Mediekritikk

EU-skeptikere kan IKKE få flertall i EU-parlamentet

De konservative og sosialdemokratiske gruppene mister sitt flertall i EU-parlamentet, men liberale ALDE går frem.

Bilde: Max Pixel

Noen på desken i Aftenposten har vært litt raske. Høyrepopulister går noe frem i EU-valget. Det gir dem ikke makt.

«EU-skeptikere kan få flertall i Europaparlamentet» er tittelen på en artikkel i papirutgaven av Aftenposten i dag. Den gjentas ikke i brødteksten, så det kan dreie seg om et arbeidsuhell på desken. I nettutgave var overskriften først «Populister mot EU kan vinne flertall i årets parlamentsvalg. Nå er den «Populister mot EU kan få mer makt ….».

Spådommen i papirutgaven er helt usannsynlig, noe en av Inger Lise Hammerstrøms kilder, en briefing fra november fra Institute Jaques Delors, gjør klart:

“It is often suggested that a Eurosceptic, or even Europhobic, majority could emerge which would contribute to paralysing the Union – in numerous domains at least. Though this scenario is unlikely at this stage, other results could be equally worrying for the future of European integration.”

Høyrepopulister går frem

«EU-skeptiker» er ikke noe entydig begrep. Den EU-skeptiske eller populistiske høyresiden er i hovedsak samlet i tre grupperinger – ECR, EFDD, ENF. Delors-instituttet anslo at de vil få 160 av 705 parlamentsmedlemmer. Pollofpolls.eu oppdaterer sine prognoser løpende, og kom onsdag til 159.

Sammenlignet med dagens parlament er dette en fremgang fra 151, men den er egentlig større, siden britiske konservative og UKIP, som tilhører disse gruppene, bortfaller, og samlet antall parlamentsmedlemmer reduseres fra 751 til 705. Det er liten tvil om at høyrepopulister går frem, men de utgjør fremdeles mindre enn en firedel av parlamentet.

(Det finnes flere prognoser, men de varierer ikke veldig. For noen nye partier er det ikke klart hvilken gruppering de vil slutte seg til. Det handler om omtrent 30 plasser).

I tillegg må ungarske Fidesz (14) regnes med her, selv om de inntil videre er medlem av den konservative EPP-gruppen. Femstjernesbevegelsen har offentligjort at de vil forlate EFDD, men de må fremdeles regnes som EU-skeptikere.

Ytre venstre, samlet i GUE/NGL, der mange også kan regnes som euro-skeptiske, særlig franske La France Insoumise, ligger an til 58 mandater hos Delors, 53 hos PoP.

Maktpartiene svekkes

Delors-instituttet trekker frem at EU-parlamentet har vært dominert av den konservative gruppen EPP og den sosialdemokratiske S&D. De har i dag omkring 55 prosent av representantene, men kommer ganske sikkert til å miste dette flertallet. Prognosen er 315 hos Delors, 314 hos PoP. Utviklingen i EU-parlamentet reflekterer naturlig nok det som har skjedd i europeisk politikk de senere år, der ikke bare sosialdemokratiske, men også moderate konservative partier har gått til dels betydelig tilbake.

Disse to gruppene har vært klart EU-positive, men de er ikke alene om det. Den liberale gruppen ALDE ligger an til å gå kraftig frem, særlig dersom Macrons bevegelsen slutter seg til dem, og ligger an til 93 mandater hos Delors, 95 hos PoP. De grønne partiene ligger ifølge Pollofpolls an til 48. Både de liberale og grønne partiene er sterkt EU-vennlige. Til sammen er de neste like sterke som høyrepopulistene.

Flere plasser gir ikke makt

La oss se på overskriften i Aftenpostens nettutgave, slik den nå står. Ligger høyrepopulistene an til å få mer makt? Som vi har sett ligger de tre grupperingen an til samlet fremgang. Men det er ikke det samme som at de får makt. Hvem skal de danne flertall sammen med?

La oss se hva Delors-instituttet sier om dette. De peker på at siden de to dominerende blokkene, som har pleid å samarbeide, mister sitt flertall, erstattes et stabilt toblokk-samarbeid med en ny balanse som må inkluderer flere blokker. Men det er ikke populistene som da kommer i posisjon, men de EU-vennlige i sentrum:

“As such, the “centre” group has an important role to play (…), as do the Greens, who are expected to gain new seats and be more influential than in the past.”

Som nevnt er det tre EU-skeptiske grupperinger på høyresiden, noe som illustrerer betydelig uenighet dem i mellom. Delors-instituttet skriver:

“Also, it is not likely that these political parties will work together or form a coherent unit. All signs point to these parties having more differences than similarities.”

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.

Fra forsiden