Minerva

Er norsk kulturliv for lite for Metoo-avsløringer?

Flere tidligere studenter og andre som arbeider innen kunstfeltet uttrykte tydelig begeistring for trappestuntet i august.

Bilde: Christel Marie Blunck

Eksperter på presseetikk er delte i oppfatningen om det var riktig å offentliggjøre navnet på Oslo Danse Ensemble.

Tidligere denne måneden avdekket Minerva at den nå avskedigede professoren ved KHiO også var ansvarlig for å ansette egne studenter ved Oslo Danse Ensemble (ODE), som er en av landets mest anerkjente danseinstitusjoner.

At Oslo Danse Ensemble i en årrekke var regnet som den viktigste arbeidsgiveren for KHiO-studenter på linjen der professoren underviste, gjør at maktforholdet mellom professoren og hans studenter var langt større enn det som har tidligere har fremkommet, påpekte vi da.

Da vi tidligere spurte «Har pressen vært for slapp i #Metoo?», pekte vi på at flere medier valgte ikke å omtale professorens dobbeltrolle, til tross for at flere kjente til den. Årsaken er at det å omtale professorens rolle ved Oslo Danse Ensemble, ville gjøre det lett å identifisere ham.

– Et berettiget informasjonsbehov rettferdiggjør identifisering. En slik grunn kan være vedkommendes rolle eller maktposisjon, mener imidlertid Generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen, som presiserer at hun uttaler seg på generelt grunnlag og ikke kjenner tilstrekkelig til KHiO-saken.

Også ekspert på presseetikk og tidligere fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk, Gunnar Bodahl-Johansen, mener at det var riktig av Minerva å publisere navnet på institusjonen og å klarlegge dobbeltrollen.

Ulike oppfatninger

Både NRK og Morgenbladet har kjent til professorens rolle som arbeidsgiver ved Oslo Danse Ensemble, og hvordan dette påvirket maktforholdet til hans studenter.

Fagredaktør ved NRK nyheter, Knut Magnus Berge, viser imidlertid til presseetiske hensyn som årsak til at de ikke gikk videre i å problematisere dobbeltrollen. I tillegg til presseetiske hensyn peker Simen Sætre i Morgenbladet, på begrenset spalteplass som årsak til at han valgte å ikke gå i dybde på saken.

Kjernen i #Metoo

I kommentaren “Slik skader bygdedyret i kulturlivet #Metoo-kampanjen” stiler imidlertid Minervas kulturredaktør Ingebjørg Sofie Larsen spørsmålstegn ved disse redaksjonelle valgene. Hun peker på at “…Dobbeltrollen rører ved selve kjernen i #Metoo: et skjevt maktforhold, der karrieren påvirkes direkte av en mulig varsling.”

“Fordi Norge er et lite land med svært få kulturinstitusjoner, har ofte professorene direkte innflytelse på studenters karriere. Nettopp fordi «alle vet hvem alle er» er altså jobb- og karriere-dimensjonen verre i kulturlivet enn i større bransjer.”

At bransjen er full av frilansing, gjør at relasjoner til arbeidsgivere er helt avgjørende. Å belyse slike enkeltsaker gir oss muligheten til å bore i det som skiller #Metoo i ulike bransjer, og dermed bli bedre rustet til å håndtere seksuell trakassering, påpeker hun.

I lys av dette var det derfor overraskende for oss i Minerva at ingen av de ovenfor nevnte redaksjonene tok tak i dette aspektet ved saken.

Noe som ytterligere vanskeliggjør saken er at KHiO-professoren i en årrekke også hatt en personlig relasjon til en nå høytstående administrativt ansatt ved skolen. Denne personen har også har hatt en sentral rolle ved Oslo Danse Ensemble.

Minerva er kjent med at dette er et aspekt ved saken som varslere opplever at ytterligere har vanskeliggjort deres varslingsprosess. Minerva mener likevel at det er hensynet til studentene som veie tyngst i denne saken, og at skoleledelsens unnlatelse i å ta tak i varsler mot mannen i en årrekke forsterker argumentet om å publisere.

Da Minervas redaksjon drøftet presseetiske sider ved saken, var derfor konklusjonen at professorens dobbeltrolle åpenbart svarte til et «Et berettiget informasjonsbehov» i offentligheten.

Ulike oppfatninger

Når Minerva presenterer KHiO-saken for Floberghagen, presiserer hun at slike saker ofte har mange og kompliserende aspekter:

– Ofte vil etiske avgjørelser om for eksempel anonymisering basere seg på andre forhold enn de som er kjent. Belastning på tredjepart, barn, eller andre, kan være det som gjør at redaksjonene velger å tone ned identifiserende opplysninger og detaljer om saken. Dette er etiske vurderinger som hver redaksjon må gjøre.

Hvis man likevel skal identifisere er kravet at det må være begrunnet i et berettiget informasjonsbehov. En slik grunn kan være vedkommendes rolle eller maktposisjon.

Floberghagen viser her til PFUs behandling av klagesaker mot VG, NRK og Khrono i en annen og lignende sak, der mediene valgte å identifisere professoren som mistet jobben ved Universitetet i Stavanger i fjor. PFU konkluderte da med at identifisering var akseptabelt, særlig på grunn av professorens rolle overfor sine studenter.

Også presseekspert Gunnar Bodahl-Johansen fremhever at denne typen saker ofte er komplekse, særlig når de berører uskyldige mennesker.

Samtidig handler det også dels om de grensene pressen selv skaper seg, mener han. Han peker på et vendepunkt som skjedde i presseetikken på 1980-tallet da pressen, som inntil da hadde vært tilbakeholden med å skrive om nære familie- og vennerelasjoner i en kritisk kontekst, begynte å omtale incestsaker i kristne miljøer. #Metoo inneholder de samme elementene: nære relasjoner, vanskelige temaer og maktbruk, men samtidig et tema som må omtales fordi det har stor offentlig interesse, mener han.

– Har Minerva, ved å publisere navnet på institusjonen som KHiO-professoren var tilknyttet, og samtidig å belyse den fulle utstrekningen av maktforholdet mellom professoren og sine studenter, bidratt til å ta journalistikken rundt #metoo et skritt videre i riktig retning? Altså i en retning som samsvarer med pressens mandat og samfunnsoppgave?

– Du stiller et vanskelig spørsmål, men jeg forstår det slik at det ikke er tvil om de faktiske forholdene. Da mener jeg det er greit at dere skriver navnet på institusjonen og klarlegger dobbeltrollen. Men dette er selvfølgelig en vanskelig sak fordi den berører uskyldige mennesker, legger han til.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden