NYHET

– Vi smiler alltid, men noen ganger blir vi også litt sinte over hvem som får fredsprisen

På årets sikkerhetskonferanse i Munchen møtte Erna Solberg til samtale med Justin Trudeau og Sebastian Kurz om «vestløshet», migrasjon, menneskerettigheter, Kina og fredsprisen

Publisert Sist oppdatert

I helgen ble den årlige sikkerhetskonferansen i Munchen avholdt. Temaet for årets konferansen var «Vestløshet», som ifølge arrangørene spiller på at Vesten ikke lenger utgjør det sammen økonomiske og politiske tyngdepunktet i verden som den tidligere gjorde.

Blant de inviterte til å diskutere denne problemstillingen stilte blant annet Norges statsminister Erna Solberg sammen i panel med Canadas statsminister Justin Trudeau og Østerrikes statsminister Sebastian Kurz.

Svekket Allianse

I sin innledning til paneldebatten pekte Oxford-professor Timothy Garton Ash, som var moderator for paneldebatten, på at begrepet «vestlig allianse», som nådde toppen i 1989, siden har dalt i popularitet til å være nesten på startpunktet i 1945 i dag.

På spørsmål fra konferansier Garton Ash avfeide imidlertid Solberg at Vesten er i tilbakegang.

Som eksempel trakk hun blant annet frem migrasjonsmønstre, og hvordan disse viser at Vesten er mest attraktivt.

– Hvis man ser på hvor folk ønsker å flytte og hvilke samfunnsidéer de ønsker å leve under, viser både lovlige og ulovlige migrasjonsmønstre at det er til Vesten, startet Solberg.

– Det handler ikke bare om velferd men også om ideer og frihet, sa hun og viste til at denne trenden vedvarer, til tross for at autokratiske land får desto mer økonomisk makt i verden enn tidligere.

Solberg fortsatte med å omtale hvordan utfordringene handler om å opprettholde vestlige verdier i egne samfunn.

– Vårt spørsmål er hvordan vi klarer å opprettholde disse vestlige verdiene i våre samfunn, og hvordan vi klarer å sikre at våre samfunn er inkluderende og at folk kan bevege seg oppover i samfunnshierarkiet.

Vestlige verdier og innvandring

I den videre dialogen diskuterte de tre også forskjeller og likheter i landenes migrasjonspolitikk.

Østerrikes statsminister, Sebastian Kurz, pekte på forskjeller i innvandringspolitikken som føres i Canada og Østerrike, og som fører til forskjeller i hvilken kompetanse de innvandrerne som kommer har, og hvor lett de er å integrere. Han påpekte at Canada har lykkes med å føre en streng og selektiv innvandringspolitikk og at de dermed ikke møter de samme utfordringene som i Østerrike.

– Vi har ingen problemer med å integrere sønnene og døtrene på ambassadene i Wien, men om det kommer mange fra Irak, Syria og Afghanistan uten relevante ferdigheter er det mye vanskeligere, uttalte Kurz.

Solberg pekte på at selv om det er forskjeller mellom tradisjonelle innvandringsland som USA og Canada, og relativt nye innvandringsland som Norge, finnes det en felle kjerne i landenes tilnærming til migrasjonsspørsmålet som handler om likeverdighet.

– Dersom du tror på vestlige verdier så tror man at alle er like, og ikke at noen har særskilte rettigheter fordi ens foreldre har levd her for alltid. Det er hva man tilfører samfunnet som er det viktigste, uttalte hun.

Solberg viste imidlertid til at dette ikke er et uproblematisk standpunkt, og at dette er en diskusjon som leder rett inn i den brennhete debatten om identitetspolitikk.

Som eksempel viste hun til kontroversen som nylig har oppstått i kjølvannet av SAS’ reklamefilm, der budskapet er at ingenting egentlig er skandinavisk;

– 60 000 høyreorienterte personer på sosiale medier har skrevet at de aldri vil fly med SAS igjen, fordi de ødelegger den skandinaviske identiteten eller historien.

Det å kombinere de ideene vi har knyttet til individets bidrag til samfunnet, vår åpenhet, og det vi omtaler som vestlige verdier, når folk kommer med forskjellige kulturer og ulike bakgrunner er vanskelig, konkluderte hun.

Norge og Kina

Garton Ash løftet frem konflikten mellom Norge og Kina i kjølvannet av at den kinesiske menneskerettsforkjemperen Liu Xiaobo fikk tildelt Nobels fredspris i 2010, som et eksempel der Norge har blitt stilt over en særlig utfordring i det å balansere sine verdier med landets interesser:

– Da Nobels fredspris ble tildelt Liu Xiaobo, en heroisk person som viser at de verdiene vi liker å tenke på som vestlige verdier, ikke bare er våre i Vesten, men deles av mennesker rundt omkring i verden, var den kinesiske reaksjonen svært sterk og den rammet deres økonomi nokså hardt.

– Min forståelse er at dere har klart å reparere dette forholdet, fortsatte han, hvorpå han utfordret Solberg til å fortelle om hvordan Norge lyktes i å balansere det å stå opp for vestlige verdier og samtidig å forfølge nasjonale interesser.

På dette svarte statsminister Erna Solberg:

– Det tok seks år uten noen diplomatiske relasjoner mellom Norge og Kina frem til vi bestemte oss for at tiden var inne for å bli venner igjen. Vi hadde en god diskusjon om disse sakene og vi er i dag tilbake til en mer normal posisjon.

Solberg gikk videre til å fortelle om utfordringene med å forklare hvordan en komité, som Nobelkomiteen, opererer uavhengig av myndighetenes utenrikspolitikk.

– For å være ærlig så blir vi politikere noen ganger litt sinte over hvem som får prisen. Det til tross for at vi alltid smiler, fordi vi er høflige. Men vi vet selvsagt at vi kommer i trøbbel på grunn av det, eller kanskje vi tenker at vi ville ha tenkt annerledes.

– Men Nobelkomiteen er uavhengig og tar sine avgjørelser basert på prinsipper, og jeg må innrømme at det var vanskelig å snakke med kineserne om dette.

– Så vi har hatt en tregere utvikling i det økonomisk samarbeidet med Kina enn andre europeiske land. Men for et land som Norge, som tror på multilateralisme, var det vanskelig ikke å kunne snakke med den nest største økonomien i verden.

Solberg viste imidlertid til at regjeringen stadig tar opp spørsmål knyttet til menneskerettigheter overfor kinesiske myndigheter.