonathan Haidt og Greg Lukianoff. Den er skrevet med medfølelse for unge mennesker av typen som er redde for motstand, og legger skylden på en overbeskyttende foreldregenerasjon, sosiale medier og et samfunn som har blitt vettskremt for risiko i barneoppdragelse.

Barn som er født etter 1995, sier de to, har mistet veldig mange muligheter til å trene opp sin mentale kapasitet. Sin tøffhet. Ettersom foreldre, barnehageansatte og lærere svever over dem med et beskyttende teppe hver gang de kommer i konflikt med andre, så har de ikke lært seg sosial omgang. Når de så skyves ut i verden – for eksempel til et universitet – vil normal og noen ganger konfliktfylt sosial omgang skremme vannet av dem.

Resultatet er krav om renhet, uskyld og ufarliggjøring av hverdagen. Enhver som står i veien for dette, må tas med alle midler, ettersom de utgjør en fare. Og ikke bare en verbal fare: ubehagelige meninger forårsaker stress; stress er en fysiologisk respons; ubehagelige verbale uttrykk er derfor fysisk vold.

Om du ikke lar deg bekymre av slike ablegøyer blant studenter, så er det kanskje lettere å bekymre seg over noe som ser ut til å henge sammen med dette: depresjon. Haidt og Lukianoff dokumenterer hvordan depresjon og selvmordsforsøk blant unge stiger, og mange jobber hardt med å finne årsakene.

Hadde jeg akseptert den hjelpen, vet alle hva den ville gått ut på: konfronter din frykt, snakk deg tom, få det ut i det åpne, bli sterkere.

Slike årsaker er det mange av, men for denne teksten er det den som omhandler overbeskyttelse som er relevant. Den forklaringen sier at om man har levd hele livet i en kokong uten utfordringer, er det lett for å gå inn i depresjon når man kommer ut av den kokongen. Noe som jo skjer når man forlater barneårene.

Men det virker helt åpenbart at å fortsette å beskytte ungdommer som har levd i en slik kokong virker mot sin hensikt. Jeg ble selv en gang tilbudt hjelp fra Utenriksdepartementet til krisehåndtering etter en traumatisk hendelse. Hadde jeg akseptert den hjelpen, vet alle hva den ville gått ut på: konfronter din frykt, snakk deg tom, få det ut i det åpne, bli sterkere. Det stikk motsatte av beskyttelse.

Jeg lurer på om vi ikke bør se på offentligheten vår som et barn i oppvekst. Debatten går høyt om dagen når det gjelder hvem som skal slippe til i det offentlige ordskiftet. Noen mener at meninger som kan være sårende bør alt fra ikke gis en plattform til å bli gravd ned og gjemt bort.

Jeg er overbevist om at dette er en dårlig idé. Det finnes det flere årsaker til, men relevant for denne teksten er dette: om vi overbeskytter oss selv, blir vi svake. Jeg vil ikke at offentligheten vår til slutt skal besvime og måtte bæres ut av sine studiekamerater når de kjipe meningene kommer. Blir offentligheten vår for «woke», og for sensitiv overfor hvert ubehagelige utsagn, så kommer den til å krype bort i et hjørne og gjemme seg. Det er ikke bra.

Haidt og Lukianoff bruker en ligning fra Van Jones, som sier at han ikke vil at studenter skal bli svake. Han vil ikke asfaltere jungelen for dem, men krever at de skal ta på seg noen fordømte støvler og klare seg selv gjennom villnisset. Han vil ikke ta vektene ut av treningsrommet og la bare speilene henge på veggen. Man blir ikke sterkere av slikt. Man blir narsissistisk.

Om vi drar den ligningen så langt strikken rekker, er det fullt mulig å bruke den om den allment tilgjengelige offentligheten vår også. Vi trenger trening, ikke beskyttelse.

For når det personlige blir politisk – som aktivister slo fast for noen år siden – blir også det politiske personlig.

Er alle som er «woke» kun få sekunder unna å besvime under Dagsrevyen? Langt ifra. Er de alle sinte og angrepsvillige? Langt ifra. Går det an å være «woke» og beinhard og stabil i hodet? Absolutt. Mange av de som kaller seg selv «woke», lever i tradisjonen til de store sosiale bevegelsene som har formet samfunnet vårt til det bedre.

Men mange av dem jobber også hardt for å bastardisere nettopp de bevegelsene. Der de gamle bevegelsene fokuserte på mer samhold, fokuserer for mange «woke»-aktivister på splittelse og gruppekamp. Der de gamle handlet om styrke, handler mange av de nye om svakhet. Når jeg hører Martin Luther Kings taler for 168. gang, er det mange tanker som melder seg, men «woke» er ikke en av dem. Det er ikke «woke» som passer best på demonstrantene som gikk ut i gatene i Birmingham, Alabama for å møte schaefertennene til «Bull» Connor.

Så hvorfor skal dette anglikanske problemet og dette ukjente begrepet være interessant for Norge? Av samme årsak som at det var en selvfølge at vi fikk McDonalds, Netflix og 50 Shades of Grey. Det er på vei, vær du trygg. Og det er ikke udelt positivt. For når det personlige blir politisk – som aktivister slo fast for noen år siden – blir også det politiske personlig. Og er man «woke» nok da, så blir alle politiske diskusjoner personlige angrep.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden