Minerva

«Erling Holmøys rolle vil trolig ikke bli nådig beskrevet av fremtidens historikere»

Erling Holmøy har begått seppuku, skrev Rødseth Tokheim.

Bilde: Tore Sætre / Wikimedia Commons [CC BY-SA 4.0]

Topp 5 på Minerva i november: Vegard Rødseth Tokheim vasker gulvet med SSB-saken og krever at Stortingets kontrollkomité skal se på Siv Jensens oppførsel.

1. «Jerntrianglets selvmord», av Vegard Rødseth Tokheim.

SSB-saken herjer fortsatt i mediene og på Stortinget, etter at Minerva 24. oktober var først ute med å melde at Erling Holmøy, som blant annet står bak de såkalte innvandringsregnskapene, ikke lenger skulle få forske (en endring som det nå er satt en foreløpig pause for).

Høyre-medlem Vegard Rødseth Tokheim tok tak i debatten og ristet løs.

Han kritiserte spesielt oppførselen til Finansdepartementet og kom med et krav som spiller opp til det som nå foregår i Stortinget:

«Stortinget må gjennomgå finansministeren og embetsverkets handlinger i denne saken i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité så raskt det lar seg gjøre. Stortinget kan ikke akseptere at den til enhver tid sittende finansministeren, på grunn av sine politiske preferanser, stiller spørsmål ved fagøkonomiske råd og analyser.»

Til slutt levnet han Holmøy liten ære: «Erling Holmøys rolle i den historien vil trolig ikke bli nådig beskrevet av fremtidens historikere, for den har ikke akkurat vært på nivå II. På vegne av en samlet samfunnsøkonomstand har Erling Holmøy begått seppuku når det gjelder faglig integritet.»

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

2. «Slik kan vi faktisk ikkje halde på», av Sveinung Rotevatn.

Sveinung Rotevatn skrev en Facebook-oppdatering som Minerva republiserte, hvor han tok tak i nevnte Holmøys opptreden på Dagsnytt 18 10. november: «Då har vi altså følgjande saksgang: 1) Holmøy seier han er flytta pga innvandring. 2) Ingen andre kjelder stadfestar anklagen. 3) Frp og Sp på Stortinget tar fullstendig av. 4) Framleis inga stadfesting. 5) Finansministeren ber Meyer gå av. 6) Holmøy seier han berre tulla. Slik kan vi faktisk ikkje halde på.»

Les også Rotevatns kommentar om Holmøy, innvandringsregnskapet og SSB:

Ein konspirasjonsteori blir fødd

3. «– Norsk innvandringspolitikk ble formulert uten at folk visste hva som skjedde», Lars Akerhaugs intervju med Terje Tvedt.

I anledning Terje Tvedts bok Det internasjonale gjennombruddet slo han fast overfor Minerva at Norge de siste tiårene har vært styrt av en politisk ledelse som har gjennomført en innvandrings- og multikulturalistisk politikk som ikke er tilstrekkelig forankret i befolkningen:

To illustrerende sitater: «Norsk innvandringspolitikk ble på 1970-tallet og utover formulert uten at folk visste hva som skjedde eller var interessert i hva som skjedde.» Og: «[…] de klarte å lære opp majoritetsbefolkningen slik at den håndterte det nye og mer pluralistiske multikulturelle samfunnet hvor ‘nordmenn’ ikke lenger skulle ha noen privilegert plass eller hvor «norske verdier» ikke lenger fantes eller skulle snakkes om.»

Tvedts meninger har naturligvis ikke blitt helt friksjonsløst mottatt, slik det blant annet ble klart på Civitas frokostmøte om temaet i går:

– Norge har aldri hatt en ren multikulturell ideologi

4. «Knut Arild Hareide har rett: Skolestart for seksåringer var en tabbe», av Pål Mykkeltveit.

«[…] akkurat nå skal jeg legge til side fordommene mine mot høyt utdannende middelklasseromantikere med barn på Steinerskolen», skrev Pål Mykkeltveit før han tok et oppgjør med skolestart for seksåringene:

«Den overbeskyttende oppdragelseskulturen med helikopterforeldre som aldri lar barna være alene, har foreløpig gått lenger i USA og Storbritannia enn i Norge. Men som mye annet, sprer den seg gradvis nordøstover over havet. Å la barna gå et år lenger i barnehagen, kan være en motvekt mot denne utviklingen. Det vil ikke sette en stopper for den, men det vil, om ikke annet, gi barna et pusterom.»

5. «Grov regnefeil i Aftenposten», av Jan Arild Snoen.

Da Aftenposten dekket en oppgave fra Norges Handelshøyskole, gikk det i ball med tallene: Det ble påstått at miljøfartsgrensen i Oslo koster fire milliarder kroner i tidstap, mens den riktige summen, slik Snoen skriver, er 30,4 millioner kroner.

Snoen harselerer med Aftenposten og NHH-studentene: «De vil altså ha oss til å tro at det at en del av byens arbeidstakere en del av året blir forsinket med 40 sekunder til jobb skulle utgjøre en så enorm sum, sammenlignet med byens store offentlige utgifter.»

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden