DEBATT

Solbergs avskjedsbudsjett skaper trøbbel for Støre

DEBATT: Solberg-regjeringen har lagt frem sitt siste statsbudsjett. Her er en kort oversikt over hvorfor dette kan skape trøbbel for Ap/Sp-regjeringen.

Publisert Sist oppdatert

Når en regjering legger frem sitt siste statsbudsjett etter å ha tapt valget, er det fristende å legge inn såkalte snubletråder for den kommende regjeringen.

Bondeviks sentrum/høyre-regjering i 2005 ble anklaget for å ha lagt ut snubletråder for Stoltenberg. Det samme ble Stoltenberg anklaget for, men nektet, for Bondevik i 2001. Stoltenberg ble også møtt med anklager om snubletråder for Solberg i 2013, da den rødgrønne regjeringen blant annet foreslo å øke studiestøtten for studenter til 11 måneder.

Alle regjeringer vil selvsagt benekte eller avvise ideen om snubletråder, ettersom store deler av rammene for budsjettet ble lagt under budsjettkonferansen i mars, med mindre justeringer i august før valget.

Jeg skal ikke bedømme hva som er eller bør regnes som en snubletråd. Men mitt inntrykk er at mediene – i sin iver etter å dekke det politiske spillet – overdriver hvorvidt en regjering bevisst ønsker å sabotere for en ny regjering.

Men det betyr ikke at Solberg-regjeringens siste budsjett ikke kan skape trøbbel for Støres første budsjett. Årsaken til dette handler ikke nødvendigvis om snubletråder, men at enighet om statsbudsjett er politikk i sin reneste form.

Her er derfor en kort oversikt over utfordringer for Støre i Solbergs budsjett.

Stramt budsjett

Etter å ha fått mye kritikk for å smøre regjeringssamarbeidet med å hente «friske» penger fra oljefondet, pandemihåndtering og oljekrise, er det siste budsjettet til Solberg svært stramt.

Regjeringen foreslår å bruke 84,4 milliarder oljekroner mindre enn i budsjettet for i år, noe som tilsvarer om lag 2,6 prosent av oljefondet. Altså godt under handlingsregelen på tre prosent. Dette vil gi en budsjettimpuls på minus 2,6 prosent, mot 0,6 prosent i fjor.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av trygg økonomisk styring. Aps alternative statsbudsjetter har lagt seg både over og under Solberg-regjeringens oljepengebruk, riktignok med noe økt skatteproveny, og Støre har kritisert Solberg for å «forsyne seg» av oljefondet i 2020. Senterpartiet har kritisert regjeringen for å bruke for mye oljepenger i 2019, men samtidig lagt opp til en betydelig høyere oljepengebruk enn Solberg i sitt siste alternative statsbudsjett for 2021.

En ny Ap/Sp-regjering vil nok bli kritisert for å bruke mer oljepenger enn Solberg. Samtidig vil Støres hundredagersplan – alene – koste mer enn Arbeiderpartiets skatteopplegg. Da er gjennomslag for Senterpartiet, som ikke vil øke det totale skatteprovenyet nevneverdig, ikke inkludert. Støres budsjettpartner på Stortinget, nemlig SV, kommer i tillegg. Det skal med andre godt gjøres for Støre ikke å falle for fristelsen til å øke andelen oljepengebruk.

Andre utfordringer

Foreløpig har jeg funnet følgende potensielle snubletråder for Støre i Solbergs siste statsbudsjett:

  • Den sittende regjeringen foreslår å redusere formuesskatten ytterligere. Bunnfradraget foreslås økt til 1,6 millioner kroner. Samtidig foreslås det å redusere formuesverdien av aksjer og driftsmidler til 50 prosent av formuesskattegrunnlaget. Arbeiderpartiet vil også øke bunnfradraget i formuesskatten, men vil redusere verdsettelsesrabatten til 20 prosent.

Senterpartiet – som, allerede nevnt, ikke vil øke det totale skatteprovenyet – har gått til valg på å øke bunnfradraget i formuesskatten og redusere formuesgrunnlaget for driftsmidler.

  • CO2-avgiften for utslipp i ikke-kvotepliktig sektor økes betraktelig fra dagens 591 kroner til 766 kroner per tonn. Det er en økning på 29,6 prosent med prisstigning. CO2-avgiften på bensin økes med 41 øre fra 1,37 kr til 1,78 kr per liter. Denne økningen kompenseres ikke med senkning av veibruksavgiften slik regjeringen har gjort tidligere.

Senterpartiet har tidligere sagt at de «nekter å godta dyrere bensin og diesel» og vil ha klimakutt uten avgiftsøkning, mens Arbeiderpartiet har lovet at det samlede skatte- og avgiftsnivå for folks inntekter skal være uendret og ønsker å skjerme bilister i distriktene. De mener også at «hvis en avgift øker, skal en annen skatt eller avgift settes tilsvarende ned.»

  • Solberg-regjeringen viderefører den såkalte ABE-reformen, med et kutt på 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet for 2022. Kuttet innebærer 1,9 milliarder kroner i økt handlingsrom.

Det er foreløpig usikkert om en Ap/Sp-regjering vil videreføre ABE-reformen. Begge partiene er imot det de kaller ostehøvelkutt, men Sp vil fortsatt kutte i offentlig sektor.

  • Solberg-regjeringen foreslår å bevilge 3 055 millioner kroner til byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal og bevilge 577 millioner kroner til energiløsning for nytt regjeringskvartal. Senterpartiet har ment at det er «galskap å bruke 36 milliarder på nye kontorlokaler i Oslo» og foreslår et nedskalert alternativ ved å skrote to bygg i regjeringskvartalet.
  • For første gang foreslår Solberg-regjeringen at far skal få ta ut opptjent rett til foreldrepenger i inntil åtte uker, uavhengig av mors aktivitet. Tidligere har fars uttaksrett vært avhengig av at mor er i jobb, studerer eller i annen godkjent aktivitet. Endringene skal gjelde for far til barn født etter 2. august i 2022.

Tiltaket som blant annet ESA har kritisert – og var beregnet til å koste 600 millioner i 2018 – kommer lovlig sent, ettersom alle de borgerlige partiene (minus KrF) har vært for. Både Senterpartiet og Ap vil også at far skal ha selvstendig opptjeningsrett for foreldrepermisjon, men dette er nok ikke prioritert i regjeringsforhandlingene.

Ovenfor er en kort liste over noen få utfordringer og problemer for Støres fra Solberg-regjeringens siste statsbudsjett. Flere åpenbare utfordringer har nok gått denne skribenten hus forbi under den hektiske budsjett-nyhetsdagen.

Det som i hvert fall er sikkert, er at statsbudsjettet for 2021 blir Støres første test. Den består av to deler: Enighet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Deretter enighet med SV på Stortinget. Det blir spennende å se om han består.