Et svekket NATO

Dersom Putin skulle bruke makt mot et NATO-land - ville man da risikere krig? Svaret er ikke åpenbart ja.

Publisert   Sist oppdatert

Dersom Putin skulle bruke makt mot et NATO-land - ville man da risikere krig? Svaret er ikke åpenbart ja.   

Konflikten i Ukraina har utvilsomt bidratt til å gjøre NATO-toppmøtet i Wales til et av de mest interessante møtene på svært lenge. Etter 25-år med "out of area-operasjoner", har verdens mektigste militærallianse gjenoppdaget sin raison d'être: Et militært forsvar av eget territorium. Men alliansens globale utflukt har kostet troverdighet, og Jens Stoltenberg tar derfor over et svekket NATO. Det er intet godt utgangspunkt i møte med den russiske utfordring.

De aller fleste observatører som rapporterer fra Ukraina, er samstemte i sin bedømming av at hovedansvaret for konflikten er å finne i Kreml, hvor Putin-regimet direkte og indirekte har bidratt til å finansiere og utstyre russiske opprørere i Ukraina. En del av opprørerne påstås også å være regulære medlemmer av den russiske hæren (en del av dem visstnok "på ferie"). Annekteringen av Krim-halvøya var åpenbart i strid med internasjonal rett og demonstrerte Putins illiberale etos om at makt er rett - et prinsipp som står i direkte motsetning til NATOs verdifundament om at fysisk makt skal være underlagt moralsk rett. Selv om Ukraina ikke er et NATO-medlem, er Putins maktpolitikk et åpenbart problem for NATO, både fordi Ukraina ønsker å orientere seg nærmere de europeiske landene, men også fordi Putins opptreden i Ukraina gjør Øst-Europa bekymret. Deres historiske erfaring med russerne er, for å si det forsiktig, ikke udelt positiv. Nettopp derfor er NATO svært opptatt av å fremstå troverdig.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her