Styre best

Det hele gis gjerne et ferniss av ideologi – verdivalg**, men det er som regel et ganske tynt strøk, og de fleste av de ledende politikerne i de to partiene er ukomfortable med slikt.

Erna Solberg er en slik politiker. Jens Stoltenberg var det. Han var først og fremst sosialøkonom, ikke sosialdemokrat. Men hans forankring i AUF og det faktum at han var født inn i partiet, gjorde at han ble sett som en av dem likevel. Når det kom til konfrontasjon, måtte han riktignok gi etter for LO. Jonas Gahr Støre forsøker å kompensere for sin manglede forankring i bevegelsen, og det at han både ser ut som og høres ut som en Høyre-mann, samt at han er temmelig velstående, med å legge politikk og retorikk til venstre. Men også for Støre er det naturlig å søke mot de temmelig ideologiløse, ”praktiske” løsningene.

Som jeg har skrevet om tidligere i denne valgkampen, er det riktignok et tydeligere retningsvalg rundt skatt denne gangen. Stoltenberg la seg på Bondevik-regjeringens skattenivå, mens Støre vil øke det. Men siden han bare vil reversere deler av Solberg-regjeringens skattelettelser, går han til valg på lavere skatt enn Stoltenberg, så vi skal ikke overdrive denne endringen.