Kultur

Et soundtrack til vår generasjon

Det er mulig det er for tidlig å trekke paralleller til de virkelig store artistene som Eminem, Michael Jackson, Jimi Hendrix eller Kurt Cobain, men det er liten tvil om at Avicii kommer til å bli husket som en av de største innenfor EDM-sjangeren, skriver Sebastian Otterhals.

Bilde: Shawn Tron / Wikimedia Commons/ cc-by-sa-2.0

Avicii bidro til at det ikke lenger er behov for et band, et studio eller en platekontrakt for å etablere seg som artist.

Da Avicii gikk bort sist fredag rant de musikalske superlativene inn fra journalister og tilhengere verden over. Svenske Tim Bergling, som bare rakk å bli 28 år, satte til tross for sin relativt korte karriere dype spor i det musikalske landskapet. På ti år tok han EDM-sjangeren fra å være en nattklubbsjanger til å bli allemannseie i folkets spillelister.

Fra gutterommet til verdensscenen

Da Avicii startet karrieren på gutterommet i Stockholm i 2008 var EDM eller house-musikken noe som var forbeholdt de mindre scenene. DJ’er var kjente for å spille andre artisters låter, kanskje produsere noen beats, men iallfall ikke stå bak store kommersielle suksesser. Unntaket var å finne i Daft Punk, men delvis også Axwell og Eric Prydz. Ved hjelp av datamaskin, software og keyboard bygde Avicii et repertoar av låter som sakte, men sikkert vekket oppmerksomhet på diverse forum på internett.

Blir artisten som startet en ny trend innenfor musikken også den som fremmer en forståelse for livet bak rampelyset?

Gjennombruddet kom i 2011 med låtene Fade into Darkness og braksuksessen Levels. I 2013 etablerte han seg for alvor som verdensstjerne med albumet True som inkluderte listetopper som Wake Me Up og Hey Brother. Disse låtene var revolusjonerende ved at de implementerte den tradisjonelle strukturen til progressiv-house med en tydelig country-inspirert vokal.

Selv om albumet fikk en varierende mottakelse var det også anmeldere som trakk paralleller til Michael Jacksons Thriller, et album fullspekket med gode låter. Avicii fulgte opp suksessen i 2015 med sitt andre album Stories.

Det er naturligvis flere artister som deler æren for å ha løftet EDM fra en uglesett undersjanger til dominerende stilart. Men Avicii er kanskje den enkeltartisten det er enklest å peke ut. Musikken som tidligere kun var å høre på små nattklubber ble overført til radio og utsolgte stadioner. Etablerte stjerner som Chris Martin, Madonna, Wyclef Jean, Nile Rodgers, Billie Joe Armstrong og Robbie Williams var blant de som stod i kø for å inngå samarbeid.

Den økte interessen for norsk musikk har skapt et marked for artister innenfor andre sjangere som for eksempel Astrid S og Sigrid.

Populariseringen av EDM-sjangeren bidro også til utbredelsen av nye undersjangere som for eksempel folktronica, en blanding av folkemusikk og electronica, noe låten The Days er et eksempel på.

Industriens revolusjon

Avicii markerte startskuddet for en generasjon artister som lager helelektroniske låter. Det er ikke lenger behov for et band, et studio eller en platekontrakt for å etablere seg som artist. Barrierene har blitt brutt ned. Internett har gjort produsenter og låtskrivere til stjerner i stedet for å være ukrediterte bidragsytere for vokalister. En slik revolusjon har dermed også banet veien for norske EDM-artister som Kygo, Alan Walker og Matoma. Den økte interessen for norsk musikk har skapt et marked for artister innenfor andre sjangere som for eksempel Astrid S og Sigrid. Ingen Avicii, ingen Kygo. Ingen Kygo, ingen opptur i norsk musikkindustri.

Dette er selvsagt en forenkling av det helhetlige bildet, men det undergraver likevel ikke Aviciis betydning for utviklingen av norsk, og ikke minst skandinavisk musikkindustri.

Medaljens bakside

Aviciis karriere kommer også på mange måter til å symbolisere den moderne musikkindustriens mørke side. I dokumentaren Avicii: True Stories ser man hvordan promotører og managere presset den unge artisten til å gjennomføre flere konserter til tross for fysisk sykdom og panikkangst. Alkohol ble løsningen.

Dokumentaren om hans liv har blitt avspilt over 300.000 ganger bare i løpet av helgen.

I perioden 2008 til 2016 spilte han 813 konserter, med andre ord i overkant en konsert hver tredje dag. I 2016 sa det stopp, og Avicii valgte å pensjonere seg som live-artist til mye motstand fra egne rådgivere.

I en bransje der promotering og penger står sentralt, er det en avgjørelse det står respekt av. Blir artisten som startet en ny trend innenfor musikken også den som fremmer en forståelse for livet bak rampelyset? En forståelse for menneskene bak hitene og merkevaren? Det er lov å håpe. 

Ettermæle

Reaksjonene etter hans tidlige bortgang tyder på at Avicii kommer til å stå igjen som soundtracket til sin generasjon. Flere tusen møtte opp på Sergels torg i Stockholm for å hedre artisten. Nattklubber markerte hans bortgang med ett minutts stillhet og kirkeklokker har fylt Sveriges gater med Avicii-låter de siste dagene. Avicii topper igjen hitlistene i flere land, og dokumentaren om hans liv har blitt avspilt over 300.000 ganger bare i løpet av helgen.

Det er mulig det er for tidlig å trekke paralleller til de virkelig store artistene som Eminem, Michael Jackson, Jimi Hendrix eller Kurt Cobain, men det er liten tvil om at Avicii kommer til å bli husket som en av de største innenfor EDM-sjangeren.

En ting sikkert: det er få som har gjort mer for å løfte housemusikken opp fra anonyme, svette nattklubber til toppen av hitlistene.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden