DEBATT

Erdogan vekker spøkelser

Det tiltagende uroen ved Europas sørligste yttergrense truer med å eskalere en rekke latente konflikter. Dersom den skjøre stabiliteten i regionen rokkes ved, vil det kunne påvirke hele Europa.

Publisert

Flere av de betente spørsmålene angår Tyrkias agering, ikke minst den pågående leteaktiviteten etter gass i farvann både Kypros og Hellas betrakter som sine. Sist ute, er status for strandlinjen Varosia ved byen Famagusta. Få steder symboliserer tydeligere den fastlåste konflikten på Kypros. Etter at tyrkiske styrker okkuperte den nordlige delen, flyktet nær 40 000 gresk-kyprioter mot sør. Siden har militæret stengt av området. Bygningene har stått der, forlatt og urørt, siden våpenhvilen i 1974.

Slik var det i alle fall frem til for noen dager siden. Myndighetene i den nord-kypriotiske republikken (som ikke er anerkjent av andre land enn Tyrkia), tok ned sperringene og den nord-kypriotiske statsministeren Ersin Tatar annonserte sammen med Tyrkias president Erdogan større planer for å ta spøkelsesbyen i bruk. Folk strømmet naturlig nok nysgjerrige til. At Erdogan deltok, er verdt å merke seg. Ersin Tatar er, på sin side, videre til andre valgrunde for presidentskapet i Nord-Kypros som avholdes 18. oktober.

Det har vært få tegn til løsning på det kypriotiske spørsmålet, men å gjenåpne Varosia uten at gresk-kypriotene som flyktet derfra deltar i prosessen, gjør det kun vanskeligere. Det går også imot flere FN-resolusjoner, som erklærer alle forsøk på å bosette Varosia med andre enn dets opprinnelige innbyggere som uakseptable.

FNs Sikkerhetsråd diskuterte spørsmålet om Varosia igjen sist fredag, og avga en uttalelse om at åpningen burde avsluttes og forhandlingssporet iverksettes igjen. Det ser ikke ut til å ha gjort inntrykk.

Kypros er også trukket inn i flere vanskelige spørsmål i regionen som kompliserer det hele ytterligere. Sammen med blant annet Egypt, Hellas og Israel, har landet inngått i et storstilt gassamarbeid, kalt East Med Gas Forum, med hovedsete i Kairo. Tyrkia har protestert på å bli holdt utenfor dette samarbeidet. Det hele har ført til et intenst diplomati, som har trukket inn EU-land og USA. Kypros er EU-medlem, på lik linje med Hellas, mens Hellas og Tyrkia begge er NATO-medlemmer. USAs State Department offentliggjorde 13. oktober en uttalelse som på det sterkeste kritiserte Tyrkias aktiviteter i Øst-Middelhavet.

Gassforekomstene i Middelhavet har den siste tiden sendt letefartøy inn i farvann henholdsvis Hellas og Kypros anser som sitt. En god stund gikk det så langt at Kypros la ned veto mot EU-sanksjoner mot Hviterussland, med mindre EU samtidig ville innføre sanksjoner mot Tyrkia.

Inntoget i spøkelsesbyen Varosia er heller ikke første symboltunge handling som er gjennomført med Erdogans støtte. 24. juli i år ble Hagia Sofia omgjort til moské igjen, etter å ha tjent som museum siden 1934 om å gjøre bygningen til et nøytralt museum. Hagia Sofia var opprinnelig en gresk-ortodoks bysantinsk kirke og befinner seg i dag på UNESCOs verdensarvliste. Endringen ble derimot gjennomført uten å konsultere dette organet.

På steder med lange og dype konflikter, kan slike symbolske handlinger bety veldig mye. Det gjør det enda vanskeligere å skape det klima for forhandlinger og samarbeid.

Det er viktig at vi finner frem til løsninger fremover. Det østlige Middelhavet er åsted for tiltakende spenninger. Dette gjelder både spørsmål om energileveranser og flykting- og migrantsituasjonen som til enhver tid kan tilta i styrke. I den spente situasjonen øst i Middelhavet, burde Erdogan la spøkelsene hvile i fred.