SPALTIST

Erna Solberg er ingen Winston Churchill, men det trenger hun heller ikke være. Hennes erfaring med å håndtere kriser og meritter med å løse dem, står støtt av seg selv, skriver Torbjørn Sølsnæs.
Erna Solberg er ingen Winston Churchill, men det trenger hun heller ikke være. Hennes erfaring med å håndtere kriser og meritter med å løse dem, står støtt av seg selv, skriver Torbjørn Sølsnæs.

Erna Legend

Erna Solberg vil for ettertiden være den som tok oss gjennom den største, varige samfunnskritiske utfordringen i moderne tid. Og ja; hun blir gjenvalgt i 2021.

Publisert

For borgerlig side var årets to første måneder traumatiske. Utgangspunktet ved årsskiftet var dårlig: To av regjeringspartiene slet med svært lav oppslutning, Fremskrittspartiet hadde mistet entusiasmen og Høyre lå lavt på 20-tallet. Hjemhentingen av ISIL-kvinnen skapte regjeringskrise, mistro og motstand også i Høyre, og ytterligere nedgang på meningsmålingene. Så blåste det opp rundt ledervalget i Venstre, hvor Trine Skei Grande kjempet for sitt politiske liv, og hvor valgkomiteen virket til å ha en helt umulig jobb med å finne en løsning som partiet kunne leve med. Dette varte helt frem til begynnelsen av mars, da Grande – etter først ha blitt enstemmig innstilt til gjenvalg – valgte å gå av som leder og kunnskapsminister på dagen.

Det skjedde den 11. mars.

Dagen etter holdt statsminister Erna Solberg pressekonferanse, hvor hun presenterte det som da ble omtalt som de «sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid».

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her