SPALTIST

Kan Europa klare seg alene?

Krigen kan bringe USA og europeiske NATO-allierte nærmere hverandre. Eller gi startskuddet til en europeisk opprustning som gjør det mulig å realisere det noen drømmer om: En sterk EU-hær som ikke trenger USA.

Publisert

«Vi europeere må ta vår skjebne i egne hender.» Det var Angela Merkels budskap etter et G7-møte på Sicilia i 2017. Og med «europeere» mente hun EU, siden Storbritannia etter Brexit-vedtaket ville gå sine egne veier. Bakgrunnen for Merkels konklusjon var Donald Trump, som gjentatte ganger skapte tvil om USAs sikkerhetsgarantier og truet med å forlate NATO.

Den andre EU-stormakten Frankrike har i flere tiår hatt et avmålt forhold til NATO-samarbeidet, i den grad at landet sto utenfor den integrerte kommandostrukturen fra 1966 til 2009. Macron har et mål om europeisk «strategisk autonomi», som ikke er klart definert, og vil ha en EU-hær, for å redusere avhengigheten av USA. Franskmennene har helt opp til Ukraina-krigen sett for seg europeiske sikkerhetsordninger som omfatter Russland og med en mindre rolle for USA. Franskmennene har også sett på seg selv som brobyggere mellom NATO og Russland.

Tyskland og Frankrike stoppet en videre utvidelse av NATO i 2008, og satte i praksis Ukrainas og Georgias medlemskap på vent på ubestemt tid. Etter Russlands aggresjon i 2014 har de to landene forsøkt å finne en samforståelse med Russland (og Ukraina) gjennom det såkalte Normandie-formatet. Det er ikke tilfeldig at Macron har hatt flere møter og lange telefonsamtaler med Putin i år.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS