Kommentar

Europeerne mer innvandringsliberale

Hendelser som asylbølgen i 2015 kan få innvandringsfiendtlige til å stemme på høyrepopulister, men øker ikke andelen innvandringsfiendtlige.

Bilde: Gémes Sándor / SzomSzed / Wikimedia Commons

Ny forskning viser at det blir stadig færre velgere i Europa som er innvandringsfiendtlige. Høyrepopulistiske partier må mobilisere i en krympende gruppe. 

Det er en utbredt oppfatning at økende innvandringsmotstand har ført til fremgang for høyrepopulistiske partier i Europa, særlig i kjølvannet av asylbølgen høsten 2015.

I en artikkel publisert i forrige uke i The Political Quarterly, drøfter James Dennison og Andrew Geddes sammenhengen mellom denne fremgangen og holdningen til innvandring, slik den er målt i European Social Survey og Eurobarometer fra 2014 til 2018.

Bølgen på retur

De gjengir først utviklingen i meningsmålingene tilbake til 2005. Dersom vi sammenligner oppslutningen for høyrepopulistiske partier i dag med status for 5-6 år siden, er bildet langt fra entydig. I Italia, Tyskland og Sverige er trenden stigende. I noen land er den ganske flat, som Østerrike, Danmark, Frankrike, Sveits og Norge, mens i andre land er trenden fallende, som Finland, Nederland, Belgia og Storbritannia (i det siste tilfellet er dette nært knyttet til Brexit-avstemningen).

Går vi tilbake til 2005 ligger imidlertid disse partiene lavere enn i dag i alle land bortsett fra Norge og Belgia. (Jeg har tidligere skrevet om hvordan bølgen toppet seg i 2015-16 og senere har vært på retur de fleste steder).

Mer positive holdninger

Men samtidig har holdningene til innvandring blitt mer positive. Dennison og Geddes skriver:

“European Social Survey (ESS) data shows that in fourteen European countries, between 2002 and 2016, attitudes to accepting immigrants ‘from poorer countries outside of Europe’ had become more positive in ten, did not change in two, and had become more negative in a further two. Moreover, between 2014 and 2016, during the biggest spike in support for anti‐immigration parties, attitudes became more favourable in nine countries, did not change in four and only became more negative in two.”

De gjengir også data fra Eurobarometer 2014-18, der det spørres om man har negative følelser overfor innvandring fra EU-land, og fra land utenfor EU. De negative følelsene overfor EU-immigrasjon har vært klart fallende, mens denne trenden er mye svakere for innvandring som kommer utenfra, med en liten økning fra 2014 til 2015, som så forsvant igjen. For innvandring utenfor EU er det verdt å merke seg at det fremdeles er nærmere 60 prosent i EU samlet som er negative.

(Jeg har tidligere skrevet om mer positive holdninger til innvandring og innvandrere i Storbritannia, basert på British Social Attitudes Survey og i Norge basert på et sett av undersøkelser, og om det siste Eurobarometeret om innvandringsspørsmål).

Mindre utbredt, men viktigere

Det er altså ikke riktig at den økende oppslutningen om slike partier i et tiårsperspektiv skyldes mer utbredt innvandringsmotstand. Det som har endret seg er denne sakens «salience», altså hvor fremtredende den er i den politiske debatten, hvor viktig den oppfattes, slik at flere velgere lar den styre partivalget.

Forskerne finner høy korrelasjon mellom andelen som oppgir innvandring som en av de to viktigste sakene for landet og oppslutningen om høyrepopulistiske partier. Portugal, Spania og Irland mangler alle høyrepopulistiske partier av noe størrelse, og i disse landene skårer heller ikke innvandring høyt som viktig sak. (I Spania gjorde riktignok det innvandringsfiendtlige partiet Vox det bra i regionalvalget i Andalusia nylig, noe som har sammenheng med en sterk økning i flyktningstrømmen til landet).

Norge er ikke med i denne delen av undersøkelsen, men vi vet at Frp i 2017 forsterket sitt sakseierskap til innvandringsproblemstillinger, noe som trolig var en viktig grunn til at partiet bare gikk marginalt tilbake ved valget.

Som de to forskerne skriver:

“We argue that aspects of immigration in the last decade have activated pre‐existing opposition to immigration amongst a shrinking segment of the populations of western European states.”

De blir altså færre, ikke flere innvandringsfiendtlige, men en økende andel av disse stemmer på høyrepopulistiske partier. Underliggende holdninger aktiviseres av hendelser som asylbølgen i 2015. Men dette må altså ikke tolkes som at innvandringsfiendtlige holdninger er blitt mer utbredt.

I fjor skrev jeg en lang gjennomgang av forskningen på hvordan flere innvandrere i et land eller et nærmiljø påvirker oppslutningen om høyrepopulistiske partier.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden