Europas (siste) metropolis?

London er vår tids bærer av en urban europeisk kulturtradisjon. Denne tradisjonen står fare for å gå tapt dersom Storbritannias isolerer seg fra kontinentet.

Publisert Sist oppdatert

London er vår tids bærer av en urban europeisk kulturtradisjon. Denne tradisjonen står fare for å gå tapt dersom Storbritannias isolerer seg fra kontinentet.  

En gang fantes det mange av dem. Blant Europas imperier og gryende nasjonalstater fantes det bysamfunn som ikke var avhengig av stat eller keiser for å fungere, hvis eksistens baserte seg utelukkende på sin egen tiltrekningskraft. Ofte var de frihavner, og dermed magneter for alt som var av økonomisk virke i en tid da handel og sjøfart var uatskillelige størrelser. I det nasjonalismen grep om seg, var de for lommer av frihet å regne, steder dit kulturell og religiøs ensretting ikke kunne nå.

En gang var de handels- og kulturhovedsteder, i dag er byer som Odessa, Salonika (Tessaloniki) og Smyrna (Izmir) kun små prikker på kartet. Odessa var Øst-Europas New York, det russiske imperiets nest største havn og hjem til store greske, italienske, jødiske og franske diasporaer. I Smyrna satt familier av britisk, amerikansk, fransk, tysk, og dansk herkomst i store villaer på åskammen utenfor byen, mens tyrkere, grekere og armenere bemannet havnens handelsboder. Og i Tessaloniki trålet sefardiske jøder havnen, mens portugisiske kjøpmenn gjorde avtaler med sine greske og tyrkisk-talende motparter.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her