Politikk

Eskaleringen av konflikten med Ukraina kommer på et beleilig tidspunkt for Putin

Bilde: Mstyslav Chernov / Wikimedia commons

Men det er foreløpig ingen panikk i Ukraina.

I forgårs angrep russisk kystvakt tre ukrainske marinefartøy på vei gjennom Kertsj-stredet som forbinder Svartehavet og Azovhavet. Fartøyene var på vei fra Odessa til havnebyen Mariupol innerst i Azovhavet. Skip og mannskap befinner seg nå i arrest på den russiskokkuperte Krimhalvøya. Fra ukrainsk hold har man svart med å erklære unntakstilstand i øst- og sør-Ukraina, noe som ikke skal være populært blant de krigstrette innbyggerne i Mariupol som allerede merker det som i praksis er en russisk blokade.

Mariupol er den nest største byen i Donetsk. Den var styrt av russiskkontrollerte opprørere i noen uker våren 2014. Siden juni 2014 har den vært midlertidig sentrum i oblasten eller fylket. Mariupol har fortsatt å være et militært mål for separatistene, og i januar 2015 mistet 30 mennesker livet i et rakettangrep. Byen er derfor omgitt av veisperringer og befestninger, og har i perioder tatt imot et stort antall flyktninger.

Russland har kontrollert begge sider av Kertsj-stredet siden den folkerettsstridige annekteringen av Krim i mars 2014, og har blitt beskyldt for å bruke dette til å blokkere skipsfart til og fra ukrainske havner. I teorien kan Russland avskjære halve Ukrainas kystlinje ved å stenge stredet.

Mariupol er en viktig industri- og havneby, men har hatt økonomiske problemer siden krigsutbruddet gjorde det vanskelig å få tak i kull og koks fra de opprørsstyrte delene av Donetsk. I januar 2015 ble dette gjort enda vanskeligere da en jernbanebro ble ødelagt. Den metallurgiske industrien som sysselsetter litt under ti prosent av innbyggerne skal for tiden gå som normalt.

Etter at Russland startet byggingen av en bro over stredet i 2017, har skipsfarten blitt vanskeligere fordi russiske grensevakter insisterer på å sjekke samtlige skip som er på vei gjennom stredet. Dette skaper lange køer som kan ta dagevis, og har sørget for tap av store kontrakter. Til sammen har dette kostet byen 250-300 000 millioner ukrainske hryvnja (70-90 millioner kroner) i året.

Russland har trappet opp den militære aktiviteten i Azovhavet ytterligere siden broen ble åpnet i mai i år, noe det begrunner med nødvendigheten av å beskytte broen. Fra ukrainsk hold frykter man at det russiske flåtenærværet kan brukes til å angripe Mariupol fra havet og dermed bringe målet om landforbindelse til Krim nærmere.

Ingen panikk i Mariupol

Tidligere i dag advarte Ukrainas permanente FN-representant Volodymyr Yelchenko om faren for at Russland kan gå inn og ta både Mariupol og Berdjansk lenger vest. Det er også frykt for at Russland på sikt kan ta full kontroll over Azovhavet og dermed både strupe ukrainske havner og konsolidere herredømmet på Krim.

Ifølge den lokale TV-journalisten Julia Didenko er det imidlertid ikke panikkstemning i byen selv om mange frykter en opptrapping av konflikten, og livet skal gå som normalt.

– Folk er mer bekymret for muligheten for unntakstilstand, og hvordan dette vil påvirke rettighetene deres, og for de økonomiske konsekvensene. De frykter at unntakstilstanden vil påvirke banksystemet og gjøre det vanskelig å få tak i og overføre penger. Mange har også familie i Donetsk og Luhansk, og er redde for at den vil gjøre det vanskelig å krysse veisperringene mellom områder kontrollert av ukrainske myndigheter og områder som befinner seg utenfor deres kontroll. Ifølge guvernørens kontor skal imidlertid veisperringene fortsette å fungere som normalt. Vi har snakket med folk i byen. 60 prosent av dem vi har spurt er negative til unntakstilstanden, 20 prosent støtter den mens 20 prosent mener den ikke vil gjøre noen særlig forskjell, sier Julia Didenko.

Didenko forteller også at aktiviteten i havnen for øyeblikket går som vanlig.

– Fire skip er i ferd med å lastes akkurat nå, selv om vi ikke vet om de kommer til å få slippe gjennom stredet.

Beleilig for Putin

I en kommentarartikkel i Washington Post i går spurte den amerikanske historikeren og analytikeren Anne Applebaum seg om det er tilfeldig at dette skjer etter at mange russere i september protesterte mot en planlagt pensjonsreform. Sammen med de økonomiske konsekvensene av Vestens sanksjoner har reformen svekket Putins oppslutning, og er det mest upopulære tiltaket på over femten år. Dette kan ha gjort det attraktivt for myndighetene å spille på patriotiske strenger i form av en konfrontasjon med Ukraina og Vesten. Putins popularitet var nede på 30 prosent i august 2013, men svingte opp til over 80 etter annekteringen av Krim. Det samme har blitt antydet i en sarkastisk Twittermelding fra opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnij om at russerne snart vil få se harde angrep mot «de aggressive militaristene i Kiev støttet av haukene langs Potomac».

Omdiskutert unntakstilstand

Unntakstilstanden gjelder i tretti dager, og påvirker foreløpig bare ti oblaster eller fylker sør og øst i Ukraina. Blant dem er Odesa og Kharkiv som begge opplevde uroligheter våren 2014, samt de delene av Donetsk og Luhansk som er under ukrainsk kontroll. Hva unntakstilstanden faktisk innebærer er foreløpig uklart, utover at militæret har fått fullmakter til å begrense innbyggernes bevegelses-, demonstrasjons- og møtefrihet. Samtidig har president Petro Porosjenko gjort klart at den først vil tre i kraft dersom Russland tyr til ytterligere aggressive handlinger.

Enkelte har imidlertid advart mot at unntakstilstand kan hindre gjennomføring av parlaments- og presidentvalgene neste år, slik den ukrainske loven om unntakstilstand åpner for.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden