Utenriks

Et bittelite håp for Le Pen

31 prosent av Fillons velgere vil gi sin stemme til Le Pen, skriver Mads Motrøen.

Bilde: Rémi Noyon / Flickr [CC BY-SA 2.0]

Macron taper noe: I en fersk meningsmåling svarer 60 prosent at de vil stemme på Macron mot Le Pen i andre runde av presidentvalget.

Første runde i det franske presidentvalget er unnagjort. Marine Le Pen og Emmanuel Macron står igjen og skal kjempe om Elyséepalasset over de neste 10 dagene. De er allerede godt i gang med en knallhard sluttspurt.

Foreløpig ligger Macron best an, og etter alle solemerker vil han gå av med seieren. Det er likevel verdt å følge med på meningsmålingene som vil komme på løpende bånd fremover.

I en dagsfersk undersøkelse blant 2900 registrerte velgere svarer 60 prosent at de vil stemme på Macron. Det er en nedgang. Rett før første runde i det franske presidentvalget støttet nemlig de samme respondentene Macron med 65 prosent da de ble stilt samme spørsmål. Oppslutningen vil stabilisere seg når vi nærmer oss 7. mai, men det er uvisst hvordan. Tallene viser også svakheten ved å stille hypotetiske spørsmål om kandidater før de faktisk møtes tête-á-tête, siden velgerne ofte endrer preferanser med ny og avgjørende informasjon.

Sakene franskmenn bryr seg om

Undersøkelsen viser også hva som er de viktigste sakene for de franske velgerne. 50 prosent svarer at arbeidsplasser er viktigst. Deretter følger sosialhjelp (48 prosent) og kjøpekraft (45 prosent), så anti-terror, immigrasjon og sikkerhet (42-39 prosent).

Hvilken av kandidatene som tilgodesees mest av de tre første kategoriene er uklart, og det er mest sannsynlig blandet. Macron har et klarere sakseierskap til økonomisk politikk, og hans fortid som (kontroversiell) finansminister kan telle positivt. Samtidig kan man regne med at vektlegging av tre siste kategoriene i stor grad tilgodeser Le Pen. Spørsmålet blir derfor hvordan utviklingen blir over de neste ukene, for disse talene er også i endring.

Sakene som vektlegges av Macron, får ikke den samme oppslutningen hos velgerne.

Den mest bemerkelsesverdige endringen ligger i de tre kategoriene Le Pen formodentlig gjør det best i. Vektlegging av både anti-terror og immigrasjon er på sitt høyeste nivå i år, etter at de fikk en sannsynlig oppgang etter terrorangrepet på Champs-Élysées. Som Jan Arild Snoen skrev om før førsterunden, så hadde det gått for kort tid etter angrepet til å se en effekt i valget, men effekten er nå noe tydeligere.

Spørsmålet for Marine Le Pen blir derfor om oppgangen vil fortsette. Hennes politikk på disse feltene har absolutt klarest profil, og hun har allerede brukt tiden etter førsterunden til å angripe Macron for å være svak i møte med islamistisk terrorisme.

Sakene som vektlegges av Macron, får ikke den samme oppslutningen hos velgerne. Hans positive budskap om EU, Frankrikes rolle i verden og globalisering (mellom 13 og prosent oppgir disse sakene som viktige) har vagt oppsikt i valgkampen, men er tilsynelatende ikke avgjørende saker for velgerne.

Minerva er høyresidens nettavis: Bestill abonnement her, kun 49,- i måneden!

Kampen om de andre stemmene

De fleste antakelsene om Macrons sannsynlige seier er hentet fra hva de andre kandidatenes velgere svarte om sitt andrevalg i tiden før første runde. Som nevnt er slike hypotetiske målinger usikre, og det er sannsynlig at disse velgerne også endrer preferanser når de blir spurt om et faktisk valg. Det er derfor svært interessant å se nærmere på hvordan de sier at de vil stemme, nå som valget er innskrenket til Macron eller Le Pen.

De siste undersøkelsene viser at Mélenchons velgere på langt nær er garanterte Macron-velgere. Hele 18 prosent av dem sier at de vil stemme på Le Pen, og ytterligere 32 prosent sier de ikke vil stemme / ikke har bestemt seg. Her har det vært en nedgang i støtten til begge kandidater – større for Macron enn for Le Pen – og den skyldes nok delvis at Mélenchon selv ikke har omfavnet noen av kandidatene.

Enda mer Le Pen-vennlige er Fillons velgere, hvorav 43 prosent vil stemme på Macron, mens 31 prosent vil gi sin stemme til Le Pen. 32 prosent av dem har ingen klar oppfatning eller vil ikke stemme. Velgerne til sosialistenes kandidat Benoît Hamon gir i overveldende grad sin stemme til Macron, men de utgjør kun 6 prosent av elektoratet.

For å vinne, må Le Pen derfor kapre velgere som allerede har sagt at de vil stemme på Macron.

Hvis vi antar at de som stemte på Le Pen og Macron også gjør det i andre runde, har Macron et solid forsprang. Han fikk 8,6 millioner stemmer i første runde. Kombinert med stemmene han per nå er lovet fra de tre andre kandidatenes velgere, vil han oppnå 16,9 millioner stemmer. Le Pen vil ende opp med 11,6 millioner ut fra samme antakelser. Det er ikke iberegnet de 3 millionene stemmer som gikk til andre, mindre kandidater. Hvis vi helt hypotetisk antar at de deler seg 50/50, blir resultatet 18,4 mot Le Pens 13,1 millioner stemmer.

Differansen Le Pen må hente inn – 5.3 millioner stemmer – kan delvis hentes inn blant de som ikke har bestemt seg. Blant de tre nevnte kandidatene er det 4,3 millioner velgere som ikke vil si hva de vil stemme, men Le Pen vinner neppe alle disse. Hun må da i tillegg hente inn flere av de resterende stemmene fra de mindre kandidatenes velgere enn det Macron gjør.

For å vinne, må Le Pen derfor kapre velgere som allerede har sagt at de vil stemme på Macron. Det er ingen annen måte hun kan vinne på, og hindringen er sannsynligvis for stor.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden