Splittelse i Øst-Europa: Slovakia velger EU og Vesten

Skal Emmanuel Macron få det samlede Europa han ønsker seg, kan Slovakia bli en viktig alliert.

Publisert   Sist oppdatert

BRATISLAVA: – Nå vil vi slovakere for all del unngå å bli skjøvet på utsiden igjen, sier statsvitenskapsprofessor Jozef Bátora når jeg møter ham i Bratislava. Det professoren sikter til, er at Ungarn, Polen og Tsjekkia – de tre andre landene i Øst-Europas såkalte Visegrad-gruppe – har fått et lunkent forhold til EU de siste årene.

– Slovakia skal være en del av Europas kjerne, sa Robert Fico under en pressekonferanse i Brüssel i august.
– Slovakia skal være en del av Europas kjerne, sa Robert Fico under en pressekonferanse i Brüssel i august.

Det har ikke Slovakias statsminister Robert Fico. Tidligere i høst kom han med en uttalelse som viser at landet vil velge en åpnere holdning til EU enn nabolandene: «Slovakia skal være en del av «Europas kjerne», drevet frem av Tyskland og Frankrike, sa han på en pressekonferanse i Brüssel.

Robert Fico er noe så sjelden som en EU-vennlig populistleder. Partiet hans, SMER-SD, kaller seg sosialdemokratiske, men er i praksis en blanding av økonomisk liberale og kulturelt konservative. Under flyktningkrisen i 2015 var Fico like negativ til å ta imot flyktninger, særlig fra muslimske land, som de andre Visegrad-landene. Han spilte opp innvandringsmotstanden kraftig i den politiske retorikken.

Som nabolandene nektet Slovakia å godta EUs kvotesystem for flyktninger, men i motsetning til dem har Fico hatt et sterkt ønske om å samtidig spille kortene riktig med EU. Kan nøkkelen for samholdet i EU fremover ligge hos et land som til nå knapt kan sies å ha spilt mer enn en birolle?

Opplevelsen av å være utenfor

Jeg møter professor Bátora på Comenius-universitetet i Slovakias hovedstad.

– Slovakias ønske om å være i EUs kjerne handler om identitet, forteller Bátora, som mener at Slovakia lenge har kjent på opplevelsen av å være utenfor.

[caption id="attachment_110845" align="alignright" width="194"] Josef Bátora er professor ved Comenius-universitetet i Bratislava.[/caption]

Josef Bátora er professor ved Comenius-universitetet i Bratislava.
Josef Bátora er professor ved Comenius-universitetet i Bratislava.

Mens begrepet «illiberalt demokrati» i den senere tid har kommet opp i konflikten mellom EU og regimene i Polen og Ungarn, har slovakerne allerede opplevd et illiberalt demokrati under det mer autoritære Meciar-regimet på 1990-tallet, forklarer professor Bátora.

Under Meciars regime var det lenge uklart om landet fikk være med i EU og NATO, og mange hadde et sterkt ønske om å inkluderes i Vesten, forteller han.

– Motstanden mot Meciars regime førte til en stor folkelig mobilisering i samfunnet, som førte til at vi fikk kvittet oss med Meciar, sier Bátora, og mener det å ha kjent denne opplevelsen på kroppen forklarer noe av forskjellen mellom Slovakia og nabolandene. 

Les også: EU-skeptisk milliardær går mot valgseier i Tsjekkia. 

Populist og stolt av det

Olga Gyarfasova fra tankesmien IVO mener Ficos utspill overfor EU nok er litt overfladisk, og at den positive holdningen til EU lett kan endre seg.

– Fico er stolt av at Slovakia går bedre økonomisk enn landene rundt.

[caption id="attachment_110846" align="alignright" width="258"] Oľga Gyárfášova fra tankesmien IVO forteller at Robert Fico er like negativ til innvandring som lederne i Tsjekkia, Polen og Ungarn.[/caption]

– Fico er populist og stolt av det, og vingler frem og tilbake, sier Gyarfasova til Minerva.

Oľga Gyárfášova fra tankesmien IVO forteller at Robert Fico er like negativ til innvandring som lederne i Tsjekkia, Polen og Ungarn.
Oľga Gyárfášova fra tankesmien IVO forteller at Robert Fico er like negativ til innvandring som lederne i Tsjekkia, Polen og Ungarn.

– Nå er han stolt av at Slovakia jo faktisk går bedre økonomisk enn landene rundt, mener Gyarfasova.

Fico har den samme negative holdningen til innvandring som Ungarn, Polen og Tsjekkia, påpeker hun. Han kom bedre ut av flyktningkrisen fordi han til slutt sa at selv om han ikke kunne ta imot flyktninger, kunne han hjelpe med litt personell og økonomiske bidrag til håndteringen av krisen, sier Gyarfasova.

Professor Bátora støtter vurderingen av at Ficos EU-frieri er utilregnelig.

– Men siden Slovakia som eneste Visegrad-land har euroen, og økonomien per i dag går bra, vil Fico gjerne sørge for at det fortsetter sånn. Da er det lurt å holde seg inne med Merkel og Macron, sier Bátora.

Macrons visjon om Europa

Emmanuel Macron sa nylig i et langt intervju at han vil «gjenoppbygge Europa». Det er store ord fra den franske presidenten, som tar fatt på presidentgjerningen i et Europa der Brexit utspiller seg i vest, der partier som spiller på folks misnøye, vokser, og der vi på den østlige fronten har sett både Polen og Ungarn gå i en tydelig nasjonalistisk retning.

Minervas prosjekt om Øst-Europa

Dette vil Macron møte gjennom å bygge det han kaller et nytt, europeisk narrativ som forstår tidsånden. Han ønsker seg en politisk storhetstid der de liberale verdiene skal feires, uten de såkalte postmoderne idealene som truer med å bryte med det gamle Europa. Macrons retorikk kan nesten minne om en slags europeisk, liberal nasjonalisme – han vil forene det gamle med det nye. I sentrum står Macron selv og Tysklands kansler Angela Merkel.

Her i Bratislava tenker man også mye på hva som skjer med Europa. Vil Brexit føre til at landene som blir igjen i EU, blir tettere integrert? Vil EU gå inn for et såkalt «to-stegs»-Europa, der en kjerne i Eurosonen integreres tettere, mens en annen kjerne, med Ungarn og Polen i spissen, blir en motvekt? Og hva da med Slovakia?

Vil velge EU og Vesten

Professor Bátora mener at Slovakia kan bli avgjørende for EUs videre utvikling nettopp fordi de har mulighet til å påvirke nabolandene.

– Slovakia hadde stor glede av Visegrad-samarbeidet på 90-tallet fordi det hjalp oss inn i varmen. Men for tiden dras vi i en retning i Europa-politikken som vi ikke ønsker.

– Hvis vi blir tvunget til å velge, velger vi EU og Vesten, mener Batóra.

Kan bli viktig for Macron

[caption id="attachment_110847" align="alignleft" width="257"] – Slovakia vil beholde plassen ved forhandlingsbordet i Brüssel, sier Tomas Strazay fra Slovak Foreign Policy Association.[/caption]

– Selv om Fico er populist, forener han på sitt vis EU og de andre Visegrad-landene, sier Tomas Strazay i Slovak Policy Association, som tilsvarer NUPI i Norge, når jeg spør hva Fico egentlig ønsker seg.

– Fico har klart kunststykket å både komme godt overens med Brüssel, ha nær kontakt med blant andre Tysklands sosialdemokratiske parti SPD, og å pleie forholdet til for eksempel Orban i Ungarn, forklarer Strazay.

– Selv om Slovakia vil ha en plass rundt forhandlingsbordet i EU, er vi opptatt av at det ikke legges kjepper i hjulene for de andre Visegrad-landene.

– Selv om Slovakia vil ha en plass rundt forhandlingsbordet i EU, er vi opptatt av at det ikke legges kjepper i hjulene for de andre Visegrad-landene, avslutter Strazay.

Den mellomposisjonen kan bli viktig. Tsjekkia ligger an til å få en ny EU-kritisk statsleder. I Wien, bare en halvtime unna Bratislava, vet vi ikke i hvilken retning Østerrikes valgvinner Sebastian Kurz vil velge. Kurz har ikke uttrykt seg negativt om EU, men har et syn på innvandring som går i retning av Visegrad-landenes strenge innvandringspolitikk.

– Slovakia vil beholde plassen ved forhandlingsbordet i Brüssel, sier Tomas Strazay fra Slovak Foreign Policy Association.
– Slovakia vil beholde plassen ved forhandlingsbordet i Brüssel, sier Tomas Strazay fra Slovak Foreign Policy Association.

Skal Macron få det samlede Europa han ønsker seg, kan lille Slovakia, strategisk plassert mellom Visegrad-landene og Østerrike, vise seg å bli en viktigere alliert enn man skulle tro.

Artikkelserien om Øst-Europa er støttet av Fritt Ord.