Nyhet

Etterretningstjenesten advarer mot kinesisk spionasje mot norske universiteter

I sin åpne trusselvurdering for 2019 advarer Etterretningstjenesten mot etterretning fra Kina mot norske kunnskaps- og forskningsinstitusjoner.

Bilde: Skjermdump

Samtidig blir det stadig flere kinesiske studenter i Norge. UDI og PST svarer at de kun forholder seg til regelverket slik det er.

I sin åpne trusselvurdering for 2019 advarer Etterretningstjenesten spesifikt mot at det kan forekomme etterretning fra Kina mot norske kunnskaps- og forskningsinstitusjoner som kan benyttes til militære formål.

Minerva har tidligere omtalt hvordan kinesiske studenter og forskere er overrepresenterte ved Norges fremste fagmiljøer for marinteknologi. Samtidig har flere av dem hatt tilknytning til institusjoner i Kina som både PST og FBI har assosiert med Kinas militære.

Mange kinesere ved militært sensitive forskningsmiljøer ved NTNU

PST peker på eksportkontrollrådgivningen som viktigste virkemiddel for å hindre kinesisk etterretning mot norske kunnskaps- og forskningsinstitusjoner, men ifølge Regjeringen er hverken kinesiske myndigheter eller andre kinesiske aktører underlagt norsk eksportkontroll.

Flest utenlandsstudenter fra Kina

Samtidig viser tall fra UDI at antall utenlandsstudenter og forskere fra Kina er i vekst og at Kina nå er det enkeltlandet som avgir flest utenlandsstudenter til Norge.

Ifølge UDI ble det utstedt henholdsvis 473 studentvisum og 76 post.doc-visum til kinesiske statsborgere i 2018. De tilsvarende tallene for 2008 var henholdsvis 321 og 11 visum. USA følger etter som nest største land, med 416 utstedte studentvisum og 30 post.doc-visum i 2018.

Post.doc.er en vitenskapelig åremålsstilling for kandidater med doktorgrad som ønsker å kvalifisere seg videre med sikte på å oppnå professorkompetanse.

UDI opplyser til Minerva om en svært høy innvilgelsesprosent for begge kategoriene for kinesiske statsborgere, på om lag 99,6 prosent.

UDI: – Forholder oss til regelverket

Til Minerva opplyser internasjonal seksjon ved NTNU at samtlige av universitetets 21 masterstudenter fra Kina går på studier innen tekniske fag. Blant de åtte utvekslingsstudentene fra kinesiske universiteter ved universitetet, tar samtlige fag som er underlagt fakultet for ingeniørvitenskap.

Minerva har henvendt seg til UDI, som har det formelle ansvaret for utstedelsen av studentvisum, med spørsmål om hvorvidt innholdet i studiet det omsøkes tilgang til hensyntas ved behandlingen av søknaden. På dette svarer UDI:

– Det er en forutsetning at personen har fått en invitasjon til forskningsoppholdet eller opptak på et studieprogram. Så lenge dette studiet møter kriterier, som for eksempel vilkåret om heltidsstudier og deretter tilfredsstillende progresjon, er dette det som vurderes av UDI.

UDI viser så til kravene som er beskrevet i tilhørende rundskriv, det også utlendingslovens bestemmelser om betydningen av grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn fremkommer.

Ikke endret rutiner

I den norske etterretningstjenesten sin nylig publiserte trusselvurdering omtales hvordan Kinas nylig innførte etterretningslov pålegger alle kinesiske statsborgere å bistå landets etterretningstjeneste. E-tjenesten skriver:

«Kina implementerte i 2017 en ny lov om etterretning. Den pålegger alle kinesiske aktører, inkludert private selskaper, forskere og studenter som oppholder seg i utlandet, å samarbeide med de kinesiske sikkerhetstjenestene når de blir bedt om det.»

På bakgrunn av dette har Minerva også spurt UDI om de har endret sine rutiner overfor visumsøknader fra kinesiske forskere og studenter i lys av lovendringen.

– Vi følger med på tilgjengelig landinformasjon og behandler søknader i tråd med dette og med rundskrivene som gjelder for disse sakene.

PST: – Et krevende regelverk

Om utenlandske studenter og forskere har PST tidligere fremhevet overfor Minerva at arbeidet for å forebygge og hindre ulovlig kunnskapsoverføring og spredning av masseødeleggelsesvåpen først og fremst handler om å bevisstgjøre universiteter, høyskoler og andre relevante institusjoner om deres ansvar for å følge eksportkontrollrådgivningen.

Seniorrådgiver i PST, Martin Bernsen, opplyste samtidig om at PST har “…et særskilt fokus på en del spesialiserte utdanninger på et visst nivå, og studenter fra enkelte land.” Og at de anser regelverket knyttet til å forebygge og hindre ulovlig kunnskapsoverføring og spredning av masseødeleggelsesvåpen for å være et krevende felt.

Ikke underlagt eksportkontroll

Av Regjeringens oversikt over gjeldende sanksjoner og tiltak fremkommer det imidlertid at hverken kinesiske myndigheter eller andre kinesiske aktører er underlagt eksportkontroll.

På spørsmål om hva som er årsaken til at hverken kinesiske myndigheter eller andre kinesiske aktører er oppført på listen over aktører som er underlagt eksportkontroll, svarer pressetalsperson i Utenriksdepartementet Guri Solberg følgende:

– Norge gjennomfører alle bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd og etter konkrete vurderinger også EUs sanksjoner og restriktive tiltak. Kina er ikke underlagt slike sanksjonsregimer.

– Den norske eksportkontrolloven og tilhørende forskrift retter seg mot utførsel eller overføring av strategiske varer, teknologi og tjenester for militært formål og gjelder overfor alle land. Kontrollen med eksport til Kina skjer således innenfor rammen av norsk regelverk.

– Hvilke andre forskrifter eller regelverk foruten eksportkontroll er relevant i denne sammenheng?

– Etterretningstrusler håndteres av blant annet Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet basert på henholdsvis Politiloven og Sikkerhetsloven, svarer pressetalsperson i Utenriksdepartementet Guri Solberg.

PST har ikke besvart Minervas henvendelse med spørsmål om hvorvidt de anser dagens lovverk som tilstrekkelig godt for å kunne møte utfordringer fra kinesisk etterretning.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden