Kommentar

EU i medvind

To av tre EU-borgere sier nå at EU-medlemskapet har vært bra for landet deres.

Bilde: Thijs ter Haar / Flickr / CC BY 2.0

Nytt Eurobarometer viser rekordhøy tilfredshet med EU. To av tre i medlemslandene mener nå at medlemskapet har vært mest positivt for deres land.

EU har vært gjennom en lang og vanskelig periode. Det tok uvanlig lang tid før den økonomiske veksten tok seg opp etter finanskrisen, noe som også har skapt spenninger innad i EU. Asylbølgen i 2015 førte til en høyrepopulistisk reaksjon og en stadig pågående krangel om byrdefordeling. Ungarn og Polen går i stadig mer autoritær retning, og EU vet ikke helt hvordan de skal takle det. Storbritannia bestemte seg for å melde seg ut, med etterfølgende vanskelige forhandlinger.

Men de verste spådommene har ikke slått til. Den sterkt pro-europeiske Merkel er gjenvalgt i Tyskland, Frankrike fått en EU-vennlig reformpresident fremfor en Marine Le Pen som truet EU-samarbeidet, og fremgangen til de EU-skeptiske høyrepopulistene i FPØ i Østerrike ble mindre enn fryktet. I Italia kommer riktignok en EU-skeptisk allianse nå til makten, og kan lage trøbbel fremover, men de har allerede lagt til side tidligere ideer om å forlate euro-sonen.

I går kom en ny utgave av den store spørreundersøkelsen Eurobarometer. Den er tatt opp løpet av april i år, med omkring 1000 respondenter i hvert medlemsland, og viser at EU-samarbeidet har styrket seg de senere årene.

Styrket legitimitet

Det mest oppsiktsvekkende er at for første gang noen sinne er det et flertall som sier at de føler at deres stemme teller i EU (dersom vi tar vekk de som ikke oppgir noen mening). Som figuren viser, varierte andelen som sa dette mellom 30 og 42 prosent fra 2004 til høsten 2016, men har deretter økt kraftig.

Det er store forskjeller mellom land. Grekerne (22 prosent) er ikke overraskende blant de mest misfornøyde, sammen med italienere (30 prosent) og baltere. Svensker, dansker og nederlendere ligger på topp med omkring 80 prosent. (Skremslene om at Nederland skulle forlate EU var aldri noe annet enn tankespinn).

Det er for øvrig generelt slik at der mange sier at deres stemme ikke blir hørt i EU, er det også mange som sier det samme om sitt eget land. Det er altså en generell misnøye med politisk gjennomslag som fremtrer. Også når det gjelder eget land er Hellas (32 prosent) og Italia (36 prosent) blant verstingene.

På et lignende spørsmål, tilfredshet med hvordan demokratiet fungerer i EU, er utviklingen også positiv fra i fjor, men andelen som er fornøyde er innenfor et smalt intervall siden 2011, og lavere enn i årene før det.

Problemene nevnt innledningsvis sitter fremdeles i, slik at det også nå er flere som mener at ting går i feil retning på EU-nivå enn de som mener det går i riktig retning – 42 mot 32 prosent. Men gapet var langt større høsten 2016 – 54 mot 25 prosent.

Glad for å være medlem

Andelen som sier at deres lands medlemskap i EU er en god ting har økt til 60 prosent i år – den høyeste andelen som er målt siden spørsmålet først ble stilt i 2004. Bare 12 prosent mener at medlemskapet er dårlig, mens 25 prosent svarer verken bra eller dårlig. Men også her er det store variasjoner, og i Italia, Tsjekkia og Kroatia (det ferskeste medlemmet) er andelen positive under 40 prosent. Grekerne er noe mer fornøyd, med 45 prosent.

Når dette spørsmålet stilles på en annen måte – om medlemskapet har vært til fordel eller ulempe for eget land, øker andelen som svarer positivt til 67 prosent – den høyeste andelen siden 1983. Her har det vært en jevn bedring siden våren 2011.

I fjor var det 46 prosent av grekerne som svarte positivt – i år er det 57 prosent. Selv italienerne, som var de eneste med en overvekt av negative i fjor, er nå så vidt positive, med 44-41.

En pussighet er at 53 prosent av britene mener medlemskapet har vært bra for landet, mens bare 28 prosent ser negativt på det. Likevel forlater de altså unionen. Forklaringen kan være at det har vært mer positivt enn negativt dersom man ser bakover, men at denne balansen har endret seg nå og dersom man ser fremover.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden