DEBATT

Tsjekkias tidligere statsminister Andrej Babiš’ nederlag ved valget i fjor høst ble tolket som et nytt håp for liberaldemokratiske verdier i Sentral-Europa. Nå ligger Babiš an til å vinne landets presidentvalg over nyttår.
Tsjekkias tidligere statsminister Andrej Babiš’ nederlag ved valget i fjor høst ble tolket som et nytt håp for liberaldemokratiske verdier i Sentral-Europa. Nå ligger Babiš an til å vinne landets presidentvalg over nyttår.

Populisme på fremmarsj når tsjekkerne går til valgurnene

DEBATT: Tsjekkias populistiske tidligere statsminister ligger an til å vinne det kommende presidentvalget. Kanskje var det for tidlig å være optimistisk for demokratiets stilling i Sentral-Europa.

Publisert

I fjor høst valgte opposisjonspartier i Tsjekkia, til tross for politiske uenigheter, å slå seg sammen for å vinne parlamentsvalget over den populistiske statsministeren Andrej Babiš. Babiš’ nederlag ble tolket som et nytt håp for liberaldemokratiske verdier i Sentral-Europa, og det ble spekulert i hvorvidt det samme kunne skje ved valget i Ungarn våren 2022.

Det siste halvåret har imidlertid gitt begrenset grunn til optimisme. Andrej Babiš ligger an til å vinne presidentvalget i Tsjekkia på nyåret og den populistiske statsministeren Orban sitter fremdeles med makten i Ungarn.

Var det for tidlig å bli optimistisk for utviklingen i Sentral-Europa?

På overflaten kan liberale verdier se ut til å blomstre i Tsjekkia. Den tsjekkiske regjeringen har offentlig kritisert Orbans tilbakeholdenhet med hensyn til sanksjoner mot Russland, og innehar i skrivende stund presidentskap i EU. Her ønsker de å styrke demokratiske institusjoner i Europa og å håndtere migrasjonskrisen fra Ukraina.

Valgprognoser fra nyhetsorganisasjonen Politico viser likevel at populismen ulmer.

I valget i 2021 utkonkurrerte sentrum-høyre alliansen «Together» eller «SPOLU» Babiš´ parti, «Aksjonen av protesterende velgere» (ANO), med knappe 0,7%. Siden den gang har ANO hatt høyere oppslutning enn SPOLU med unntak av et par måneder; og folkets støtte til ANO ser ut til å vedvare. Hva har skjedd siden valget i 2021?

Kriger antas ofte å ha en samlende effekt. Når land presenteres for en felles trussel, som militær aggresjon fra et annet land, vil de på tross av eventuelle uenigheter ofte samles for å beskytte seg selv og hverandre. Sveriges og Finlands NATO-medlemskap illustrerer dette godt.

Med denne logikken skulle man, på bakgrunn av krigen i Ukraina, anta at oppslutningen til populistiske og EU-skeptiske partier sank. Men så synes ikke å være tilfelle.

De siste årene har vist at populistiske ledere har vunnet velgere ved å spille på høye migrasjonstall og en frykt for å tape suverenitet til mellomstatlige institusjoner. Trumps presidentskap og brexit illustrerer hvordan disse faktorene kan ha omfattende konsekvenser i land med lengre tradisjoner for liberalt demokrati enn Tsjekkia.

Under flyktningkrisen i 2015 viste flere sentraleuropeiske regjeringer tilbakeholdenhet med å ta imot flyktninger. Tsjekkia, Ungarn og Polen valgte å trosse EUs krav om å ta inn 10 000 flyktninger hver. I juli i år kunne imidlertid EU-kommisjonen melde at nesten 400 000 ukrainske flyktninger hadde ankommet Tsjekkia, noe som legger et enormt press på tsjekkiske myndigheter.

Samtidig står Tsjekkia i en krevende økonomisk situasjon, hvilket populistiske partier vet å utnytte. Tsjekkias avhengighet av russisk olje legger heller ikke til rette for optimisme for landets økonomiske utvikling.

Grobunn for liberale verdier, sa du?

En valgseier for Babiš betyr ikke nødvendigvis at populismen vil stå like sterkt i Tsjekkia som i nabolandene Polen og Ungarn. Som følge av den liberalkonservative og antipopulistiske regjeringen i Tsjekkia, vil Babiš eventuelt sitte på mindre reell makt enn det de nasjonalkonservative populistpartiene gjør i Ungarn og Polen. Her tilhører både regjeringen og presidenten det samme, populistiske partiet.

Samtidig er presidentens makt i Tsjekkia begrenset. Dette så vi ved valget i fjor, da president Miloš Zeman angivelig forsøkte å innstille Babiš som statsminister til tross for valgnederlag. Dette fikk ikke gjennomslag. Forhåpentligvis vil også presidentskapet i EU legge et økt press på den tsjekkiske regjeringen for å opprettholde sin forholdsvis EU-liberale agenda.

Likevel er en sak klar.

Fremtiden for liberale verdier i Tsjekkia er ikke opplagt.

De kommende månedene vil være kritiske for at den tsjekkiske regjeringen skal klare å vinne tilliten til velgerne, fordi et presidentvalg står for dørene.

Regjeringen må vise at de kan håndtere den stadig mer krevende økonomiske situasjonen, samt god integrering og tett samarbeid med EU for å sikre at migrasjonen ikke får varig negativ effekt for den tsjekkiske befolkningen og for landet.

Som et sentraleuropeisk land som tidligere har vært underlagt kommunistisk diktatur blir det kanskje viktigst å se hva som veier tyngst av krigens samlende effekter for Europa, eller om krigens negative økonomiske virkninger vil kunne få en splittende effekt som populister kan søke å utnytte til sin fordel.

Powered by Labrador CMS