Kommentar

Erna Solberg kan bli landsmoder

Bilde: Nils August Andresen

– men må først få med seg KrF og Venstre.

54 prosent mente Høyre gjorde den beste valgkampen, sier Erna Solberg i talen til Høyres valgvake. Nærmeste konkurrent fikk 13.

Det er ikke så rart: Da valgkampen begynte, lå de borgerlige partiene langt unna flertall. Venstre har løftet seg fra meningsmålinger helt nede på 3,2 i mai til det som ser ut til å kunne bli 4,1. FrP har i samme periode gått frem fra 13 prosent til akkurat nå 15,4 og Høyre fra 23,5 til 25,2. Samlet er det nok til flertall sammen med KrF, og selv om det er en tilbakegang for alle partier siden forrige valg, oppleves det som en stor seier.

Ernas tale til valgvaken var av den rause, men ansvarlige, seierherrens tale: Hun takket bakkemannskapet over hele landet, hun hadde et vennlig ord til en tapende Jonas Gahr Støre, hun snakket varmt om de andre borgerlige (eller ikke-sosialistiske, som man må si for ikke å støte noen) partilederne – og inviterte dem til samtaler for å finne ut hvordan samarbeidet skal se ut fremover. Det hørtes ut som en invitasjon til å virkeliggjøre en firepartiregjering, og salen jublet.

Men det er også en dyd av nødvendighet. Mange man snakker med i regjeringsapparatet har de siste årene uttrykt frustrasjon med samarbeidet med Venstre og KrF. Og disse to samarbeidspartiene har på sin side til tider store problemer med spesielt Fremskrittspartiet. Jevnlig vurderes det om man heller burde være i mer ren opposisjon, og stundom flørtes det med Arbeiderpartiet. Og flertallet i neste periode blir skjørere enn det var. Alle skal med, hvis borgerlig flertall skal være reelt.

Om det er realistisk å få til en firepartiregjering, eller i det hele tatt et annet samarbeid, er for tidlig å si. Fra Høyres perspektiv ville en flertallsregjering i prinsippet være å foretrekke, fordi det ville bli lettere å få alle partiene til å være ansvarlige, og å stå til ansvar for politikken.

Seiersrusen førte imidlertid ikke til løfter om fire år med vill fest. Om det enn ikke var tårer, blod og svette, lovet Erna mer omstilling i økonomien, større behov for integrering og lavere oljeinntekter. Den fjerde utfordringen hun nevnte i neste periode, var klima – som om hun hadde lest Minervas valgleder. Her må vi gjennom store endringer. Det som var verdt å merke seg, var at salen jublet på det kulepunktet.

Erna strakk også ut en hånd til opposisjonen. Flertallet er skjørt, bemerket hun, og de store endringene trenger brede løsninger.

Brede løsninger som tar fatt på de fire utfordringene Erna nevner, høres ut som en god idé for Norge. Erna talte her som en ny landsmoder. Og hvis hun lykkes med dette prosjektet, og får åtte år som regjeringssjef, en periode som har inkludert både oljekrise og innvandringskrise, og alle de krisene neste stortingsperiode sikkert kaster mot henne, vil hun kunne bli stående som nettopp det.

Men først må disse ambisjonene tåle møte med de andre partiene. Det er ikke gitt at Arbeiderpartiet, som nå skal gjennom en dyp selvransakelse, vil være et ansvarlig opposisjonsparti.

Og før Erna Solberg kommer i gang med noe som helst, må den utstrakte hånden til Venstre og KrF tas i mot.

De neste dagene er det prosessene i de partiene som vil avgjøre om vi får en ny landsmoder.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden