Høyre sliter i Trondheim, til tross for flere alvorlige kontroverser rundt Ap. 

Erik Fløan, rådgiver til Høyres ordførerkandidat, mener årsaken delvis må tilskrives det politiske systemet i byen. 

Publisert   Sist oppdatert

Mindre enn en måned før valget synes det meste å peke i feil retning for Høyre i Trondheim. 

I en meningsmåling fra juni fikk partiet en oppslutning på knappe 18,3 prosent. Det er det laveste tallet Høyre er målt til i tilsvarende analyser siden målingene startet i 2010. Dessuten er det nesten to prosentpoeng mindre enn resultatet fra valget i 2015. 

– Det er ikke et nivå vi kan være bekjent av, sier Erik Fløan når Minerva møter ham i Trondheim.

Erik Fløan er rådgiver for Høyres ordførerkandidat i Trondheim
Erik Fløan er rådgiver for Høyres ordførerkandidat i Trondheim

Han har jobbet som rådgiver for Ingrid Skjøtskift siden i fjor vår. Han har selv bakgrunn fra fylkestinget i Trøndelag, og han ledet Høyres fylkestingsgruppe i Nord-Trøndelag før fylkessammenslåingen i fjor. Fløan har tidligere også stilt som vararepresentant til Stortinget

Men selv om han er tydelig på at han ikke er særlig fornøyd med målingen, er han likevel tydelig på at han langt ifra har gitt opp å farge Trondheim blått igjen til høsten. 

Anklager om maktarroganse

Det politiske bakteppet derimot, skulle tilsi at velgerne flokket til Høyre: Arbeiderpartiet, med Rita Ottervik som ordfører, har sittet ved makten i hele 16 år. 

Det siste året har flere kontroversielle saker rystet partiet. Aller verst var Kystad-saken der flere sentrale Ap-politikere måtte gå, selv om Økokrim til sist henla etterforskningen av korrupsjon i millionklassen i vedtak som ble fattet i kommunens reguleringsplaner.

Både partiet og Ottervik anklages dessuten jevnlig for maktarroganse. Som da bygging av den nye idrettshallen, Trondheim Spektrum, ble hamret gjennom på det mange mener er udemokratisk vis. Og til tross for både store budsjettsprekker og at mange hadde motforestillinger mot plasseringen. Og ikke minst, selv om Adresseavisen avdekket at budsjettene var satt opp på tvilsomt grunnlag.

I en meningsmåling fra februar fikk Ap dessuten en rekordlav oppslutning på 26,4 prosent, hele 15,1 prosentpoeng tilbake fra kommunevalget i 2015. 

Det ser likevel ikke ut til å ha gitt Høyre drahjelp. 

– Hva gjør dere galt? Hvorfor klarer dere likevel ikke å kapre velgere som er lei av Ottervik og Ap? Har dere rett og slett valgt feil ordførerkandidat?

Flere har hevdet at Skjøtskift har for lite publikumstekke. Fløan avviser imidlertid overfor Minerva at det er her skoen trykker for Trondheim Høyre. 

– Skjøtskift er nok like kjent som Marvin Wiseth og Rita Ottervik var før de ble ordførere, hun er kompetent og hun vet hva hun vil. Skal du vinne valg kan du ikke bare peke på lederen. 

En annerledes by

Som en tradisjonell kjøpmannsby og et høyteknologisk senter i skjæringspunktet mellom innovativ forskning og høyteknologisk forretningsliv synes det å være lite som skulle tilsi at Høyre ikke skulle få økt oppslutning i byen. 

Høyre satt dertil med makten i byen i årene 1990 til 2003. 

Men i en tid der i Bompengepartier og Senterpartiet forsyner seg av proteststemmer i andre byer, skiller Trondheim seg ut ved at det her er Rødt og SV som suser frem på meningsmålingene. 

Fløan mener imidlertid at det som gjør at Trondheim skiller seg fra andre byer må tilskrives det politiske systemet. 

I motsetning til Oslo og Bergen, som har byregjering og parlamentarisme, styres Trondheim av et formannskap og kommunestyrekomiteer. I dette systemet har Rådmannen en fremtredende rolle. 

Det mener Fløan gjør at ansvaret for (upopulære) politiske beslutninger ofte skyves over på Rådmannen. Og at dette systemet, ved å gjøre slike beslutninger til administrative anliggende, gjør at politikerne ikke i tilstrekkelig grad stilles til ansvar når ting går galt.

Arbeiderpartiet styrer byen med bred koalisjon, som i dag består av Ap, MDG, Sp og KrF.  Inntil nokså nylig satt også SV og Venstre i koalisjonen. 

Selv om det er et flertall for å innføre parlamentarisme i Trondheim, er dette noe de små partiene har forhandlet vekk, trolig i frykt for å miste innflytelse. 

– Dette gjør samtidig at politikken i Trondheim har blitt veldig avpolitisert, mener Fløan. 

Også et avideologisert Høyre?

Så kan man spørre om avpolitiseringen også har smittet over på Høyre.

De viktigste sakene Trondheim Høyre har frontet i sommer er driften av Hornemannsgården, et samlingssted for eldre i byen, samt hvordan eldreomsorgen organiseres i byen. 

Når det gjelder Hornemannsgården har Høyre gått kraftig ut mot kommunens planer om å legge ut driften på anbud. 

Mens Rådmannen mener det er i tråd med EUs anskaffelsesdirektiv, mener Høyre at driften fortsatt må få skje i regi av byens eldre, som ble gitt Hornemansgården som en honnørgave av kommunen I forbindelse med tusenårsjubileet i 1997.  

Den andre saken partiet profilerer seg på er kritikk mot måten den kommunale eldreomsorgen drives i byen. 

Etter å ha gjennomført besøk ved 19 av byens eldrehjem mener listetoppene Tone Dorthe Sletten og Toril Strand å ha avdekket en dyptgående fryktkultur blant ansatte i eldreomsorgen. De mener at økt bemanning kan bedre situasjonen. 

– Er dette god høyrepolitikk? Eller har også dere mistet grepet om ideologien?

– Som konservative er vi opptatt av å ta vare på frivillighet og lokale fellesskap, noe vi jobber for at pensjonistene skal få fortsette å gjøre ved Hornemannsgården.

Så dette er absolutt god Høyrepolitikk, mener Fløan.

Om det Høyre mener er kritikkverdige forhold i eldreomsorgen sier han følgende:

– Våre folk får meldinger fra ansatte som kjenner seg igjen, men som ikke engang tør å like innleggene på Facebook. 

– Så langt har det vært liten eller ingen vilje til å innrømme at fryktkulturen i det hele tatt finnes. En åpenhetskultur ville ha tatt bedre vare på dyktige medarbeidere, og avdekket kritikkverdige forhold før de går på helsen løs.

Ansvaret går helt til topps, ikke bare administrativt, men også politisk, mener han. 

– Så hvordan ville byen sett ut med Høyre ved makten? Hva ville vært annerledes?

– Økt bemanning har kanskje ikke så mye med fryktkulturen å gjøre, fortsetter han. Men det er nok nødvendig for å gi bedre arbeidsforhold og bedre pleie. 

-I eldreomsorgen er det likevel sikkert å si er at AP har stått i veien for økt valgfrihet og innovasjon i byen, ved å hindre private alternativer fra å etablere seg. 

– Ideologi har betydning, også i kommunepolitikken, fortsetter han. Etter Ap overtok makten i 2003 rekommunaliserte de flere sykehjem. Beboerne var fornøyde slik det var, men politikken ble begrunnet ideologisk. De siste private sykehjemmene ble dessuten pålagt å drive akkurat som kommunen, fremholder Fløan.

Miljøpakken 

Et annet eksempel på at Høyre står på trygg ideologisk grunn i Trondheimspolitikken mener Fløan er at Høyre i fjor trakk seg fra det politiske samarbeidet om Miljøpakken. 

Årsaken var det de mener er en uansvarlig pengebruk, og manglende lydhørhet fra Ap rundt Høyres advarsler om det.

– Vi ville lagt oss på en langt mer moderat linje her, sier Fløan.

– Det som er skummelt med slike bypakker er at de legger opp til galopperende kostnader,  som noen andre skal betale for.

– Det er absolutt mye positivt som gjøres med utbyggingen av kollektivtrafikken i Trondheim. Men en omlegging av bussnettet hadde for eksempel vært fullt mulig uten å bygge om busslommer til en kostnad på en halv milliard kroner, bare fordi bussen skal se ut som en trikk.

Han viser til miljøpakkens store prestisjeprosjekt, Metrobussene, treleddede busser som i disse dager rulles ut i byen. 

Som nevnt er Trondheim en av få byer som foreløpig ikke har hatt noe bompengeopprør å snakke om. 

Miljøpakken, med en utvidet kollektivsatsing, anses derimot for å ha bred støtte blant byens innbyggere. 

– Slik sett er motstand mot Miljøpakken likevel kanskje ikke noen vinnersak for dere? 

– Foreløpig har vi klart å unngå den store økningen i bomsatsene som man har sett i andre byer. Mange trondhjemmere er likevel kritiske til hvordan pengene blir brukt, og hvordan byens historiske sentrum, Midtbyen, har blitt utpekt til den som skal betale for alle verdens miljøsynder. Holder ikke politikerne igjen på kostnadene, så vil satsene en gang måtte øke.

Fløan viser til at det i planene er vedtatt å bygge ut tre innfartsårer til byen, til en pris på 1.5 milliarder kroner.

– Allerede har den budsjetterte kostnaden for utbyggingen av en av innfartsårene til sentrum, via Elgeseter gate, blitt doblet siden den først ble vedtatt for 10 år siden. 

Trondheim har hittil hatt relativt beskjedne bompengesatser, sammenlignet med øvrige storbyer. Det anses som en viktig forklaring på fraværet av bompengeprotester.

Det mener imidlertid Fløan taler for at det kan ligge en hittil ukjent, og udetonert, bompengebombe, som kan føre til at bompengesatsene må opp også her i byen.

Mediemonopol

– I Oslo blir jo slikt belyst i rikspressen, skyter han inn. 

– Jeg skal ikke legge all skyld på Adresseavisen. Jeg synes de er redelige og greie. Fløan peker på at avisen har vært på ballen i avsløringene rundt Kystad-saken, og med en kritisk dekning av prosessen rundt vedtaket om å bygge Trondheim Spektrum.

 – Det er likevel ikke til å komme unna at det eksisterer et mediemonopol i byen, sier han og viser til at Adresseavisen er enerådende i drive kritisk politisk journalistikk i byen. 

– Det gir nok ikke en så god politisk debatt i byen som vi kunne hatt. For eksempel ved at flere medieaktører i byen kunne ha knivet om narrativer og utfordret hverandre. 

Fortsatt stå-på-vilje

Om det er ordførerkandidaten som mangler karisma, en by der den politiske debatten ligger i dvale, eller om årsaken til at Høyre sakker etter ligger i at det som etterhvert har blitt en storby fortsatt styres som en småby – der konsensus får forrang for politisk kniving, og at det dermed er ekstra vanskelig å kaste rivalen fra ordførersetet – er ikke greit å vite.  

Det som er utvilsomt er at når Høyre går inn i den siste måneden før valget, så er det i motbakke. 

Likevel har ikke Fløan gitt opp. 

– Vi er i full gang med å hamre ut et politisk budskap og med å organisere stands og dørbanking.

– Etter valget ser det alltid så opplagt ut hvordan det skulle gå. Underveis er det aldri sånn.

– Og for å si det med en trøndersk understatement: Rollen som underdog er tross alt heller ikke den verste man kan ha i valgkampen.