Forsiden

Et liv med marihuana

Roger Roffman har vært legaliseringsforkjemper hele sitt voksne liv, men tar sterk avstand fra dem som mener at marihuana er ufarlig.

Roger Roffman har vært legaliseringsforkjemper hele sitt voksne liv, men tar sterk avstand fra dem som mener at marihuana er ufarlig.

Marijuana Nation
Roger Roffman
Pegasus Books, 2014

To av USAs 50 stater, Washington og Colorado, har nå legalisert marihuana til både medisinsk og «vanlig» bruk. I en ny bok gir Roger Roffman, professor emeritus i sosialt arbeid ved University of Washington i Seattle, innblikk i den offentlige debatten om marihuana i USA siden 1960-tallet frem til legaliseringen vi ser i dag. I nesten 50 år har marihuana vært en sentral del av livet hans, og boken Marijuana Nation er hans personlige beretning om en tilværelse som forsker, fagperson, terapeut, aktivist og bruker av marihuana. Det er en ærlig bok om den grønne plantens oppturer og nedturer.

I nesten 50 år har marihuana vært en sentral del av livet hans

Boken begynner i Vietnam i 1967 hvor en 24 år gammel Roffman fungerer som sosialarbeider i en militærleir. I denne stillingen begynner han å ane at soldatene får alvorlige psykiske skader som følge av krigshandlinger. Alkohol er ansett som er godkjent avkobling fra dette, et middel for å takle hverdagen og felles kilde til samhold.

Roffman ser imidlertid hvordan pot-røyking syntes å oppfylle et lignende formål, og får en mulighet til å forsvare dette synet da han blir oppnevnt til å delta i en jury i en militær rettsak mot en soldat som er anklaget for besittelse av ti marihuana-jointer. Som eneste person i den militære juryen er Roffman villig til å la tvilen komme tiltalte til gode og la han slippe fengselsstraff. Hans militære kollegaer er på motsatt side. Soldaten har brutt loven, og hvis man ikke gir tydelige konsekvenser, kan hele den militære disiplin ramle sammen. Soldaten blir tilslutt dømt, mot Roffmans stemme, til fire måneders straffarbeid. Dommen slår Roffman som svært urettferdig og er med på å starte en nysgjerrighet for både stoffet og lovgivningen rundt, en interesse som kommer til å prege resten av hans liv.

Marijuana NationForfatteren får en ny stilling i et militærfengsel i Vietnam. Her begynner han å forske på marihuanabruk blant de amerikanske soldatene i Vietnam, og finner at over 60  prosent av de som satt inne for en annen handling enn marihuanabruk, hadde prøvd stoffet, og 60  prosent av disse igjen hadde gjort det mer enn 20 ganger i løpet av oppholdet i Vietnam.

Han får så klarsignal til å forske på bruk blant vanlige soldater. Resultatene av studien viser at den vanlige amerikanske soldaten er akkurat som den vanlig amerikanske studenten: 32  prosent hadde prøvd marihuana, og mellom 60 og 80  prosent av disse brukte stoffet regelmessig. Disse tallene får imidlertid ikke Roffman tilgang til før han smugler dataene ut av Vietnam ved tjenestetidens slutt. Hæren bestemmer nemlig at dette skal unntas enhver form for offentlighet allerede før resultatet er kjent. Roffmans beskrivelser av panikken som brer om seg i oppover i systemet når ryktene sprer seg om forskningen er kostelig lesning, og sender tankene til Bjørneboes forfatterskap. Her skal ingen ødelegge hærens offisielle historie om hva soldatene gjør.

Hjemme i USA forsøker også politikere å gi marihuanabruk skylden for grusomme hendelser, blant annet massakren ved My Lai, og Roffman tar til motmæle. Men han er aldri svart-hvitt i sitt forsvar. Ja, det finnes tilfeller hvor marihuanabruk fører til psykose, men samtidig er soldatene under ekstremt stress, og selve krigssituasjonen kan være nok til å frembringe ekstrem voldelig atferd, hevder han. Tyve år etter krigen kom Jonathan Shay med boken Achilles in Vietnam som rettferdiggjorde Roffmans protester; Soldaters stressnivå i en krigssituasjon kan forårsake at de går berserk.

Marihuanalanger og aktivist
En artikkel i The New England Journal of Medicine i 1975 åpnet for at marihuanabruk før kjemoterapi ville lindre bivirkninger av kvalme og oppkast. Roffman var nå kjent som marihuanaforsker og begynte å motta henvendelser fra kreftpasienter som var nysgjerrige på dette. Farmasøyten, den vanlige kilden til ekspertinformasjon om konvensjonelle legemidler, hadde lite å bidra med hva gjaldt bruk av et illegalt rusmiddel.

For Roffman er marihuanabruk det eneste alternativet for alvorlig syke mennesker.

Sammen med kolleger fra University of Washington, bl.a. eksperter i onkologi og farmakologi, utarbeidet Roffman et hefte om marihuanabruk og reduksjon av kvalme og oppkast i forbindelse med kreftbehandling. Dette førte til at han mottok en henvendelse fra sønnen til en død kreftpasient. Den pårørende så med egne øyne hvordan marihuana hjalp faren ved kjemoterapi. Den pårørende tilbød seg å donere marihuana, som han dyrket selv, til kreftpasienter dersom Roffman ville være mellommann. Roffman aksepterte. For ham er marihuanabruk det eneste alternativet for alvorlig syke mennesker. Han begynte derfor som langer av gratis marihuana til kreftpasienter.

Selv om han bryter loven, synes jeg at det er vanskelig å rette en anklagende pekefinger mot det Roffman gjør. Det eneste som skjer er at kreftpasienter får gratis hjelp av et rusmiddel som man nå vet hjelper og som også er blitt en legal behandlingsform.

Legaliseringskampen sporer av
Legaliseringskampen i USA på 70-tallet skulle ikke tilsi den sterke forbudslinjen man så på 80-tallet. Holdningene var annerledes enn hva vi er vant til. Flere republikanere på 70-tallet støttet legalisering, basert på en liberalistisk tro på menneskets rett til selvbestemmelse. Flere stater begynte å ta bort lover som kriminaliserte besittelse og salg av stoffet.

Roffman er på denne tiden koordinator for Washington State avdelingen til National Organization for the Reform of Marijuana Laws (NORML) og en aktiv samfunnsdebattant som også har øret til president Jimmy Carters Drug Czar, Peter G. Bourne. For Roffman er noe av hovedbegrunnelsen for hans legaliseringssyn at straffen og konsekvensene for marihuanabrukere er alt for streng, og at marihuana faktisk kan gi vanlige mennesker positive opplevelser, akkurat som alkohol.

Men hva skjer? Det viser seg at individers dårlige beslutninger får konsekvenser for legaliseringssaken. Møter som NORML holder blir åstedet for kakekasting og ufin oppførsel mot representanter for forbudslinjen. Og en enda større ripe i lakken kommer da Bourne bruker kokain på en legaliseringsfest sammen med et gjeng journalister og lederen for NORML. Hemmeligheten holder en stund, men når uenighetene i NORML blir større, sprekker saken i media. I følge Roffman, er dette, sammen med NORMLs ledelse, årsaken til at legaliseringssaken møter veggen i 1978. «The dominoes had fallen, the doors of official Washington had slammed shut and the marijuana decriminalization movement would be dead in the water for the next thirty years”, skriver han.

Åpen om skadevirkningene
Roffman slutter med aktivismen, til fordel for mer forskning og samtidig behandling avmisbrukere. Han beskriver seg selv som en person i midten av en skyttergravskrig. Selv om han er en tydelig legaliseringstilhenger, går Roffman flere ganger i boken i rette med dem som mener at marihuana er et ufarlig stoff som kun fører til at man kommer til å skade en pose tortillachips. Roffman mener bestemt at de feilaktige synspunktene som mange har om marihuana, enten de er for eller mot legalisering, ikke er basert på vitenskap eller skyldes mangel på kunnskap, men heller en politisk motivert bevisst feiltolkning av hva som er sant.

Roffmans kone beskriver han som fraværende, mindre produktiv og i fare for å ødelegge sin egen karriere og deres felles fremtid. 

Hans troverdighet blir ikke mindre av han er så åpen om sin egen avhengighet. Faktisk er hele fjerde del av boken gitt tittelen «dependence» (avhengighet). «Jeg vil ha deg tilbake», sier Roffmans kone i 1978 etter at han i ni år, hvorav fire med henne, har økt forbruket med marijuana fra nå og da til nærmest på daglig basis. Roffmans kone beskriver han som fraværende, mindre produktiv og i fare for å ødelegge sin egen karriere og deres felles fremtid. I tråd med den gamle læresetningen «en rusmisbruker slutter å bruke når det siste han mistet eller det neste han kommer til å miste er viktigere for han enn rus», så slutter Roffman ved hjelp av sin egen kunnskap om avhengighet og ved å hjelpe en tidligere student med samme problem.

Tilbake til aktivismen
Han tar opp igjen aktivisttråden på 2000-tallet, og er en aktiv støttespiller bak Initiative 502, som gjør marihuana lovlig i Washington fra 1. januar i år.

Skatteinntektene som statene får ved marihuanasalg er betydelige. Roffman er enda ikke overbevist om at Initiative 502s forslag om at en del av skatteinntektene skal kanaliseres tilbake til opplysningsarbeid om marihuana, samt behandling og forbygging av for tidlig bruk kommer til å bli gjennomført. Forbudet skjermet ikke befolkningen fra marihuanaens risikoer, og Roffman mener det da er bedre å selge det legalt for så å bruke inntektene forebyggende og helbredende. Han ser også muligheten for at slutten av 70-tallet kan gjenta seg, at legaliseringen blir møtt med en konservativ motbølge som endrer lovgivningen.

Flere tabeller og fotnoter!
Det er mye fornuft i Roffmans argumenter. Men han kunne bygget en enda sterkere sak dersom boken hadde inneholdt mer fakta. Flere ganger tar jeg meg selv i å savne en tabell eller annen statistikk som kunne vist en historisk utvikling i USA. Man burde forvente såpass av en bok som kaller seg Marijuana Nation og er skrevet av en forsker på området.

Boken burde kanskje heller hatt navnet Marijuana Scientist, for boken handler i større grad om Roffmans historie med stoffet enn USAs. Det skal imidlertid vanskelig gjøres å ikke bli positivt innstilt til professorens sympatiske, åpne holdning. For saken hans sluttet ikke i det legaliseringen var et faktum i hans hjemstat. Han ser det åpenbare, at utfordringene med marihuanabruk vil vi alltid ha med oss.

Da kan det tenkes at det mest produktive er å gjøre som Roffman, nemlig å ta en aktivt eierskap til saken og se hva som blir nødvendig av tiltak for å gjøre en demokratisk valgt legaliseringsløsning best mulig for samfunnet som helhet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden