Debatt

Errare faktisk humanum est!

Hverken statistikk, matematikk eller naturvitenskapelig metode er pensum på journaliststudiet. Det bidrar til å gjøre faktasjekk vanskeligere, skriver Håkon Block Vagle.

Photo: Screenshot fra faktisk.no

Faktisk.no viser at vi må ha toleranse for feil, både blant journalister og politikere.

På 1980-tallet pleide noen av professorene ved NHH å ha stor moro med Aftenposten. Det var en stående vits at bedriftsøkonomi-studentene i Bergen også måtte lære seg samfunnsøkonomi, slik at de kunne påpeke alle feilene i Bank og Børs, Aftenpostens næringslivsdel.

Tilsynelatende enkle spørsmål kan være sterkt tekniske, slik at faktasjekkeren trenger faglig kunnskap og innsikt i hvordan tallene er produsert for å forstå hva de egentlig forteller.

Når jeg nevner historien, er det ikke for å henge ut Aftenposten, men for illustrere et poeng. Norsk presse er sannsynligvis langt mer kritisk og faktadrevet enn tidligere. Det er sjeldnere at en politiker får male med bred pensel og utbasunere sitt budskap uten at media stiller kontrollspørsmål eller henter inn andre kilder. Journalistikken har gjennomgått et skifte fra å være opptatt av intensjoner til å dreie seg mer om virkelige konsekvenser.

Det er en god ting. Den liberale filosofen John Stuart Mill sa det godt allerede på 1800-tallet: En rekke halvsannheter blir ikke en full sannhet. Sterke motsetninger får ikke nødvendigvis frem de virkelige nyansene.

Norske journalister følger stort sett ideen om at du kan ha dine egne meninger, men ikke dine egne fakta. Det nye initiativet faktisk.no bygger på denne tankegangen. Det er et godt ideal, men ofte vanskelig å gjennomføre. Kritikken mot faktisk.no, der blant annet SSB så seg nødt til å faktasjekke faktasjekkerne, illustrerer problemet godt. Tilsynelatende enkle spørsmål kan være sterkt tekniske, slik at faktasjekkeren trenger faglig kunnskap og innsikt i hvordan tallene er produsert for å forstå hva de egentlig forteller.

Faktasjekk er vanskelig

Andre ganger er faktasjekkingen enda vanskeligere fordi svaret kan være usikkert. Vitenskap opererer stort sett ikke med to enkle kategorier, der påstander enten kan settes i båsen for sant eller usant. Et vitenskapelig faktum er noe som er bevist utover enhver rimelig tvil, men i mange viktige samfunnsspørsmål finnes det både faglig uenighet og ren usikkerhet. Vil økt rente gi lavere eller høyere inflasjon? Vel, det kommer an på premissene og hvem du spør. (Se f.eks. Reis (2016, s. 441). Jeg tviler på om Fischer-effekten er relevant for en typisk nyhetssak om renten, men det viser at det kan være faglig uenighet om noe vi vanligvis tar helt for gitt.)

Med mindre vi vil bytte ut hele skravleklassen med forsiktige spesialister og teknokrater, må vi tåle at de noen ganger sier eller skriver ting som er feil.

Vitenskap vil ofte ha klare implikasjoner for samfunnet selv om det er uenighet eller usikkerhet omkring svarene. Det innebærer blant annet en vurdering av hva det faglige flertallet mener, metaforskning og konsekvensene av å handle eller ikke handle. Denne typen vurdering ligger stort sett utenfor rammene for hva en faktasjekk kan eller bør gjøre.

Norske journalister er ikke forskere og har sjelden bakgrunn fra kvantitative fag. Hverken statistikk, matematikk eller naturvitenskapelig metode er pensum på journaliststudiet. Den journalistiske faktasjekken kommer derfor til å fortsette å gå i fellen og feiltolke tekniske data. Den kommer også til å felle faktadommer på usikkert grunnlag. Betyr det at vi bør slutte med faktasjekk?

Overhodet ikke.

Vi bør heller ta innover oss at politikere og journalister er mennesker som gjør feil. De er generalister som må kunne litt om alt, uten alltid å ha mulighet til å sette seg inn i alle detaljer. Vi må ikke være mer selvhøytidelige enn at vi innrømmer det. Med mindre vi vil bytte ut hele skravleklassen med forsiktige spesialister og teknokrater, må vi tåle at de noen ganger sier eller skriver ting som er feil. Personlig har jeg større respekt for dem som tør si høyt at de av og til tabber seg ut.

Errare humanum est – å feile er menneskelig, et uttrykk som tilskrives Cicero, men som ved en nærmere faktasjekk viser seg å være en omskriving av et lengre uttrykk: Et hvert menneske kan ta feil, men bare tåpen holder fast ved sin feiltagelse.

Toleranse forutsetter at man også lærer av feilene. Et sted å begynne er å skaffe seg mer kunnskap om statistikk og vitenskapelig metode. En faktabasert offentlig samtale er krevende, og samfunnet har blitt mer teknisk. Både politikere og journalister gjør lurt i å ruste seg for utviklingen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden