Søndagssamtalen

– EU har ikke forstått hvor sensitivt dette er

I sin nye bok «Balkanisering av Europa» skriver Sylo Taraku at EU ikke har forstått hvor innvandringskritiske østeuropeere er til innvandring, gitt deres historie bak jernteppet.

Bilde: Helge Øgrim

Sylo Taraku mener EU ikke kan tvinge medlemsland å ta i mot asylsøkere. I sin nye bok drar han historiske paralleller til dagens Europa med konfliktene på Balkan.

– Har alle kriger startet på Balkan, pappa? innleder Sylo Tarakus 18 år gamle datter, Donika den nye boken hans «Balkanisering av Europa: hvordan populisme og innvandring splitter oss», som utgis på forlaget Res Publica i neste uke.

– Jeg tenkte det kunne være en bra ramme for boken å bruke samtalene våre når vi snakker om historien. Jeg synes det er viktig å fortelle henne at denne freden vi har hatt i Europa har vært kortvarig, og når man har levd hele sitt liv i fred og stabilitet, har man gjerne glemt hvordan det en gang har vært, sier Sylo Taraku til Minerva.

«Migrasjonskrisen har avslørt at store verdiforskjeller fortsatt eksisterer,» skriver han i sin nye bok. Han forsøker å dra historiske paralleller til konfliktene han selv opplevde hjemme på Balkan på 1990-tallet, sammenlignet med det som skjer i store deler av Europa i dag, hvor høyrepopulistiske partier har vokst seg store de siste årene. Og hvordan vestlige og østlige land er på koalisjonskurs med stor uenighet i synet på felles asylpolitikk.

– Historien mangler

– Det er forsket på og skrevet en rekke bøker om populisme de siste årene. Hvorfor trenger vi enda en bok om dette temaet?

– Dette er en annerledes bok, hvor jeg prøver å ikke snakke så mye om Trump og Brexit, men heller hva som skjer i Øst-Europa. I mange bøker om populisme er de ikke så flinke til å forstå migrasjonsproblematikken og islam, som er den viktigste saken for populistene. Jeg ønsker å gi et mer helhetlig bilde som ikke bare er beskrivende, men også normativt, sier Sylo.

En av verdens fremste forskere på populisme, Cas Mudde, definerer populismen som «en tynn ideologi, basert på et strengt todelt skille mellom “det rene folket” og “den korrupte eliten”, men også på forsvaret av folkesuvereniteten, koste hva det koste ville.»

Sylo mener historien mangler i analysene om populisme.

– Når den liberale verdensorden svekkes, i takt med at Russland og Kina blir stadig mektigere, svekkes Vestens dominans. Så har vi en revers av demokrati i Europa, og da trenger vi et sterkt EU som kan virke stabiliserende og fungerer som motvekt til disse kreftene.

– Det andre er globaliseringen, med identitetsforvirringen hvor mange føler seg utrygge i møte med de store forandringene. Populistene er opptatt av å styrke nasjonal identitet, og akkurat det må vi prøve å forstå, i stedet for å snakke det ned. Vi må passe oss for intoleranse mot nasjonal stolthet, sier han.

Balkaniseringen av Europa

I 1991 rømte Sylo Taraku til Norge og søkte om asyl på bakgrunn av urolighetene i hjemlandet Jugoslavia. I boken drar Sylo paralleller til hjemlandets oppløsning, fra et land hvor etniske konflikter kom til overflaten etter kommunismens fall i 1990. Konfliktene i det tidligere Jugoslavia var en fortsettelse av de tidligere Balkan-krigene i kjølvannet av oppløsningen av det osmanske riket og Østerrike-Ungarn i 1918.

I 18 år levde Sylo i et land med kommunisme bak jernteppet i det tidligere Jugoslavia. Nå ser han flere trekk i Europa som han kjenner igjen fra sin oppvekst som kosovoalbaner.

– Hva mener du egentlig med «balkanisering»?

– Det er et begrep som har blitt brukt i mange år, helt siden 1. verdenskrig. Det betyr polarisering og rivalisering når noe stort splittes i små biter og hvor folk er fiendtlig innstilt til hverandre, sier han.

Og nettopp dette er hva han ser skje i Europa nå.

– Vi ser et EU som slår sprekker, det politiske systemet blir mer fragmentert, og i mediebildet har vi identitetskonfliktene som gjør at fellesskapet forvitrer. Det skapes en utrygghet av alle disse trendene.

I boken tar han opp flere av temaer knyttet til Europas møte med migrasjon og islam, temaer han har jobbet mye med i sin tid i Norge gjennom arbeid i UDI, NOAS, LIM og nå i sin daglige jobb som rådgiver i tankesmien Agenda. Han er varm tilhenger av EU, og mener dette har vært svært viktig for den demokratiske omstillingen i de tidligere østeuropeiske landene.

Men han mener at EU med sin fremgangsmåte etter migrasjonskrisen i 2015 har skapt en unødvendig konflikt med tidligere østeuropeiske land. Flere av disse landene har nektet å motta asylkvoter fra EU.

– EU har ikke forstått hvor sensitivt dette spørsmålet er, og de har ikke spilt kortene sine riktig under migrasjonskrisen.

Innvandringskritiske Øst-Europa

Ifølge Sylo har østeuropeere lavere tillit enn vesteuropeere, både til hverandre, til politikerne og til staten. Uten erfaring som kolonimakt blir de mer eurosentriske, og da er det også lettere å bli innvandringskritiske.

– EU har ikke forstått hvor sensitivt dette spørsmålet er, og de har ikke spilt kortene sine riktig under migrasjonskrisen. Jeg er enig i prinsippet om å vise solidaritet med hverandre i krisesituasjoner, men fremgangsmåten bygger på manglende forståelse på hvor sensitivt dette spørsmålet er i forhold til andre politiske saker i EU.

– Så er det også manglende forståelse for det praktiske rundt dette, at asylsøkerne heller ikke ønsker å bo i disse områdene, og det er svært krevende å fordele asylsøkerne.

Det har tatt to år å fordele 30 000 asylsøkere som ankom med to ukers mellomrom i 2015. Så har dette blitt brukt av autoritære ledere til å fremme mistillit mot EU, som Viktor Orbán som holder denne saken varm, sier han om den ungarske statsministeren, som nylig fikk fornyet tillit med 44 prosent til partiet Fidesz i parlamentsvalg 8. april.

Også i Polen har landet vist en stort motstand mot å ta i mot asylsøkere. Det til tross for at det er et land med 38 millioner, som har opplevd stor økonomisk vekst og har lav arbeidsledighet. Polen er også et av de landene han besøker i boken, hvor han forsøker å analysere hvordan dette landet nå som EU har innledet en prosess om å straffe Polen, der det nasjonalkonservative regjeringspartiet Lov og Rettferdighet (PiS) har vedtatt flere lover som gir dem kontroll over allmennkringkasteren og rettsvesenet.

– Den internasjonale erfaringen Polen hadde med internasjonalisme før var kommunisme og undertrykkelse fra Sovjetunionen, så motstanden mot kommunismen var i stor grad basert på nasjonalisme, forteller han.

– Men hvordan kan støtten til EU være så sterk i det landet?

– De trengte et nytt ankerfeste etter kommunismens fall, og da var EU veldig tiltrekkende på grunn av trygghet, velstand og frihet. Da var de villige til å gjøre alt for å komme inn i EU, men i dag forbinder de nasjonalistiske lederne i Polen EU med utrygghet på grunn av terror og manglende kontroll av yttergrenser, sier han.

Sylo mener EU bør motvirke denne utviklingen på andre måter enn å tvinge dem til å ta i mot asylkvoter.

– EU burde heller fokusere på å hindre autoritære tiltak i disse landene, sier han.

Vil ha Balkan-land inn i EU

Den voksende EU-skepsisen i mange land har kommet som følge av finanskrisen og en migrasjonsbølge, som har gitt flere stemmer til partier med dyp EU-skepsis.

– Du er sterk tilhenger av EU som prosjekt. Samtidig, forstår du at mange mennesker føler seg sviktet av dem?

– Absolutt, jeg forstår det demokratiske underskuddet og den store avstanden folk føler til Brussel. Jeg kan forstå at mange føler EU som dømmende når de kritiserer i Øst-Europa, derfor jeg er opptatt av historie, å se på hvor viktig EU er, sier han.

– Alternativet er verre. Hvis EU skulle oppløses, vil vi få en mer separatisttendens, med etniske konflikter i flere europeiske land. Når man er en del av en felles union, bidrar det til å dempe de etniske konfliktene innad.

Av landene i det tidligere Jugoslavia er det bare Slovenia og Kroatia som er blitt EU-medlemmer. Bulgaria, som denne våren har formannskapet i Rådet, har programfestet at de vil prioritere Vest-Balkan i sin halvårsperiode. Nylig varslet EUs høykommissær for utenriks og forsvar, Federica Mogherini, at EU nå åpner medlemskapsforhandlinger med Albania og Makedonia. Ifølge Sylo er dette meget viktig for å dempe de etniske konfliktene, som fortsatt er sterke 20 år etter krigene i Jugoslavia.

– Da jeg bodde i Brussel, møtte jeg flere som var skeptiske til å få med flere av de østeuropeiske landene inn i EU, fordi identitetspolitikken der er så stor som i Polen og Ungarn. Er ikke det en risiko?

– Det er et dilemma, for man ønsker ikke å integrere et problem. Man har nok av problemer fra før, men alternativet er verre, fordi det er så sterke nasjonalistiske krefter og rivaliseringer der. Dette området har stort potensial til å bli stabilisert, sier Sylo, og minner samtidig om at hvis ikke EU får med landene inn i unionen, står nasjoner som Russland og Tyrkia klare.

– Erdogan og Putin kan bruke det som bastion for sine egne prosjekter, og er i ferd med å styrke sin innflytelse på Balkan. Dette er en viktig grunn for hvorfor EU er så interessert i disse områdene nå.

Hvis EU skulle oppløses, vil vi få en mer separatisttendens, med etniske konflikter i flere europeiske land.

Treg utvikling i Kosovo

Og hva med hans eget hjemland? Kosovo fikk sin selvstendighet i 2008, men landet er fortsatt ikke anekjent av land som Serbia og Russland. Det mener Sylo er svært hemmende for utviklingen av landet, som han mener går svært tregt ti år etter uavhengigheten. Her er også EU løsningen, skal vi tro han.

– I en kontekst med EU tror jeg dette blir lettere, om man kan leve i en felles union vil det dempe de etniske konfliktene.

I boken skriver han at han ofte blir lei seg de gangene han besøker sitt opprinnelige hjemland.

– Noe av problemet er at konfliktene i Kosovo ikke ble løst etter krigen. De fokuserer så mye på de uløste etniske konfliktene, i stedet for å bruke energi på de store oppgavene som skolevesen, helsevesen og demokratiske institusjoner. De er mer opptatt av grenser og maktforhold. Om de hadde løst de etniske problemene rett etter krigen, ville demokratiseringen og den økonomiske utviklingen vært mye lettere, sier han.

Hvis Arbeiderpartiet fremstår som et parti som snakker et språk som bare den høyt utdannede middelklassen forstår, er ikke det identifiserende.

Et sosialdemokrati i krise

Når datteren til Sylo i boken spør om det finnes noe positivt med populistiske ledere, svarer han at de bruker et ukomplisert og lett språk som flere mennesker forstår. I boken skriver han at noe av årsaken til voksende populisme har vært at venstresiden har kviet seg for å snakke om utfordringer knyttet til innvandring og kulturelt mangfold.

Sylo Taraku er selv medlem av Arbeiderpartiet, og sitter i migrasjonsutvalget partiet har satt ned for å se på hvordan partiet skal finne politiske løsninger på innvandring og integrering i fremtiden. I januar fikk utvalgets leder og partiets nye innvandringspolitiske talsperson, Masud Gharahkhani, kritikk fra den asylliberale fløyen i partiet da han varslet at Arbeiderpartiet må bli mer tydelige på hva de mener om innvandringspolitikk og norske verdier.

– Med all denne uenigheten innad i partiet fremstår dere ganske vinglete i innvandringspolitikken?

– Nettopp derfor er dette utvalget så viktig, for da har vi en gruppe mennesker som tenker langsiktig og skal forankre noen forslag som er mer bærekraftige og forutsigbare, sier han.

Flere av de sosialdemokratiske partiene har opplevd stor nedgang det siste året. I Frankrike og Nederland fikk partiene under ti prosent oppslutning i fjorårets parlamentsvalg, mens Arbeiderpartiet gjorde sitt dårligste valg på 16 år med 27 prosent. Sylo mener en følelse av økt usikkerhet er en viktig årsak til sosialdemokratiets nedgang.

– Mange velgere foretrekker i dag lov og orden-partier i møte med migrasjon og terror, og de opplever at sentrum- og venstrepartier ikke kommer med gode politiske svar, der de har vært for opptatt av å kritisere høyresiden i stedet for å utvikle egen politikk. Det blir de straffet for nå.

– En annen dimensjon er at de etablerte, ansvarlige partiene ligner veldig på hverandre, det taper de også på.

– Flere av de høyrepopulistiske partiene tiltrekker seg flere velgere fra arbeiderklassen. Kanskje Arbeiderpartiet ikke er partiet for arbeiderklassen lengre?

– Jeg tenker det er et paradoks, for disse velgerne mener jeg heller vil tjene på den økonomiske politikken til de sosialdemokratiske partiene. Men for dem handler det også om identifikasjon og verdier. Hvis Arbeiderpartiet fremstår som et parti som snakker et språk som bare den høyt utdannede middelklassen forstår, er ikke det identifiserende. Vi må sørge for å rekruttere flere politikere fra arbeiderklassen, mener han.

Vil ha nytt asylsystem

Dette er Sylos andre bok: For to år siden ga han ut boken Innvandringsrealisme: politikkens muligheter i folkevandringens tid, hvor han blant annet tok til orde for å legge om asylsystemet. Han mener man i større grad må vektlegge politikk enn jus, og at en begrenset og kontrollert innvandring ved at landene selv kan ta i mot asylkvoter basert på hva de har kapasitet til, er løsningen. Dette mener han også er svaret på hvordan Europa skal møte populismen.

– Det kan svekkes populismens appell når vi har ting mer under kontroll, for dette er den viktigste saken til høyrepopulistene. Dessuten må vi hindre de store tragediene i forbindelse med menneskesmugling til Europa

– Og hvordan skal vi unngå balkanisering i Norge?

– Vi må ha større toleranse for meningsforskjeller, hindre etnisk segregering og bli flinkere til å snakke om det som er og bør være felles fremfor å fokusere på forskjellene.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden