Politikk

Etterlyst populisme

Sammenlignet med andre høyrepopulistiske partier er Frp moderat.

Anders Skyrud Danielsen kritiserer Civita i et innlegg 18. november. Han «etterlyser litt selvransakelse fra tenketanken. Hvilken rolle har Civita spilt i at rå populisme nå preger innvandringsdebatten daglig fra våre ledere? Ledere skal som kjent bidra til å redusere spenninger, ikke skape dem.»

Denne etterlysningen er på mange måter merkelig. En av årsakene til etterlysningen er kanskje at vi lever i det umiddelbares tidsalder, hvor siste utspill fra en aktør nærmest virker som alt aktøren noen sinne har sagt.

I mitt siste innlegg er jeg kritisk til å møte Sylvi Listhaugs retorikk med usakligheter og latterliggjøring. Det er ikke, som Skyrud Danielsen hevder, et forsvar for Listhaugs retorikk. Jeg hopper ikke bukk over hva som kan være problemet med Listhaugs retorikk. Jeg skrev: «Selvsagt kan det tenkes at Listhaug bevisst bruker ”elite” som et negativt ladet ord for å skape en distanse mellom Frp – ”på lag med folk flest” – på den ene siden, og de etablerte politikerne og den meningsproduserende ”eliten” på den andre siden.»

Og la oss anta at det stemmer at Listhaug er veldig bevisst, og at det hun driver med er ren populisme. Hvordan angriper vi det best? Kan det tenkes at Listhaugs retorikk bare blir mer effektiv hvis hun møtes med usakligheter – fremfor at man diskuterer sak?

Hver gang Listhaugs sitater vris og vendes på – og det skjer ganske ofte – virker det kanskje bare mot sin hensikt. Hennes «elitekritikk» underbygges fordi hun kan peke og si «se hvordan de vrir på det jeg sier».

Samtidig blir påstandene fra Frp og Listhaug om «elitekritikk» ofte krampaktige, fordi det nærmest legges opp til misforståelser. Listhaugs «Her i Norge spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet» er kanskje det mest illustrerende eksempelet.

Dessuten overdriver ofte Frp hvor «elitepreget» norsk debattkultur er. Norge er ikke Sverige. Det var vanskeligere å diskutere innvandring i Norge for 10-20 år siden. Rasismekortet satt løsere. Siden den gang har både Frp og dets kritikere moderert språkbruken. Nå som høyrepopulismen brer om seg i Vesten er likevel ikke løsningen å skru norsk debattkultur tilbake, igjen kaste tomater på Carl I. Hagen og gjenopplive den ideologiske multikulturalismen. Det vil gi høyrepopulismen mer vind i seilene.

Det er klokere å gjøre som Hadja Tajik: Tenke kritisk om egne standpunkter og formidling. Vi kan fortsette å diskutere ved å bringe frem fakta om innvandring og integrering, som Civita har jo gjort i flere år. Og som i den grad det har blitt kritisert, har blitt beskyldt for å vektlegge de positive faktaene mer enn de negative.

Grunnlaget for den innvandringspolitiske diskusjonen har endret seg kraftig de siste årene.

I kjølvannet av flyktningkrisen har medarbeidere i Civita tatt til orde for en mer helhetlig og forutsigbar flyktningepoltikk, og Civita har gitt ut notat om hvordan flyktninger kan komme raskt ut i arbeid.

Alt dreier seg likevel ikke om tall og fakta. Retorikk er også politikk, som student ved Civita-akademiet Tobias Strandskog skrev sammen med Nicolai Øyen Langfeldt på NRK Ytring nylig. Det samme har Civitas medarbeidere tatt opp i flere sammenhenger, sist i forbindelse med både Brexit og valget i USA.

Frps retorikk er flere ganger blitt kritisert på Kristin Clemets blogg. Eirik Løkke har kritisert Solveig Hornes debattstil i diskusjonen om antisemittisme og Israelkritikk. Listen er lengre.

Skyrud Danielsen kritiserer medarbeidere i Civita for å ha hevdet at Frp er “det mest moderate og liberale høyrepopulistiske partiet i Europa” eller “lett populistisk, pragmatisk og styringsdyktig”. Men disse påstandene finnes det god dekning for, og sammenlignet med andre høyrepopulistiske partier, er Frp moderat.

Det er et faktum, men det betyr ikke at vi ikke er kritiske til den populismen som likevel kommer fra Frp.

Skyrud Danielsen bruker et for unyansert populismebegrep. Det er riktig at populister gjerne bruker den samme retoriske taktikken: folket vs. eliter. Men all populisme er ikke illiberal.

Den populistiske idealtypesekken er stor. Det er for eksempel stor forskjell på pragmatiske Frp og det høyreradikale Front National i Frankrike.

Det er i det hele tatt vanskelig å skjønne hva Skyrud Danielsen etterlyser. Man står egentlig kun igjen med usaklig kritikk av Frp, men det er i seg selv uklokt å gjøre, spesielt i en tid som nå og særlig for en tenketank.

Vi er ikke aktivister – og heller ikke et politisk parti.

Foto: Torbjørn Tandberg / Frp

Bli abonnent!

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden